Flørting eller vennskap?

[An-on-ym]

Jeg har nå vært i et forhold i 2 1/2 år med en fyr jeg fortsatt elsker like mye som da vi først ble sammen. Vi er begge studenter og jobber sammen som frivillige på en studentaktivitet. 

I høst begynte jeg i klasse med en gutt som fort ble en venn av meg, han ble også frivillig på stedet jeg og min samboer jobber på. I vår studiegruppe er vi tre jenter og denne ene gutten. Vi har et ganske merkelig vennskap alle fire, som ofte går på at vi terger hverandre og til tider kan vi være litt "slemme", men beklager alltid. De siste månedene har jeg begynt å mistenke at denne gutten har andre følelser for meg enn bare som venner. Mest sannsynlig er det bare noe jeg inbiller meg selv, men jeg trenger å få snakket/skrevet om det. 
 

Det hele begnte med at han sa det aldri kunne bli noe mellom oss så lange jeg og min samboer fortsatt var sammen. Både før og etter dette har han veldig ofte påpekt at han vil at min samboer skal like ham, og han tar ofte "hans lag" når vi spøker om ting. Riktig nok er han som oftest full når vi har disse samtalene. Vi blir også veldig personlig enår vi begge drikker. Jeg er den type person som helst vil hjelpe alle andre dersom jeg har mulighet, og jeg vet denne gutten trenger å snakke ut litt av og til fordi han er det samme for sin vennegjeng (som har en del alvorlige problemer). 

Omtrent to uker etter den første hendelsen så hadde han igjen drukker en del og gikk etter meg store deler av kvelden (jeg var edru). Ganske tidlig på kvelden klarte han å si feil, og endte opp med setningen "Jeg vil gjerne ligge med deg", ("ligge" skulle være ordet "henge"). Hver gang jeg snudde meg var han der. Det er igjen godt mulig at han bare synes jeg er hyggelig og vil snakke med meg, men da han kvelden etter gjorde akkurat det samme på en fest med mange av vennene mine klarte jeg ikke å la være å tenke på det. Etter dette er jeg blitt veldig forsiktig rundt ham og tenker nok litt for mye over hva han sier og hvordan han oppfører seg. 
Jeg vil ikke ødelegge vennskapet vårt bare fordi jeg gjør det rart, men samtidig vil jeg ikke gi feil signal...

[AnonymBruker]

Hei ! Mange damer og menn ser gjerne at venner er av motsatt kjønn. Jeg har vært i forhold til ei dame som var slik, hun fikk en ny kolega som var veldig interisert i henne. Det har ødelagt det fine forholde til damen min, tok de på fersken sammen en gang og det var så innmari vondt. Så råder deg til og ha litt avstand til den vennen din om du ikke ønsker å forlate sammboeren din.

 

Anonymkode: cf70e...025

[Gjest impressa]

Ut fra hvordan du beskriver det ser det virkelig ut som at han er interessert i deg. Det er mange tegn som til sammen blir overveldende. Men det er et par ting jeg gjerne vil vite mer om.

- I hva slags kontekst sa han at det aldri kunne bli noe mer. Hvordan kom dere inn på dette og hvordan forløp samtalen videre? Å spøke om forhold (eller sex) med hverandre er en veldig vanlig måte å flørte på.

- På hvilken måte blir dere personlige når dere har drukket? Hva snakker dere om?

- Er han sosial av seg og har lett for å prate med folk eller er han usikker? Hvis han er usikker kan en jo tenke seg at han "forfulgte" deg på fest fordi han føler seg trygg med deg.

- Er du/kunne du som singel vært interessert i han eller virker det som en fjern tanke? Eller noe midt i mellom? Spør fordi det ofte er vanskeligere å oppdage at motparten flørter dersom han er en man overhodet ikke finner interessant på den måten. Hvis man er interessert er det motsatt, fort gjort å overtolke.

[An-on-ym]

Vi har tideligere snakket om at han har opplevd to ganger at kjæresten til en kompis har prøvd å ligge med han enten da de var i et forhold eller rett etter at de hadde slått opp. Den ene av disse jentene hadde ringt han noen dager før og ville ha kontakt. Han uttrykte fortvilelse over at en god del av hans jentevenner på et tidspunkt har ønsket et forhold med han (Han er den type fyr som er for snill for sitt eget beste). Dette førte til at jeg sa det ikke kom til å bli et problem mellom oss, og deretter sa han at det aldri kunne blitt noe mellom oss så lenge jeg og min samboer er sammen. 

Når jeg sier vi blir personlige sikter jeg til en del følelsemessige ting. Har han blandt annet snakket en del om broren (som har prøvd å ta livet av seg), hans dårlige forhold til faren, hvor frustrerende han syns det er at jenter han gjerne vil være venner med ofte ønsker noe mer, min selvskading og tideligere selvmordstanker, de to gangene han har måttet fysisk stoppe venner fra å ta selvmord og lignende ting. 

Han er ganske sosial, og går egentlig overens med de fleste. I tillegg var desse to fester der vi begge kjent alle som der, og mange av våre felles venner var der. 

Dette er nok ikke en person jeg kunne vært interresert i om jeg var singel, nei. Vi har alt for forskjellige personligheter, og jeg føler meg ikke det minste tiltrukket til han. Jeg hadde en kompis for noen år siden der han plutselig fortalte at han likte meg, noe som endte opp med å ødelegge vennskapet. Etter det har jeg nok vært litt peranoid.