Introdusere ny mann for barna med en gang?

[AnonymBruker]

En bekjent av meg gikk gjennom samlivsbrudd for et par uker siden. Det har ligget lenge i kortene, da samlivet mellom dem to var dødt rundt et halvår før de tok det endelige steget. Men for barna deres er det de siste ukene som må ta utgangspunkt i, da dem fikk vite at mor og far ikke er kjærester lengre og at far flytter ut. På grunn av omstendigheter jeg ikke vil gå inn på er barna hos mor 100 % og far bor langt unna. Barna er under skolealder. 

For et par mnd siden kom mor i kontakt med en mann hun raskt ble betatt av. De har siden de kom i kontakt snakket hver dag, flere timer for dagen. De snakker allerede om en framtid sammen. Han gleder seg til å bli kjent med barna hennes, og hun var visst snakket om han til barna og de går visst rundt å sier at de gleder seg sånn til å møte han også. Denne fyren bor langt unna, så han og mor har møttes én helg siden de ble kjent. Mor er helt i skyene og er så forelsket at det nesten ikke skulle gått an. Er veldig glad på hennes vegne, for all del, men her kommer det som jeg reagerer på. 

Nå skal de treffes for andre gang, hvor han skal overnatte hjemme hos henne, og han skal allerede nå få treffe barna. Besøket hans var opprinnelig en tre dagers tur, men siden han er i mellom to jobber nå og venter på oppstart av ny jobb i mars, skal han nå bli værende hos mor på ubestemt tid. For meg blir det litt som at hun bare bytter ut faren deres med en ny farsfigur som skal gå rundt i huset. Jeg tenker at det er voldsomt brått? Prøvde å ta det opp forsiktig med henne, men hun avfeide det raskt med at hun bare introduserer ham som en venn for ungene. Men altså, barn merker utrolig mye. De merker når foreldrene sine ikke er lykkelige sammen f.eks til tross for hvor godt man prøver å holde en fasade foran dem. Jeg tenker at mange barn merker nok godt på mamma at dette ikke bare er en venn heller? 

Kjærlighet ved første blikk kan godt være en ekte greie, men det blir jo litt vanskelig å skille før man er blitt godt etablert om det var det det var eller om forelskelsen var så intens at det føltes ut som den store kjærligheten. Jeg tenker derfor at man uansett trår forsiktig frem når man har barn, spesielt små barn. Eller er jeg helt på bærtur, og at det kanskje er helt normalt å introdusere ny partner med en gang? Hva tenker dere? 

Anonymkode: d8ab5...23d

[AnonymBruker]

Mulig det er normalt å introdusere så fort, men bra er set ikke! Hva skjedde med barnas beste ved samlivsbrudd? 

Anonymkode: beb2c...04f

[Kattugla]

Det er ikke noe mer komplisert enn at din venninne ikke evner å sette barnas behov foran egne lyster. Slike foreldre finnes det dessverre altfor mange av. 

[Gjest GoldenLioness]

Hun burde evne å se at å bringe inn en ny mann så fort er ekstremt forvirrende for barna. De holder på å fordøye at pappa ikke bor der lenger! Og så drar hun en mann hun knapt kjenner inn i hjemmet deres som gjør dem enda mer forvirret. Hva om det ryker mellom dem og barna raskt knytter bånd med han? Det blir utrolig opprivende og jævlig for dem.

Synes dette er ekstremt egoistisk og korttenkt. 

Endret 19. februar 2017 av GoldenLioness

[emilie123]

Er helt enig med GoldenLioness. 

Dette er iallefall ikke til barnas beste.

[AnonymBruker]

Barna bør få minst ett år hvor de kan få sørge over at mamma og pappa ikke er glade i hverandre lenger og at de derfor ikke kan få bo sammen og gjøre alt mulig med begge to før de forpliktes til å i hvert fall late som om de liker mammas eller pappas nye venn eller venninne. 

Anonymkode: 203e4...31f

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eller er jeg helt på bærtur, og at det kanskje er helt normalt å introdusere ny partner med en gang?

 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: d8ab5...23d

Dette vet du jo svaret på. Ikke gjør deg dum.

Tenker at du er ute etter en herlig baksnakke- og sladreøkt. For alle del, bedre å ta det på nett enn i virkeligheten da...

Jeg skal ikke late som om jeg ikke liker litt nettsladder selv, det er ikke det. Men det irriterer meg med denne sjangeren innlegg (ja, det er flere!). Typisk er at ts forteller om andres uakseptable oppførsel, eller handlinger som bryter med alminnelige normer, ting som det er nærmest allmenn konsensus om at man ikke bør gjøre - men i stedet for å si at "dette synes jeg er helt feil", sier ts "er dette greit? bare jeg som stusser litt? er dette normalt?" Og alle VET jo i f eks dette tilfellet at "alle" mener at man ikke skal dra inn helt ferske nye kjærester framfor barna.

Du lurer VIRKELIG ikke på om dette er normalt, ts. Det er ikke derfor du skriver dette innlegget! 

Anonymkode: 08f9d...1a2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette vet du jo svaret på. Ikke gjør deg dum.

Tenker at du er ute etter en herlig baksnakke- og sladreøkt. For alle del, bedre å ta det på nett enn i virkeligheten da...

Jeg skal ikke late som om jeg ikke liker litt nettsladder selv, det er ikke det. Men det irriterer meg med denne sjangeren innlegg (ja, det er flere!). Typisk er at ts forteller om andres uakseptable oppførsel, eller handlinger som bryter med alminnelige normer, ting som det er nærmest allmenn konsensus om at man ikke bør gjøre - men i stedet for å si at "dette synes jeg er helt feil", sier ts "er dette greit? bare jeg som stusser litt? er dette normalt?" Og alle VET jo i f eks dette tilfellet at "alle" mener at man ikke skal dra inn helt ferske nye kjærester framfor barna.

Du lurer VIRKELIG ikke på om dette er normalt, ts. Det er ikke derfor du skriver dette innlegget! 

Anonymkode: 08f9d...1a2

Og hva hvis TS gjør det? Hva hvis TS faktisk bare er en person og dermed ikke vet hva som er normalen fordi TS ikke har vært oppe i denne typensituasjon før? Hold spydighetene dine for deg selv og la være å skriv noe om dette rælet er alt du har tenkt å skrive.

Anonymkode: e91ef...7c2

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og hva hvis TS gjør det? Hva hvis TS faktisk bare er en person og dermed ikke vet hva som er normalen fordi TS ikke har vært oppe i denne typensituasjon før? Hold spydighetene dine for deg selv og la være å skriv noe om dette rælet er alt du har tenkt å skrive.

Anonymkode: e91ef...7c2

Anonymkode: 08f9d...1a2

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

En bekjent av meg gikk gjennom samlivsbrudd for et par uker siden. Det har ligget lenge i kortene, da samlivet mellom dem to var dødt rundt et halvår før de tok det endelige steget. Men for barna deres er det de siste ukene som må ta utgangspunkt i, da dem fikk vite at mor og far ikke er kjærester lengre og at far flytter ut. På grunn av omstendigheter jeg ikke vil gå inn på er barna hos mor 100 % og far bor langt unna. Barna er under skolealder. 

For et par mnd siden kom mor i kontakt med en mann hun raskt ble betatt av. De har siden de kom i kontakt snakket hver dag, flere timer for dagen. De snakker allerede om en framtid sammen. Han gleder seg til å bli kjent med barna hennes, og hun var visst snakket om han til barna og de går visst rundt å sier at de gleder seg sånn til å møte han også. Denne fyren bor langt unna, så han og mor har møttes én helg siden de ble kjent. Mor er helt i skyene og er så forelsket at det nesten ikke skulle gått an. Er veldig glad på hennes vegne, for all del, men her kommer det som jeg reagerer på. 

Nå skal de treffes for andre gang, hvor han skal overnatte hjemme hos henne, og han skal allerede nå få treffe barna. Besøket hans var opprinnelig en tre dagers tur, men siden han er i mellom to jobber nå og venter på oppstart av ny jobb i mars, skal han nå bli værende hos mor på ubestemt tid. For meg blir det litt som at hun bare bytter ut faren deres med en ny farsfigur som skal gå rundt i huset. Jeg tenker at det er voldsomt brått? Prøvde å ta det opp forsiktig med henne, men hun avfeide det raskt med at hun bare introduserer ham som en venn for ungene. Men altså, barn merker utrolig mye. De merker når foreldrene sine ikke er lykkelige sammen f.eks til tross for hvor godt man prøver å holde en fasade foran dem. Jeg tenker at mange barn merker nok godt på mamma at dette ikke bare er en venn heller? 

Kjærlighet ved første blikk kan godt være en ekte greie, men det blir jo litt vanskelig å skille før man er blitt godt etablert om det var det det var eller om forelskelsen var så intens at det føltes ut som den store kjærligheten. Jeg tenker derfor at man uansett trår forsiktig frem når man har barn, spesielt små barn. Eller er jeg helt på bærtur, og at det kanskje er helt normalt å introdusere ny partner med en gang? Hva tenker dere? 

Anonymkode: d8ab5...23d

Nei nei,nei.

Det tar to år å komme over den verste gleden og beruselsen over forholdet. Klarer og vil de fortsatt leve sammen, ja da kan han introduseres. 

 

Anonymkode: bb571...253

[AnonymBruker]

Vi hadde i våres samværsavtale, at ingen av oss, skulle introdusere ny partner for barna det første året. For det første året, trenger barna til å sørge, og bli vant til den nye situasjonen. Og første gang man introduserer en ny partner, så pleier det å vare noen få timer. Ikke uker.

Og man kan aldri vite hvordan et forhold går. Nå er det 8 år siden jeg og barnefar gikk fra hverandre. Og jeg har vært i 2 seriøse forhold etter det. Og hvor jeg var helt sikker på, at dette var mannen i mitt liv, at vi en dag kom til å gifte oss, og være sammen resten av livet. Men takk og pris hadde jeg hodet på plass, og tok det langsomt. Han ene var jeg sammen med i 2,5 år, men vi bodde aldri sammen. Vi tok det med barna veldig sakte. Og det er jeg glad for, siden det ikke varte.

Anonymkode: 28043...ec4

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og hva hvis TS gjør det? Hva hvis TS faktisk bare er en person og dermed ikke vet hva som er normalen fordi TS ikke har vært oppe i denne typensituasjon før? Hold spydighetene dine for deg selv og la være å skriv noe om dette rælet er alt du har tenkt å skrive.

Anonymkode: e91ef...7c2

Dette! 

Jeg har aldri opplevd noe lignende situasjon, og aner virkelig ikke hva som er normalt eller ikke. Derfor lurer jeg. Kunne aldri falt meg inn å snakke om dette til noen jeg kjenner, er sterkt i mot baksnakking og ryktespredning og dette er en person jeg liker godt. Ingenting vondt å si om henne, det eneste jeg merker er at vi er veldig forskjellig på synspunkter angående barneoppdragelse o.l. Kjenner personlig at det byr meg veldig i mot å være en entusiastisk støtte som later som ingenting, så det har blitt til at jeg heller har trukket meg unna vedkommende. Men det føles heller ikke helt greit. Vi er i samme omgangskrets og barna våre er gode venner. 

Så dette var ikke ment som en tråd hvor jeg kan få slengt mest mulig dritt og baksnakke noen. Det var for å høre hva andre tenker om slike situasjoner, og om dette er noe som er vanlig blant andre. 

Ts

Anonymkode: d8ab5...23d

[LittleBabyBlue]

Så mor har funnet en mann på nettet? Møtt han 1 gang og nå skal han nærmest flytte inn? Man kjenner ingen etter litt fjernkontakt og ett møte. Hva om fyren er pedofil? Skal hun låse han ute av leiligheten hver gang hun drar på jobb så han ikke er alene med barna? Synes dette er svært uansvarlig av mor. Hadde seriøst tatt det opp med henne og hvis det ikke hadde trengt igjennom hadde jeg tatt det opp med far. 

Er man alene kan man være så dum og naiv man bare vil, men har man barn må man faktisk bruke hodet og sette deres ve og vel først.

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

En bekjent av meg gikk gjennom samlivsbrudd for et par uker siden. Det har ligget lenge i kortene, da samlivet mellom dem to var dødt rundt et halvår før de tok det endelige steget. Men for barna deres er det de siste ukene som må ta utgangspunkt i, da dem fikk vite at mor og far ikke er kjærester lengre og at far flytter ut. På grunn av omstendigheter jeg ikke vil gå inn på er barna hos mor 100 % og far bor langt unna. Barna er under skolealder. 

For et par mnd siden kom mor i kontakt med en mann hun raskt ble betatt av. De har siden de kom i kontakt snakket hver dag, flere timer for dagen. De snakker allerede om en framtid sammen. Han gleder seg til å bli kjent med barna hennes, og hun var visst snakket om han til barna og de går visst rundt å sier at de gleder seg sånn til å møte han også. Denne fyren bor langt unna, så han og mor har møttes én helg siden de ble kjent. Mor er helt i skyene og er så forelsket at det nesten ikke skulle gått an. Er veldig glad på hennes vegne, for all del, men her kommer det som jeg reagerer på. 

Nå skal de treffes for andre gang, hvor han skal overnatte hjemme hos henne, og han skal allerede nå få treffe barna. Besøket hans var opprinnelig en tre dagers tur, men siden han er i mellom to jobber nå og venter på oppstart av ny jobb i mars, skal han nå bli værende hos mor på ubestemt tid. For meg blir det litt som at hun bare bytter ut faren deres med en ny farsfigur som skal gå rundt i huset. Jeg tenker at det er voldsomt brått? Prøvde å ta det opp forsiktig med henne, men hun avfeide det raskt med at hun bare introduserer ham som en venn for ungene. Men altså, barn merker utrolig mye. De merker når foreldrene sine ikke er lykkelige sammen f.eks til tross for hvor godt man prøver å holde en fasade foran dem. Jeg tenker at mange barn merker nok godt på mamma at dette ikke bare er en venn heller? 

Kjærlighet ved første blikk kan godt være en ekte greie, men det blir jo litt vanskelig å skille før man er blitt godt etablert om det var det det var eller om forelskelsen var så intens at det føltes ut som den store kjærligheten. Jeg tenker derfor at man uansett trår forsiktig frem når man har barn, spesielt små barn. Eller er jeg helt på bærtur, og at det kanskje er helt normalt å introdusere ny partner med en gang? Hva tenker dere? 

Anonymkode: d8ab5...23d

Til å være en "bekjent" så må jeg si du sitter med mye detaljkunnskap. Hvorfor kamuflere seg bak å være en bekjent? Tror du man får andre svar da enn om man står opp for seg selv?

Anonymkode: 11318...f66

[AnonymBruker]

37 minutter siden, LittleBabyBlue skrev:

Så mor har funnet en mann på nettet? Møtt han 1 gang og nå skal han nærmest flytte inn? Man kjenner ingen etter litt fjernkontakt og ett møte. Hva om fyren er pedofil? Skal hun låse han ute av leiligheten hver gang hun drar på jobb så han ikke er alene med barna? Synes dette er svært uansvarlig av mor. Hadde seriøst tatt det opp med henne og hvis det ikke hadde trengt igjennom hadde jeg tatt det opp med far. 

Er man alene kan man være så dum og naiv man bare vil, men har man barn må man faktisk bruke hodet og sette deres ve og vel først.

Far er ikke i bilde lengre av omstendigheter jeg ikke går innpå. Han måtte flytte så langt unna at mor nå er 100 % alene med dem. 

Mor jobber heller ikke, så denne nye mannen vil jo ikke være alene med barna i mens hun er på jobb, men han vil jo likevel være tilstede i huset hele døgnet en stund framover. 

Prøvde en gang å ta det opp, men merket at hun ble irritert over at jeg antydet bekymring for at det kanskje var lurt å vente litt før barna ble kjent med han. Hun svarte bare at hun selvfølgelig ikke introduserer han som en kjæreste, men en venn av henne, så byttet hun samtaleemne. 

Anonymkode: d8ab5...23d

[LittleBabyBlue]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Far er ikke i bilde lengre av omstendigheter jeg ikke går innpå. Han måtte flytte så langt unna at mor nå er 100 % alene med dem. 

Mor jobber heller ikke, så denne nye mannen vil jo ikke være alene med barna i mens hun er på jobb, men han vil jo likevel være tilstede i huset hele døgnet en stund framover. 

Prøvde en gang å ta det opp, men merket at hun ble irritert over at jeg antydet bekymring for at det kanskje var lurt å vente litt før barna ble kjent med han. Hun svarte bare at hun selvfølgelig ikke introduserer han som en kjæreste, men en venn av henne, så byttet hun samtaleemne. 

Anonymkode: d8ab5...23d

Det her er himla naivt. Mammas venn som sover på mammas soverom og klår og koser med mamma så fort man snur ryggen til. Selv om hun ikke jobber så kan hun ikke overvåke samværet mellom barna g en vildt fremmed mann 24/7. 

Med mindre far er uskikket til å ha barna hadde jeg sagt ifra til han. Bedre om far får samvær hvis han er bedre egnet til å beskytte barna. Muligens trusselen alene er nok til å stagne mors kåtskap (for det er alt det er). Hadde heller ikke gitt meg med å "prøve" å ta det opp, men klart og tydelig sagt min mening om hvilken dårlig mor hun er.

[AnonymBruker]

Hva som er riktig med tanke på hvor fort man introduserer en ny partner vet jeg ikke. Men en person som jeg kun hadde møtt én gang hadde jeg ikke turt å ha på overnatting (og på ubestemt tid også, da!) om jeg så var singel!! Hun kjenner han ikke ordentlig! Over nett kan man "være en helt annen". Hva om han kun er ute etter penger? Gratis bolig (kanskje han har sagt opp boligen sin?), gratis mat (siden han er uten jobb, har han kanskje ikke penger? Ihvertfall ikke om han selv sa opp forrige stilling?) Vet hun om han faktisk HAR fått en ny jobb? Hva om hun stikker på butikken og kommer hjem til hus tømt for verdisaker? Nei, hun vet ikke, og bør heller ikke ta sjansen. Man må bli kjent face-to-face først! Og spesielt når det er barn med i bildet!

Anonymkode: 0933c...5b9

[Bergtatt]

Hadde en kvinne villet introdusert meg for barna hennes så fort og på denne måten hadde jeg løpt min vei og sendt en bekymringsmelding barnevernet. 

[Gorgonzola]

Det finnes ikke noen eksakt fasit for når og hvordan den kan gjøres. I ditt tilfelle (for det er ditt, er det ikke?) så er det bare en ting å si: Hinsides naivitet kan ikke brukes mot alenemødre som åpenbart ikke forstår barnas beste, dessverre. Men vi burde kunne gjort det, selv i verdens mest "likestilte" land. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Gorgonzola skrev:

Det finnes ikke noen eksakt fasit for når og hvordan den kan gjøres. I ditt tilfelle (for det er ditt, er det ikke?) så er det bare en ting å si: Hinsides naivitet kan ikke brukes mot alenemødre som åpenbart ikke forstår barnas beste, dessverre. Men vi burde kunne gjort det, selv i verdens mest "likestilte" land. 

Ts her. Nei, det er ikke jeg som er denne moren, hadde da ikke laget en tråd om en kritisk bekymring angående mors oppførsel ovenfor sine barn om det var meg selv. 

Anonymkode: d8ab5...23d