Jeg blir sett på som veldig morsom, noe man kan jobbe med?

[AnonymBruker]

Jeg er ikke så glad i å skryte av meg selv. Men jeg har en egenskap til å gjøre de fleste historier morsomme. Jeg bruker mye selvironi og kan overdrive for å få folk til å le. Det gir meg en god følelse når jeg kan få folk til gapskratte av noe som egentlig ikke er morsomt. 

Jeg begynte å tenke her en dag, kanskje jeg kunne laget meg en jobb med noe av dette? Jeg er ufør, 39 år gammel og er altså ikke i starten av livet. De som jobber som komikere feks. starter jo i ung alder. Og så har jeg alt dette kun muntlig, skjønner at jeg burde kunnet skrevet det ned. (Husker jeg var god på kåseri da jeg gikk på skolen for mange år siden, men har ikke skrevet noe for underholdningens skyld siden den tid)

Kan det nå i disse internett-tider være mulig å starte noe sånt på youtube? Hvordan skal jeg gå frem? Skal jeg starte en blogg? Jeg har ingen muligheter til å dra på kurs eller lignende. Er det mulig å kunne ha dette som en slags jobb? Jeg er veldig kreativ av natur, men liker å jobbe mot et mål. Å bare skrive ned for å ha det for meg selv blir ikke givende nok. 

Noen tips? Kanskje dette kunne vært min drøm?  

Anonymkode: d3928...cf8

[Dodge]

Eg har lest på ei lita nettavis at nokre utesteder har open mick for standup komikarar i Stavanger. Kanskje det er nokon som arrangerar dette i andre byar også.

Det har vore open mic stand up i Oslo også. Bare prøv og søk litt.

Endret 19. februar 2017 av Dodge

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Dodge skrev:

Eg har lest på ei lita nettavis at nokre utesteder har open mick for standup komikarar i Stavanger. Kanskje det er nokon som arrangerar dette i andre byar også.

Jeg bor i en bitteliten by, og tror ikke jeg hadde hatt mot nok til å starte foran kjentfolk  

Er også litt redd fordi jeg er ganske drøy og utleverende om meg selv, og jeg har to barn, på videregående og ungdomsskole.. Dette er ting jeg forteller til andre voksne, men også noen i familie. Jeg kan feks. le av en bytur som gikk virkelig galt, og hvor ille det er at byturer går galt i den alderen jeg er i. 

Anonymkode: d3928...cf8

[AnonymBruker]

Alt du trenger for å legge ut ting på youtube er et brukbart webcam og en bra mikrofon. Ville google og gjort research før du bestemte deg. Du må nok også lære deg videoredigering, det finnes mye gratis tutorials på nett for det. Mulig du må kjøpe et redigeringsprogram

Lurt å planlegge hvilket type opplegg du skulle hatt, det måtte vært en rød tråd som folk faktisk var interessert i. Du måtte ha "din greie"

Anonymkode: d5f9b...0e0

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alt du trenger for å legge ut ting på youtube er et brukbart webcam og en bra mikrofon. Ville google og gjort research før du bestemte deg. Du må nok også lære deg videoredigering, det finnes mye gratis tutorials på nett for det. Mulig du må kjøpe et redigeringsprogram

Lurt å planlegge hvilket type opplegg du skulle hatt, det måtte vært en rød tråd som folk faktisk var interessert i. Du måtte ha "din greie"

Anonymkode: d5f9b...0e0

Takk for tips! 

Min "greie" er jo helt tragisk egentlig, jeg ler av meg, dvs den typiske uføre, fattige alenemoren i midten av livet som er lei av singellivet. I tillegg er sykdommen min litt "morsom" i seg selv, så jeg kommer opp i mange merkelige situasjoner. Når jeg forteller for å fortelle, så legger jeg gjerne på slik at det blir enda mer stereotypisk alt sammen. Men igjen, det blir jo forferdelig personlig da, kanskje det jeg er mest skeptisk til. Mange av tingene vil jo single kvinner kjenne seg godt igjen i, og da spesielt alenemødre og vi som er "så gamle" at vi ikke er naturlige førstevalg lenger. 

Jeg har egentlig ikke tenkt over at det kan være potensiale til å bli noe annet enn latter blant venner og kjente, men så hørte jeg et intervju med en komiker her om dagen som nevnte hvordan han startet. Han startet når han var ung da, det er en vesentlig forskjell. 

Det er jo mindre skummelt å filme alene og så legge ut, men der vil jo alle kunne se det, inkludert mindreårige og barna mine. På en scene virker det skumlere, samtidig som det er "tryggere" ift korrekt publikum. 

Anonymkode: d3928...cf8

[AnonymBruker]

Ville prøvd meg på en amatørkveld på standup hvis jeg var deg, heller det enn å filme og legge ut. 

Var en gang på standup med en som fortalte om at han hadde liten penis og livet med det osv. Og neste gang kom han tilbake og var sånn: hei, kan dere slutte å komme opp til meg på kjøpesenter og si "er ikke du han med den lille penisen?" Når jeg er på kjøpesenter med familien? Han var veldig morsom. 

Poenget er at hvis du skal gjøre dette så må du tåle at du utleverer deg litt, og mange i standupen gjør det. Både med dårlig barndom, flaue ting i det personlige liv osv. Har gått mye på standup opp igjennom, og det er de færreste som får det til umiddelbart. Ofte er det heller noe vaklende i starten, så blir det bedre. Så ikke gi opp. 

Anonymkode: dbf45...4a0

[AnonymBruker]

Hva med å skrive morsomme tekster for andre? Om du ikke absolutt ønsker å fremføre dem selv?  Å være alenemor f.eks er det jo mange som kjenner seg igjen i. Det er vel ikke bare sykdommen og det at du er ufør som gjør deg så morsom.

Anonymkode: 7aa97...e84

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å skrive morsomme tekster for andre? Om du ikke absolutt ønsker å fremføre dem selv?  Å være alenemor f.eks er det jo mange som kjenner seg igjen i. Det er vel ikke bare sykdommen og det at du er ufør som gjør deg så morsom.

Anonymkode: 7aa97...e84

Nettopp, jeg vet ikke hvorfor, men når jeg skal fortelle om noe, om det så er en helt vanlig butikktur klarer jeg nesten alltid å få det til å bli morsomt (hvis stemningen er i kategorien "kjedelig prat"). Jeg kommer fra en familie der vi tuller veldig, vi har alltid dratt den helt ut om det har vært spøking eller harselering med oss selv. 

Det at jeg ikke vet akkurat hva som gjør det morsomt gjør det jo litt verre. Det føles litt som at når noen ler av meg, så "starter motoren" og jeg fortsetter automatisk og alt går av seg selv. 

Anonymkode: d3928...cf8

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ville prøvd meg på en amatørkveld på standup hvis jeg var deg, heller det enn å filme og legge ut. 

Var en gang på standup med en som fortalte om at han hadde liten penis og livet med det osv. Og neste gang kom han tilbake og var sånn: hei, kan dere slutte å komme opp til meg på kjøpesenter og si "er ikke du han med den lille penisen?" Når jeg er på kjøpesenter med familien? Han var veldig morsom. 

Poenget er at hvis du skal gjøre dette så må du tåle at du utleverer deg litt, og mange i standupen gjør det. Både med dårlig barndom, flaue ting i det personlige liv osv. Har gått mye på standup opp igjennom, og det er de færreste som får det til umiddelbart. Ofte er det heller noe vaklende i starten, så blir det bedre. Så ikke gi opp. 

Anonymkode: dbf45...4a0

Takk for svar! Hvordan er stemningen når noen er helt ferske? Jeg har kun vært på standup med de solide komikerne som er ganske kjente. 

Anonymkode: d3928...cf8

[AnonymBruker]

Begravelsesbyråagent?

Anonymkode: 3d471...fd4

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! Hvordan er stemningen når noen er helt ferske? Jeg har kun vært på standup med de solide komikerne som er ganske kjente. 

Anonymkode: d3928...cf8

Det er helt avhengig av personen. Verst er det med de som skjelver voldsomt og er veldig nervøs. Da er de som regel så nervøs at de ikke klarer å få fram poenget på en bra måte, eller holde mikrofonen for den saks skyld. Men dette kommer seg som regel etterhvert. Anbefaler deg å dra på slike show. Det er veldig kult, spesielt når man får noen gullkorn innimellom. 

Anonymkode: dbf45...4a0

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp, jeg vet ikke hvorfor, men når jeg skal fortelle om noe, om det så er en helt vanlig butikktur klarer jeg nesten alltid å få det til å bli morsomt (hvis stemningen er i kategorien "kjedelig prat"). Jeg kommer fra en familie der vi tuller veldig, vi har alltid dratt den helt ut om det har vært spøking eller harselering med oss selv. 

Det at jeg ikke vet akkurat hva som gjør det morsomt gjør det jo litt verre. Det føles litt som at når noen ler av meg, så "starter motoren" og jeg fortsetter automatisk og alt går av seg selv. 

Anonymkode: d3928...cf8

I en skriveprosess må du uansett lære å finjustere teksten, og jeg tror mange komikere jobber sammen om å skrive tekstene. Dermed justeres teksten litt etter litt. Å bare ta alt på flyt gjør jo at showet ikke blir det samme fra gang til gang. Men du kan improvisere litt i starten for å varme opp publikum. Det med å redigere teksten er jo også litt av utfordringen. 

Anonymkode: 7aa97...e84