Gå til innhold

Erfaringer rundt at man går fort frem?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Møter en mann som jeg traff på nettet. Han tar mye kontakt og har vist fra dag 1 at han er kjempe interessert. Jeg var litt lunken mellom date 1 og 2 og ville egentlig ikke møte han etter den første daten. Var faktisk ganske avvisende, men jeg ga det en sjans og gikk på date nr 2. Nå har han vokst litt på meg, og jeg kjenner at jeg er blitt skikkelig betatt på bare 4 uker. Det virker som om han helst skulle vært med meg 24/7, men siden vi bor 40 minutters kjøring fra hverandre, og han både jobber 100% og studerer, blir det begrenset med hva det blir tid til.

Jeg har absolutt ikke dårlig tid, så for min del ønsker jeg å ta det litt rolig, men så var det disse følelsene😅 Er det noen som har positive/negative erfaringer med at det går så fort i svingene? 

Anonymkode: 44018...31e

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det går vel ikke fort i svingene siden det begrenser seg? Slik du beskriver? 😄 

Fort i svingene er ofte like greit. Bare pass på å lytte til alarmklokkene hvis de slår inn, for de "gæærne" opererer gjerne veldig intenst i begynnelsen. 

Anonymkode: 0d4f0...bbb

  • Liker 3
Skrevet

Da jeg møtte min nåværende samboer første gang, gikk det kun én måned før vi ble sammen. Alt sammen gikk utrolig raskt, og de som stod utenfor mente alt skjedde for fort. Vi gikk fra å treffes noen ganger i uka til at han lå over hos meg 6/7 dager i uka. Det tok ikke lang tid før vi flyttet sammen og skaffet oss kjæledyr ilag. Snart skal vi flytte til en helt ny by fordi han har fått seg ny jobb. Jeg har kun gode erfaringer med dette, og jeg vet at dette er mannen jeg vil tilbringe resten av livet mitt sammen med. Men så var dette oss da. Du må ta den tiden DU trenger, og hvis du føler det går for fort sier du det til ham og snakker om det. Brems litt ned hvis du føler at det trengs. Noen trenger flere måneder på å bli kjærester, årevis på å flytte sammen og tiår på å bli gift. Det er ingen fasit på hvor fort ting skal gå. :)

Masse lykke til! 

Skrevet
53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det går vel ikke fort i svingene siden det begrenser seg? Slik du beskriver? 😄 

Fort i svingene er ofte like greit. Bare pass på å lytte til alarmklokkene hvis de slår inn, for de "gæærne" opererer gjerne veldig intenst i begynnelsen. 

Anonymkode: 0d4f0...bbb

Hvis du mener at det blir begrenset av at vi ikke ser hverandre hver dag?

Det gjør vi ikke, men vi ses ukentlig. Var mest disse følelsene hos begge jeg mente gikk litt fortere enn hva jeg hadde foretrukket 😁 Jeg har ikke inntrykk av at han er litt småcrazy heller. Tok en bakgrunnssjekk før jeg møtte han via en felles venn vi har :fnise:  Han har også vært i lengre forhold, så jeg tror han oppriktig bare er interessert.

Anonymkode: 44018...31e

  • Liker 1
Skrevet

Hvis du er komfortabel med å gå fort fram og han er komfortabel, så trener det ikke å være negativt. Bare pass på å bli kjent med hverandres dårlige sider også.

  • Liker 1
Skrevet

Har BARE negative erfaringer med å gjøre ting for fort... bli goooooodt kjent med han før du bestemmer deg for noe!

Anonymkode: e415b...20e

  • Liker 1
Skrevet

Så lenge dere ikke har tenkt å flytte sammen eller noe veldig fort så ser jeg ikke problemet. At følelser oppstår raskt tenker jeg bare er positivt, så lenge man fortsetter å bruke tid på å bli kjent før man tar alvorleige steg som å flytte sammen. Men blir faktisk ikke skikkelig kjent med hverandre før man bruker mye tid sammen.

Med han jeg var sammen med i 18 år (og gift i 12) ble vi kjærester etter et par uker, og samboere etter 6 mnd. Så det fungerte veldig greit det. Om det bare er dere to å ta hensyn til så er det bare å følge magefølelsen.

Nå tar jeg det litt mer med ro da, men må innrømme at det begynner å bli mye følelser mellom meg og han jeg har datet i 3 uker (møttes 5 ganger). Men det er jo bare deilig? Vi har god tid til å bli kjent, men nyter det som er der i mellomtiden. Nå har vi barn begge to, så bare det gjør jo at vi ikke kommer til å rushe inn i noe.

Anonymkode: a8bd9...e97

Skrevet

Jeg og samboern oppførte oss som kjærester omtrent fra første date. Vi har aldri møttes uten å sove sammen, jeg møtte venner av han andre daten, han flyttet inn hos meg etter en mnd, jeg var på ferie med han og moren hans før vi ble sammen osv. Han hadde store problemer med å sette kjæreste-merkelappen, så vi var ikke definerte før etter 4 mnd, men vi var som kjærester og samboere lenge før den tid. Det gikk veldig fint, aldri hatt det så bra i et forhold noen gang.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...