Tror jeg angrer på studievalget mitt...

[AnonymBruker]

Hei, jeg er en jente på 25 år, går på universitet og studerer barnehagelærer. I fjor da jeg gikk første året, besto jeg ikke praksis i barnehage. Tok praksis derfor opp igjen nå, men har ikke bestått på midtveisvurderingen... Tenker at hvis jeg ikke består på sluttvurderinga om 3 uker, så er det kanskje ikke vits å fortsette på denne utdanninga. Jeg begynner å tro at dette kanskje ikke er noe for meg, og har derfor begynt å vurdere et annet studie.

Jeg har alltid hatt veldig sterkt ønske om å jobbe med mennesker som sliter. Og var innom sosionom studiet og syntes dette hørtes veldig interessant og spennende ut. Derfra kom jeg til klinisk sosionom, leste litt om det og syns dette høres midt i blinken ut for meg. Jeg har veldig lyst å jobbe med barne- og ungdomspsykiatri(BUP), da jeg var pasient der selv som ung, og vet hvordan det er. Ønsker å hjelpe sånn som de hjalp meg.

Noen som er klinisk sosionom som har lyst å fortelle litt om det? Burde jeg bytte studie til høsten? Er veldig usikker.. Men føler det er mer naturlig valg å ta. Jeg er såklart veldig glad i barn, så ønsker uansett å jobbe med barn og unge i fremtiden.

Anonymkode: 831ee...e92

[AnonymBruker]

Hvorvidt du er rette kandidat til å jobbe med utsatte barn og unge avhenger også av hvorfor du ikke har klart å bestå praksisen din på barnehagelærerstudiet. Hvilke tilbakemeldinger får du? Hvorfor har du ikke klart å bestå? Det å "vite hvordan det er" å være pasient/barnevernsbarn eller lignende betyr ikke nødvendigvis at du er en godt egnet yrkesutøver. Jeg har vært pasient på sykehus ved flere anledninger, men det betyr ikke at jeg tror jeg nødvendigvis ville blitt en fantastisk sykepleier eller lege, bare fordi jeg har hatt flere operasjoner og vet hvordan det kan være å være pasient, hvis du skjønner hva jeg mener.. Du må ha interesse for fagene utdanningen består av, du må kunne forstå og bruke disse, og ikke minst kan du ikke gå inn med en "jeg har vært i systemet, så jeg er perfekt til å jobbe med dette"-holdning, for den sammenhengen der er ikke nødvendigvis reell.

Jeg tenker uansett at når du ikke klarer praksisen så er vel det et godt tegn på at barnehagelærer ikke er jobben for deg, og hvis du vil jobbe med barn og unge så bør du ta med deg de tilbakemeldingene du har fått på hva som må forbedres i din praksis også når du bytter studie. Både sosialt arbeid (sosionom) og barnevernspedagogikk er jo noe du kan vurdere. Eventuelt vernepleier hvis du er interessert i psykiatri, men vernepleier er jo mer klinisk enn de to andre  

Anonymkode: 0aa07...71a

[AnonymBruker]

Hvorfor består du ikke praksis? Hvis du f.eks sliter med kommunikasjonsutfordringer i samhandling i en barnhage med friske barn, hvordan tror du da det skal gå når de du skal samhandle med ikke er friske? Har hørt mange som mener de egner seg i pykiatrien fordi de selv har slitt pyskisk, men det er ikke nødvendigvis en god kombinasjon. Har også opplevd en del slike i praksis. Mange sliter også men å skille mellom egne og andres problemer og håndteringen av dem, og tillegger pasienter sine egen tanker, forklaringer på reaksjonsmønstre og antatte vilje. 

Anonymkode: b2ed3...5cb

[AnonymBruker]

De tilbakemeldingene jeg fikk i praksis var at jeg ikke hadde nok faglig teori i dokumentene jeg leverte inn, og at jeg ikke var en god nok leder. Ellers gitt det greit med alt det andre, men uansett så tror jeg at jeg er mer interessert med unge som sliter, enn med barn generelt og å være en leder. Jeg leser veldig mye om psykiske lidelser, jeg syns det er et veldig spennende tema. Jeg kunne godt tenkt meg å hjulpet mennesker med slike problemer. Jeg sier ikke at "fordi jeg har vært gjennom det selv, så passer jeg perfekt." men jeg tenker heller at siden jeg er interessert i slikt uansett, så ønsker jeg å hjelpe.

ts

Anonymkode: 831ee...e92

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De tilbakemeldingene jeg fikk i praksis var at jeg ikke hadde nok faglig teori i dokumentene jeg leverte inn, og at jeg ikke var en god nok leder. Ellers gitt det greit med alt det andre, men uansett så tror jeg at jeg er mer interessert med unge som sliter, enn med barn generelt og å være en leder. Jeg leser veldig mye om psykiske lidelser, jeg syns det er et veldig spennende tema. Jeg kunne godt tenkt meg å hjulpet mennesker med slike problemer. Jeg sier ikke at "fordi jeg har vært gjennom det selv, så passer jeg perfekt." men jeg tenker heller at siden jeg er interessert i slikt uansett, så ønsker jeg å hjelpe.

ts

Anonymkode: 831ee...e92

Faglig sett vil en sosionom utdanning være mye tyngere. Hvis du har nok selvinnsikt til å se hvorfor oppgavene du har levert inn ikke var gode nok og jobbe med det, tror jeg at å bytte studie er en bra ide. 

Anonymkode: 09f7c...bb7

[AnonymBruker]

Jeg håper du er klar over at pensumet til sosialt arbeid er mye mer bredere og tyngre enn det er til barnehagelærere. Hvis du ikke klarte å få med nok faglig teori da du leverte inn dokumenterer på barnehagelærer kommer du til å slite på sosialt arbeid. På barnehagelærer er det bare barn i fokus, men på sosialt arbeid er det flere grupper og du skal vite alt om velferdsstaten. Det er mange etater du må kunne til punkt og prikke. 

Som sosionom er det nesten mer dokument skriving enn pasient behandling, iallefall om du skal jobbe på BUP. Du må derfor se for deg en kontorjobb, der du sitter å skriver flere sider med dokumenter i løpet av en dag. Du må være flink og glad i å skrive.

Du bør heller vurdere vernepleier, for da kan du også jobbe med barn som sliter psykisk. 

Anonymkode: 17602...1b3