Humørsyke mennesker - hvordan takle dem?

[AnonymBruker]

Jeg har lenge lurt på hva som er problemet med humørsyke mennesker. Med humørsyke mennesker mener jeg de som lar sitt humør gå ut over andre UTEN at de andre har noen som helst skyld i at den humørsyke føler som hun/han gjør.

Et eksempel: Humørsyke Lene tar bussen til en fest. Det er stappfullt og bussen går veldig sent. Lene kommer så på festen og sier knapt hei til vertinnen eller andre på festen. Når noen prøver å snakke med henne kommer bare passiv aggressive svar tilbake. Som sagt; ingen på festen kan noe for at Lene hadde det jævlig på bussen. Likevel tar Lene ut sitt ræva humør på de andre.

Jeg lurer på hvordan dette er mulig? Jeg mener det virkelig. Ja jeg skjønner at man kan ha det jævlig. Men hvordan klarer man å ta det utover mennesker som ikke kan holdes ansvarlig for dette? Selv merker jeg at jeg blir ganske frustrert når folk oppfører seg sånn, men jeg tar på et smil og later som ingenting. Jeg er tross alt ikke 5 år lenger. 

Hvordan skal vi takle humørsyke mennesker?

Anonymkode: 1aa96...8a9

[Gjest supernova_87]

Du driter i dem. Noen ganger så er det greit å bry seg, type "hva har skjedd?" eller "er noe galt?", vise omsorg. Men hvis det er konsekvent manglende folkeskikk og normal høflighet ville jeg bare ikke latt de være en del av livet mitt. Jeg har tid til deprimerte mennesker, triste mennesker, mennesker i sorg, og mennesker som har oppriktige grunner til å være sur og lei. Men hvis noen har tenkt å forsure livet mitt hver gang det er fullt på bussen? Sorry, jeg har ikke tid til det ass. 

[AnonymBruker]

"Hvis bussen tilbake er like full er det bare bra for deg om du er full selv. Vil da ha en øl, Lene?"

Anonymkode: d34b2...4e4

[Gjest antbug]

Jeg pleier å overse dem med mindre de har en veldig god grunn for å være sinte. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lenge lurt på hva som er problemet med humørsyke mennesker. Med humørsyke mennesker mener jeg de som lar sitt humør gå ut over andre UTEN at de andre har noen som helst skyld i at den humørsyke føler som hun/han gjør.

Et eksempel: Humørsyke Lene tar bussen til en fest. Det er stappfullt og bussen går veldig sent. Lene kommer så på festen og sier knapt hei til vertinnen eller andre på festen. Når noen prøver å snakke med henne kommer bare passiv aggressive svar tilbake. Som sagt; ingen på festen kan noe for at Lene hadde det jævlig på bussen. Likevel tar Lene ut sitt ræva humør på de andre.

Jeg lurer på hvordan dette er mulig? Jeg mener det virkelig. Ja jeg skjønner at man kan ha det jævlig. Men hvordan klarer man å ta det utover mennesker som ikke kan holdes ansvarlig for dette? Selv merker jeg at jeg blir ganske frustrert når folk oppfører seg sånn, men jeg tar på et smil og later som ingenting. Jeg er tross alt ikke 5 år lenger. 

Hvordan skal vi takle humørsyke mennesker?

Anonymkode: 1aa96...8a9

Konfronter dem, eneste måten!

Stått opp på feil fot i dag?
Hva er EGENTLIG problemet? Er det noe jeg kan hjelpe deg med? Jeg ser jo at du ikke har det bra. Kom her, så skal du få en klem!

 

 

Anonymkode: 32209...206

[AnonymBruker]

Jeg har en søster som er slik. Noen ganger responderer hun negativt til absolutt alt og jeg forstår hun har en dårlig dag og ikke klarer å "slå om". 

Som regel har jeg to alternativer;

1) Identifisere meg med irritasjon. Har hun nevnt et irritasjonsmoment så får jeg henne litt "på gli" ved å nevne tilsvarende for meg selv, så får hun heller en mulighet til å "få ut" klagingen.

2) Ta avstand. Noen ganger må jeg bare trekke meg unna.

Anonymkode: 08f26...d22

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

2) Ta avstand. Noen ganger må jeg bare trekke meg unna.

Anonymkode: 08f26...d22

Synes selv dette kan være vanskelig. Jeg lar slike mennesker påvirke mitt humør uansett! Og det er jo min feil og mitt ansvar men når andre er i dårlig humør så går det liksom så dypt innpå meg. 

Anonymkode: 1aa96...8a9

[AnonymBruker]

Vet ikke, men jeg unngår dem. Har en far som er på den måten, min mor også forsåvidt. Jeg holder avstand, og svarer nesten ikke på hva de sier, ignorerer dem for det meste.

Det er så slitsomt, for de er så ustabile. Vet aldri hvor man har dem, plutselig er de sure for noe helt uforståelig. Som nå, forsøker de å presse meg til å kjøpe et ræva hus, nabohuset, som trenger 1 mill. på oppussing så de (Ikke mine ord) ikke skal bo ved siden av en jallafamilie med 14 unger. Det skal jeg kaste bort livet mitt på. Så sier jeg nei, så blir de sure, humørsyke, ekle.... Og jeg holder avstand..

Anonymkode: a313a...ad5

[AnonymBruker]

Har noen av dem i livet mitt så ser jeg an humøret og lar ikke deres dårlige humør gå utover meg. Snakker minst mulig med vedkommende til humøret er bedre.

Anonymkode: 4aa12...b9c

[Gjest Trolletrine]

Ignorere, ignorere, ignorere.