Lærerstudent og taushetsplikt

[AnonymBruker]

Jeg er lektorstudent og har vært på en del skoler (en ungdomskole og flere vgs). Noen skoler er bra og noen er dårlig, og vi lærerstudenter pleier å prate om det oss i mellom. Jeg lurer derfor på, hvor går grensen på hva man kan si? Det er ikke noe hemmelighet hvilken skole vi har vært på, og vi forteller jo hvilken erfaringer vi har hatt der. Er det greit å fortelle om dårlige erfaringer hvis man ikke sier navn på lærer eller elevene? Hvis jeg har observert en elev med vansker, kan jeg fortelle om det om jeg ikke sier hvilken elev, hvilken linje eller klasse? 

Etter min erfaring så er "dårlige" erfaringer også noe å lære av.

 

Anonymkode: 833a3...32c

[AnonymBruker]

Hvis du er usikker på dette, bør du snakke med lærerne på studiet ditt. Viktig problemstilling som sikkert andre lurer på også. 

Anonymkode: 26dc2...d26

[AnonymBruker]

Så lenge du er sikker på at hendelsene er nok anonymisert, tenker jeg du kan snakke om det. Vær spesielt forsiktig ved små gjennomskinnelige skoler.

Også kan du jo heller f.eks. si "en elev på mellomtrinnet", enn ei jente på 2.trinn. 

Anonymkode: 29dab...4b9

[absinthia]

Dersom du anonymiserer såpass at det er minst 6 personer utsagnet kan passe til, er det greit, lærte vi i etikk for førskolelærere. Dette er generelle etiske regler i slike yrker. 

Det kommer også an på hvor lokalkjent den du snakker til er. Hadde du vært i praksis på et lite sted og snakket om " elev på ungdomstrinnet med ADHD" ville svært mange visst hvem det var, det samme om du f,eks snakket om en elev i 8. med egen hund. Det hadde vært etisk forsvarlig å komme med slike beskrivelser om den du snakket med ikke var lokalkjent. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, absinthia skrev:

Dersom du anonymiserer såpass at det er minst 6 personer utsagnet kan passe til, er det greit, lærte vi i etikk for førskolelærere. Dette er generelle etiske regler i slike yrker. 

Det kommer også an på hvor lokalkjent den du snakker til er. Hadde du vært i praksis på et lite sted og snakket om " elev på ungdomstrinnet med ADHD" ville svært mange visst hvem det var, det samme om du f,eks snakket om en elev i 8. med egen hund. Det hadde vært etisk forsvarlig å komme med slike beskrivelser om den du snakket med ikke var lokalkjent. 

Jeg ble plassert på en skole med yrkesfag som er kjent for å være... altså jeg liker ikke si "dårlig", men det er det folk sier. Når jeg delte min erfaring med klassene jeg observerte spurte min lærer hvilken skole det var, og da jeg sa navnet på skolen sa hun "Åh... ja." Hun hadde sympati for at skolen ikke var helt det jeg forventet. 

Saken er det at jeg skal bli lærer i språk og historie, og yrkesfagelever virker ikke særlig interessert i det. Jeg hadde en veldig negativ erfaring da jeg skulle være med i engelsktimene til elever som tok hudpleie. De brukte en time på en oppgave (noen ble ikke ferdig en gang fordi de ikke gadd) som jeg gjorde på et minutt. 

Jeg hadde ikke hørt om skolen før, men andre var ikke overasket over at jeg hadde negative erfaringer der. Men jeg får litt dårlig samvittighet når jeg skal dele erfaringer, fordi jeg vil ikke si noe jeg ikke får lov til. :/ 

Anonymkode: 833a3...32c

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er lektorstudent og har vært på en del skoler (en ungdomskole og flere vgs). Noen skoler er bra og noen er dårlig, og vi lærerstudenter pleier å prate om det oss i mellom. Jeg lurer derfor på, hvor går grensen på hva man kan si? Det er ikke noe hemmelighet hvilken skole vi har vært på, og vi forteller jo hvilken erfaringer vi har hatt der. Er det greit å fortelle om dårlige erfaringer hvis man ikke sier navn på lærer eller elevene? Hvis jeg har observert en elev med vansker, kan jeg fortelle om det om jeg ikke sier hvilken elev, hvilken linje eller klasse? 

Etter min erfaring så er "dårlige" erfaringer også noe å lære av.

 

Anonymkode: 833a3...32c

Du har taushetsplikt om alt det du her dokumenterer grundig at dere har pratet om. Jeg fatter bare ikke at du ikke forstår dette selv? 

Anonymkode: b5ce5...410

[absinthia]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble plassert på en skole med yrkesfag som er kjent for å være... altså jeg liker ikke si "dårlig", men det er det folk sier. Når jeg delte min erfaring med klassene jeg observerte spurte min lærer hvilken skole det var, og da jeg sa navnet på skolen sa hun "Åh... ja." Hun hadde sympati for at skolen ikke var helt det jeg forventet. 

Saken er det at jeg skal bli lærer i språk og historie, og yrkesfagelever virker ikke særlig interessert i det. Jeg hadde en veldig negativ erfaring da jeg skulle være med i engelsktimene til elever som tok hudpleie. De brukte en time på en oppgave (noen ble ikke ferdig en gang fordi de ikke gadd) som jeg gjorde på et minutt. 

Jeg hadde ikke hørt om skolen før, men andre var ikke overasket over at jeg hadde negative erfaringer der. Men jeg får litt dårlig samvittighet når jeg skal dele erfaringer, fordi jeg vil ikke si noe jeg ikke får lov til. :/ 

Anonymkode: 833a3...32c

Så lenge du anonymiserer enkeltpersoner er det helt OK at du snakker om læreren din om dette. Da jeg var student hadde vi lov til å snakke i klassen om ting, uten at vi nevnte navn,men vi hadde taushetsplikt utenfor klassen. Husk at læreren din, har også taushetsplikt. 

Det ville vært synd om vi ikke kunne diskutere negative erfaringer, eller ting vi var uenige i, i forhold til pedagogisk praksis. Hadde blitt mindre læring. Det er meningen at man skal kunne reflektere i klassen. Kanskje er det noen som sier f.eks " Ja det hadde visst tidligere vært et problem i en klasse på skolen jeg var på, men de fikk bedrede forhold da de startet med å ...... .. ...." ..og så har du fått en ny tanke om hva som kan funke. 

Det er helt normalt å diskutere fag og samarbeid med andre lærere, så lenge man ikke utleverer enkeltpersoner unødvendig. 

I barnehagelæreres praksis, skriver man f.eks praksishistorier, der man iblant reflekterer over ting man er uenig i, negative situasjoner, i tillegg til de historiene som handler om andre ting. De er ikke " hemmelige" for læren din, selv om man kanskje besinner seg litt, da praksislærer også skal lese og reflektere litt over det du kommer med. 

 

 

Endret 18. februar 2017 av absinthia

[AnonymBruker]

Dele med andre medstudenter er til en viss grad ok, siden dere alle omfattes av samme form for taushetsplikt. Dere er i praksis for å lære, og så lenge dere ikke sitter på et kontor og baksnakker enkeltelever skal dere selvsagt kunne dele opplevelser osv. slik alle andre gjør. Det er helt normalt, og lærere deler også informasjon seg imellom på skolen ellers, som du sikkert har sett når du har vært i praksis. Selvfølgelig kan både gode og dårlige erfaringer deles, det er jo det man lærer av - hva kunne vært gjort for å heve interessen hos de elevene hvor engelsktimen ikke fungerte så bra, for eksempel, er jo noe man kan diskutere. 

Anonymkode: ff93d...8e8

[absinthia]

Her har du noe som kanskje kan hjelpe deg litt: http://www.pedlex.no/pedlex/ressurser/PP_rektor_2.ppt

[ArtyFarty]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble plassert på en skole med yrkesfag som er kjent for å være... altså jeg liker ikke si "dårlig", men det er det folk sier. Når jeg delte min erfaring med klassene jeg observerte spurte min lærer hvilken skole det var, og da jeg sa navnet på skolen sa hun "Åh... ja." Hun hadde sympati for at skolen ikke var helt det jeg forventet. 

Det var veldig uprofesjonelt av din lærer.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Saken er det at jeg skal bli lærer i språk og historie, og yrkesfagelever virker ikke særlig interessert i det. Jeg hadde en veldig negativ erfaring da jeg skulle være med i engelsktimene til elever som tok hudpleie. De brukte en time på en oppgave (noen ble ikke ferdig en gang fordi de ikke gadd) som jeg gjorde på et minutt. 

Det faller inn under din jobb som lærer å motivere og tilrettelegge for alle elever. Er de ikke interesserte - da er det din jobb å gjøre dem interesserte. Ikke vær problemfokusert, men løsningsfokusert. Du har langt mer å hente på å jobbe mot å finne løsninger, og da trenger du ikke å snakke om elevene i det hele tatt. "Hvordan få uinteresserte elever til å bli motiverte?" er hva dere bør diskutere i en slik sammenheng.

 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble plassert på en skole med yrkesfag som er kjent for å være... altså jeg liker ikke si "dårlig", men det er det folk sier. Når jeg delte min erfaring med klassene jeg observerte spurte min lærer hvilken skole det var, og da jeg sa navnet på skolen sa hun "Åh... ja." Hun hadde sympati for at skolen ikke var helt det jeg forventet. 

Saken er det at jeg skal bli lærer i språk og historie, og yrkesfagelever virker ikke særlig interessert i det. Jeg hadde en veldig negativ erfaring da jeg skulle være med i engelsktimene til elever som tok hudpleie. De brukte en time på en oppgave (noen ble ikke ferdig en gang fordi de ikke gadd) som jeg gjorde på et minutt. 

Jeg hadde ikke hørt om skolen før, men andre var ikke overasket over at jeg hadde negative erfaringer der. Men jeg får litt dårlig samvittighet når jeg skal dele erfaringer, fordi jeg vil ikke si noe jeg ikke får lov til. :/ 

Anonymkode: 833a3...32c

Og som pedagog vil det være jobben din å motivere alle elever. Og med fag som det ikke akkurat er mangel på lærere i, må du regne med at som nyutdannet vil du ende opp med de mer upopulære jobbene, som å undervise elever i hudpleie eller på TIP i engelsk. Gled deg til å få de til å lese og analysere et engelsk verk. Da skal vi få testet pedagogen i deg...

Vedr taushetsplikt, kan du diskutere det meste (anonymisere enkeltelever, så klart) innad i studiegruppa du er i. Men du kan ikke nevne noe for andre. 

Anonymkode: 7899b...bdd

[AnonymBruker]

2 timer siden, ArtyFarty skrev:

 

Det faller inn under din jobb som lærer å motivere og tilrettelegge for alle elever. Er de ikke interesserte - da er det din jobb å gjøre dem interesserte. Ikke vær problemfokusert, men løsningsfokusert. Du har langt mer å hente på å jobbe mot å finne løsninger, og da trenger du ikke å snakke om elevene i det hele tatt. "Hvordan få uinteresserte elever til å bli motiverte?" er hva dere bør diskutere i en slik sammenheng.

 

Jeg vet at jeg må finne en måte å motivere, men her var det ikke jeg som var lærer. Jeg observerte, og jeg observerte at lærer ikke var noe flink til å motivere.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Og som pedagog vil det være jobben din å motivere alle elever. Og med fag som det ikke akkurat er mangel på lærere i, må du regne med at som nyutdannet vil du ende opp med de mer upopulære jobbene, som å undervise elever i hudpleie eller på TIP i engelsk. Gled deg til å få de til å lese og analysere et engelsk verk. Da skal vi få testet pedagogen i deg...

\

Anonymkode: 7899b...bdd

Disse elevene tok VG1 Engelsk på 2 år. Jeg gikk gjennom boken og faget virket som en "light" versjon av de engelsk fagene jeg har observert før. 
Jeg kan ikke se for meg at denne klassen leser en hel bok på engelsk... eller norsk for den slags skyld. Jeg vet at det er slemt å si som lærer, og man skal jo forsøke å motivere. Kanskje hvis læreren deres hadde gjort ting annerledes? Jeg vet ikke. Han sa at elevene hans var 2er og 3er elever, og det virket ikke som han hadde store forventninger av dem selv. 
Jeg ville insistert på mer muntlig engelsk i mine timer. Elevene hans snakket bare norsk. 

Anonymkode: 833a3...32c

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har taushetsplikt om alt det du her dokumenterer grundig at dere har pratet om. Jeg fatter bare ikke at du ikke forstår dette selv? 

Anonymkode: b5ce5...410

Vi har ikke snakket om enkelt personer. Alle personer er anonyme. Men vi kan ikke skjule hvilken skole vi har vært på, det er informasjon som er tilgjengelig for alle andre studenter. 

Anonymkode: 833a3...32c

[ArtyFarty]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet at jeg må finne en måte å motivere, men her var det ikke jeg som var lærer. Jeg observerte, og jeg observerte at lærer ikke var noe flink til å motivere.

Men da bør jo det være fokuset for diskusjonen - ikke elevene.

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Disse elevene tok VG1 Engelsk på 2 år. Jeg gikk gjennom boken og faget virket som en "light" versjon av de engelsk fagene jeg har observert før. 
Jeg kan ikke se for meg at denne klassen leser en hel bok på engelsk... eller norsk for den slags skyld. Jeg vet at det er slemt å si som lærer, og man skal jo forsøke å motivere. Kanskje hvis læreren deres hadde gjort ting annerledes? Jeg vet ikke. Han sa at elevene hans var 2er og 3er elever, og det virket ikke som han hadde store forventninger av dem selv. 
Jeg ville insistert på mer muntlig engelsk i mine timer. Elevene hans snakket bare norsk. 

Anonymkode: 833a3...32c

Du har feil fokus - elevene klarer om lærer gjør jobben sin. Det handler om å finne rett bok, noe som fenger elevene. Da må lærer finne interessene, og finne noe som passer for disse. Man leser ikke Shantaram med elever som ikke interesserer seg for filosofi, og man leser ikke Twilight med gutta på TIP. Med elever på hudpleie kan man lese artikler fra Cosmopolitan, og kanskje lette bøker som Bridget Jones, eller noe fra Marian Keyes. Man trenger ikke bruke lærebok, man skreddersyr opplegg og prosjekter. Det er læringsmålene som er interessante. Synes det er for mye fokus på hva elevene ikke klarer her, heller enn hva man som lærer kan gjøre for å stimulere læringslysten.

[Strixvaria]

Hørt om FYR? Hvis ikke bør det være dagens lesestoff, TS! FYR er fantastisk, og har du yrkesretting og relevans i bakhodet når du legger opp undervisningen for yrkesfagelever vil du oppleve suksess. Sjekk http://fyr.ndla.no . Her ligger det også forslag til undervisningsopplegg, og det finnes også opplegg via Lesesenteret og Skrivesenteret som du bør sjekke ut.

Jeg bruker ikke lærebøker når jeg underviser på yrkesfag (egentlig ikke ellers heller), men bruker en del tid på å finne ut av hva elevene interesserer seg for og hva de er engasjerte i, også tilpasser jeg etter beste evne undervisningen deretter. Vi har for eksempel skrevet leserinnlegg om plombering av mopeder (og politiet får typisk gjennomgå litt der.. ) eller andre ting som opptar elevene, og mange av de som typisk kalles "2-er-kandidatene" får i mye større grad vist hva de kan når undervisningen dreies mot den virkelige verden og mot ting de faktisk ser relevansen av. Og det er jo egentlig ikke så veldig ulogisk. Det handler om å interessere seg for elevene sine, og å bruke tid på å lage gjennomtenkte opplegg hvor de faktisk har mulighet til å mestre, og hvor alle kan delta uavhengig av hvor på karakterskalaen de ligger. Elever velger ikke yrkesfag fordi de synes fellesfagene er så veldig artige, for å si det sånn, men hvor vellykket undervisningen din blir handler først og fremst om ditt syn på elevene. De merker det veldig godt hvis det kommer inn en lærer eller lærerstudent som viser med hele seg at han/hun ikke vil være der, og da blir stemningen og mulighetene dine i det klasserommet deretter. 

I en gjennomsnittlig yrkesfagklasse (spesielt TIP, bygg og anlegg, elektro) kan du regne med å finne 3-4 elever med lese- og skrivevansker i klassen. I noen tilfeller kanskje flere. Og det MÅ ha konsekvenser for hvordan du legger opp undervisningen. Det sier seg selv at elever som ikke kan lese ordentlig ikke har forutsetninger for å lese en hel bok verken på norsk eller engelsk - men hva med høytlesning (altså at DU leser for elevene)? Noveller og korte, spennende fortellinger, som diskuteres etterpå med fokus på hva elevene synes om det de fikk høre, hva de tror om temaene som taes opp osv (fokus på at alle skal kunne delta i diskusjonen)? Og for helsefag, hvis du har ren jenteklasse, hva med å bruke rosabloggere til noe? Det er garantert flere som leser disse bloggene eller ser Bloggerne på TV, og det der kan brukes i flere fag for å skape interesse og gode diskusjoner rundt alt fra sminke (f.eks. testing på dyr?, tannbleking og hvor legit det er), penger (hva tjener bloggerne penger på?, shady markedsføring ++) og kanskje psykisk helse, flyktningkrise... Alt mulig! Selv er jeg gjerne med på verkstedene og alt jeg, for å finne inspirasjon til tverrfaglige opplegg, og for å se hva de faktisk driver med på de ulike yrkesfaglige linjene. Det er jo rågøy!!! 

.. Nå er jeg selvfølgelig klar over at jeg er litt over gjennomsnittet engasjert for yrkesfagelevene og elever med lese- og skrivevansker, men jeg synes i all ærlighet at alle lærere som skal undervise på yrkesfag bør ha noenlunde samme innstilling som meg, hvis ikke har de ikke noe der å gjøre. Det å undervise på yrkesfag gir meg så mye positivt, og jeg får utfordret meg selv på helt andre måter enn jeg får når jeg underviser på studiespesialisering (det er gøy det også, for all del). Jeg lærer noe hver dag jeg også, og jeg blir kjent med elevene på et helt annet nivå når jeg går inn for å bruke interessene deres i undervisningen. Og elever som har gått gjennom hele grunnskolen og følt seg dumme, sett ned på eller som på andre måter har opplevd mye feiling i 10 sammenhengende år, de kommer faen ikke til meg for å oppleve det samme i 2 år til. Det er bare helt uaktuelt. Og jeg har en enestående mulighet til å sørge for at de 2 årene de skal ha på vgs blir fylt av mestring, gode diskusjoner og moro i mine egne fag, samtidig som de lærer det de skal. Det handler om min innstilling til elevene, og jeg ser på dem som fantastiske ungdommer som er fremtida vår - og den fremtida er lys og lovende, særlig hvis den får litt støtte på veien. 

Dagens kampopprop.. 

Endret 19. februar 2017 av Strixvaria

[Jolene]

1 time siden, Strixvaria skrev:

Hørt om FYR? Hvis ikke bør det være dagens lesestoff, TS! FYR er fantastisk, og har du yrkesretting og relevans i bakhodet når du legger opp undervisningen for yrkesfagelever vil du oppleve suksess. Sjekk http://fyr.ndla.no . Her ligger det også forslag til undervisningsopplegg, og det finnes også opplegg via Lesesenteret og Skrivesenteret som du bør sjekke ut.

Jeg bruker ikke lærebøker når jeg underviser på yrkesfag (egentlig ikke ellers heller), men bruker en del tid på å finne ut av hva elevene interesserer seg for og hva de er engasjerte i, også tilpasser jeg etter beste evne undervisningen deretter. Vi har for eksempel skrevet leserinnlegg om plombering av mopeder (og politiet får typisk gjennomgå litt der.. ) eller andre ting som opptar elevene, og mange av de som typisk kalles "2-er-kandidatene" får i mye større grad vist hva de kan når undervisningen dreies mot den virkelige verden og mot ting de faktisk ser relevansen av. Og det er jo egentlig ikke så veldig ulogisk. Det handler om å interessere seg for elevene sine, og å bruke tid på å lage gjennomtenkte opplegg hvor de faktisk har mulighet til å mestre, og hvor alle kan delta uavhengig av hvor på karakterskalaen de ligger. Elever velger ikke yrkesfag fordi de synes fellesfagene er så veldig artige, for å si det sånn, men hvor vellykket undervisningen din blir handler først og fremst om ditt syn på elevene. De merker det veldig godt hvis det kommer inn en lærer eller lærerstudent som viser med hele seg at han/hun ikke vil være der, og da blir stemningen og mulighetene dine i det klasserommet deretter. 

I en gjennomsnittlig yrkesfagklasse (spesielt TIP, bygg og anlegg, elektro) kan du regne med å finne 3-4 elever med lese- og skrivevansker i klassen. I noen tilfeller kanskje flere. Og det MÅ ha konsekvenser for hvordan du legger opp undervisningen. Det sier seg selv at elever som ikke kan lese ordentlig ikke har forutsetninger for å lese en hel bok verken på norsk eller engelsk - men hva med høytlesning (altså at DU leser for elevene)? Noveller og korte, spennende fortellinger, som diskuteres etterpå med fokus på hva elevene synes om det de fikk høre, hva de tror om temaene som taes opp osv (fokus på at alle skal kunne delta i diskusjonen)? Og for helsefag, hvis du har ren jenteklasse, hva med å bruke rosabloggere til noe? Det er garantert flere som leser disse bloggene eller ser Bloggerne på TV, og det der kan brukes i flere fag for å skape interesse og gode diskusjoner rundt alt fra sminke (f.eks. testing på dyr?, tannbleking og hvor legit det er), penger (hva tjener bloggerne penger på?, shady markedsføring ++) og kanskje psykisk helse, flyktningkrise... Alt mulig! Selv er jeg gjerne med på verkstedene og alt jeg, for å finne inspirasjon til tverrfaglige opplegg, og for å se hva de faktisk driver med på de ulike yrkesfaglige linjene. Det er jo rågøy!!! 

.. Nå er jeg selvfølgelig klar over at jeg er litt over gjennomsnittet engasjert for yrkesfagelevene og elever med lese- og skrivevansker, men jeg synes i all ærlighet at alle lærere som skal undervise på yrkesfag bør ha noenlunde samme innstilling som meg, hvis ikke har de ikke noe der å gjøre. Det å undervise på yrkesfag gir meg så mye positivt, og jeg får utfordret meg selv på helt andre måter enn jeg får når jeg underviser på studiespesialisering (det er gøy det også, for all del). Jeg lærer noe hver dag jeg også, og jeg blir kjent med elevene på et helt annet nivå når jeg går inn for å bruke interessene deres i undervisningen. Og elever som har gått gjennom hele grunnskolen og følt seg dumme, sett ned på eller som på andre måter har opplevd mye feiling i 10 sammenhengende år, de kommer faen ikke til meg for å oppleve det samme i 2 år til. Det er bare helt uaktuelt. Og jeg har en enestående mulighet til å sørge for at de 2 årene de skal ha på vgs blir fylt av mestring, gode diskusjoner og moro i mine egne fag, samtidig som de lærer det de skal. Det handler om min innstilling til elevene, og jeg ser på dem som fantastiske ungdommer som er fremtida vår - og den fremtida er lys og lovende, særlig hvis den får litt støtte på veien. 

Dagens kampopprop.. 

Må bare skyte inn at du høres ut som en fantastisk lærer!

[Strixvaria]

28 minutter siden, Jolene skrev:

Må bare skyte inn at du høres ut som en fantastisk lærer!

Tusen takk! Jeg prøver hvertfall så godt jeg kan, og bruker mye tid på både planlegging, evaluering, vurderinger av meg selv og elevarbeider osv. (med elevinkludering på så mange punkter som mulig), alt for at elevene skal ha det ålreit, oppleve mestring og at timene mine skal være et trygt og helst litt interessant sted å være hvor de opplever at de er ønsket (og at jeg gleder meg til å være sammen med dem, som jeg virkelig gjør!), og samtidig at de også helst lære noe de får bruk for (selv om vi ikke kommer helt utenom noen dikt og andre mindre relevante temaer pga. læreplanen, men da må man forsøke å gjennomføre undervisningen på elevenes premisser, så kan det bli ganske kult og vellykket - til både egen og elevers positive overraskelse). Læreryrket er nok en livsstil 

... 

[Jolene]

4 timer siden, Strixvaria skrev:

Tusen takk! Jeg prøver hvertfall så godt jeg kan, og bruker mye tid på både planlegging, evaluering, vurderinger av meg selv og elevarbeider osv. (med elevinkludering på så mange punkter som mulig), alt for at elevene skal ha det ålreit, oppleve mestring og at timene mine skal være et trygt og helst litt interessant sted å være hvor de opplever at de er ønsket (og at jeg gleder meg til å være sammen med dem, som jeg virkelig gjør!), og samtidig at de også helst lære noe de får bruk for (selv om vi ikke kommer helt utenom noen dikt og andre mindre relevante temaer pga. læreplanen, men da må man forsøke å gjennomføre undervisningen på elevenes premisser, så kan det bli ganske kult og vellykket - til både egen og elevers positive overraskelse). Læreryrket er nok en livsstil 

... 

Wow, keep goin' - du høres ut som rene superlæreren!