Er dype vennskap sjelden vare i dag?

[AnonymBruker]

Siden jeg flyttet til et nytt sted, har jeg ikke vært heldig å få venninner som en kan snakke hva som helst med. Folk er overfladiske, og ikke interesserte i nære vennskap. Dette bunner ut i at en ikke tør å åpne seg helt, da man ikke kan stole på personer som kun vil være på godfot med alle.

Har brent meg på et vennskap som jeg trodde var ekte. Venninnen min spilte et skuespill med meg, og dumpet vennskapet til fordel for de slemme(men populære).

Føler at det er ingen som matcher min personlighet og vennskapelige mål. Et vennskap er for meg noe ekte, hvor en kan være trygge på hverandre og snakke om opp og nedturer. Kort og godt ha både lette og dype samtaler. Bare være avslappet til hverandre og holde på hemmeligheter.

Mine erfaringer fra mitt nye sted, er at folk allerede har de vennene som de vil ha. Jeg kommer bare "oppå" de nye vennskapene. Og tonen er bare overfladisk. Jeg kan ikke fortelle om utfordrende ting, for da ser de skarpt på meg. Så har jeg inntrykk av at en ikke blir støttet i vanskeligheter, så jeg holder slikt hemmelig. Det er da ingen å åpne seg for. Vi gliser og er "lykkelige" hele tiden, selv om en har mistet jobben, har problemer med noen, er ensom osv. 

Nå mener ikke jeg at jeg bare er ute etter å være negativ i mine vennskap, men at det hadde vært sunnere om alle bare kunne være åpne og ærlige. Mange gjemmer seg bak smil og Cool image. 

Den personen jeg trodde skulle bli min venninne, viste seg å være noe farlig. Hun brukte god tid på meg slik at jeg åpnet meg helt for henne. Og til slutt kom hun under huden på meg, og ble frekk. Så ble hun god venn med personer som i utgangspunktet var et problem for oss. Hun gjorde det stikk motsatte ang.mitt syn og mine verdier. Hun kunne si en ting og praktisere det stikk motsatte ute. 

Når dette er sagt kan det hende at samfunnet bare er blitt slik:) Vi tenker som individualister og skal flyte på overfladiske vennskap. Det er dette "alle" vil ha, for å komme inn i et hierarki. "Alle" vil ha makt, anerkjennelse og nøkkel-vennskap. Jeg er bare en gammeldags dame med et romantisk syn på vennskap og kjærlighet. Jordnære egenskaper selger ikke nå. Man må bare være en god spiller som er dreven og slu på taktikk.

Anonymkode: 4ce31...2f3

[Gjest blåbærpike]

Jeg har erfart at så lenge man er åpen og inkluderende, så blir man behandlet åpent og inkluderende, og det gir grobunn for nære og gode vennskap. Selvsagt kan det slå feil, men det er unntaket som bekrefter regelen for min del. 

[Gjest Jessica]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden jeg flyttet til et nytt sted, har jeg ikke vært heldig å få venninner som en kan snakke hva som helst med. Folk er overfladiske, og ikke interesserte i nære vennskap. Dette bunner ut i at en ikke tør å åpne seg helt, da man ikke kan stole på personer som kun vil være på godfot med alle.

Har brent meg på et vennskap som jeg trodde var ekte. Venninnen min spilte et skuespill med meg, og dumpet vennskapet til fordel for de slemme(men populære).

Føler at det er ingen som matcher min personlighet og vennskapelige mål. Et vennskap er for meg noe ekte, hvor en kan være trygge på hverandre og snakke om opp og nedturer. Kort og godt ha både lette og dype samtaler. Bare være avslappet til hverandre og holde på hemmeligheter.

Mine erfaringer fra mitt nye sted, er at folk allerede har de vennene som de vil ha. Jeg kommer bare "oppå" de nye vennskapene. Og tonen er bare overfladisk. Jeg kan ikke fortelle om utfordrende ting, for da ser de skarpt på meg. Så har jeg inntrykk av at en ikke blir støttet i vanskeligheter, så jeg holder slikt hemmelig. Det er da ingen å åpne seg for. Vi gliser og er "lykkelige" hele tiden, selv om en har mistet jobben, har problemer med noen, er ensom osv. 

Nå mener ikke jeg at jeg bare er ute etter å være negativ i mine vennskap, men at det hadde vært sunnere om alle bare kunne være åpne og ærlige. Mange gjemmer seg bak smil og Cool image. 

Den personen jeg trodde skulle bli min venninne, viste seg å være noe farlig. Hun brukte god tid på meg slik at jeg åpnet meg helt for henne. Og til slutt kom hun under huden på meg, og ble frekk. Så ble hun god venn med personer som i utgangspunktet var et problem for oss. Hun gjorde det stikk motsatte ang.mitt syn og mine verdier. Hun kunne si en ting og praktisere det stikk motsatte ute. 

Når dette er sagt kan det hende at samfunnet bare er blitt slik:) Vi tenker som individualister og skal flyte på overfladiske vennskap. Det er dette "alle" vil ha, for å komme inn i et hierarki. "Alle" vil ha makt, anerkjennelse og nøkkel-vennskap. Jeg er bare en gammeldags dame med et romantisk syn på vennskap og kjærlighet. Jordnære egenskaper selger ikke nå. Man må bare være en god spiller som er dreven og slu på taktikk.

Anonymkode: 4ce31...2f3

Trist å lese egentlig. Enig med deg i at samfunnet har blitt litt sånn  at vi har blitt individualister og mer lukket. Hvor gammel er du da? Alder har kanskje litt å si ? De yngre er mest opptatt av venner og de eldste mens de i etableringsfasen nærmest lever kun for familien 

[SPOCA]

Ikke nødvendigvis, vi har nok ulike opplevelser. Nå skal det sies at min bestevenninne og jeg har vært venninner siden jeg var 3 år, og vårt vennskap er like sterkt nå som da var vi var små.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Jessica skrev:

Trist å lese egentlig. Enig med deg i at samfunnet har blitt litt sånn  at vi har blitt individualister og mer lukket. Hvor gammel er du da? Alder har kanskje litt å si ? De yngre er mest opptatt av venner og de eldste mens de i etableringsfasen nærmest lever kun for familien 

Jeg er 29 år, har mann og et barn. De vennskapene jeg har forsøkt å få, var hovedsakelig hos mødre med barn på samme alder.

Tror dessverre at min tidligere venninne har stått i bresjen for å ødelegge for meg. Jeg fant tonen med henne da jeg merket at hun sto utenfor. Men nå har hun bare brukt meg, og fått meg til å føle meg som en bukk som hun har hoppet over  Hun er farlig og manipulativ, innser jeg i ettertid.. 

Tror at hun kan ha ødelagt bra mye for meg nå, for egen vinnings skyld. Og jeg sitter her i natten nå, og ber til høyere makte om at hun blir avslørt en dag. At alle ser hvor uekte og dårlig hun er.. Håper virkelig at folk er smarte nok til å se dette. Jeg kan jo ikke si til noen hvordan hun er, for da blir jeg bare sett på som en bitter taper. Kanskje tjener jeg på dette i det lengste, men det krever mye tålmodighet.

Jeg snakker mye om henne nå, fordi hun har en unik evne til å få med seg folk på. Hun kan gå veldig langt for å smigre og vinne tillit. Jeg ser jo at hun har snudd utrolig mange mot meg nå. 

På grunn av at jeg var åpen og vennskapelig med henne, så har jeg satt meg selv i store problemer. Bare fordi at jeg sårt ønsket meg ei venninne.

Håper at jeg kan være til inspirasjon for dere. Mitt råd er å lytte til magefølelsen. Kutt vennskap tvert om dere føler at varselklokkene ringer. Ikke gi noen dyrekjøpte sjanser..

Anonymkode: 4ce31...2f3

[Gjest Jessica]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 29 år, har mann og et barn. De vennskapene jeg har forsøkt å få, var hovedsakelig hos mødre med barn på samme alder.

Tror dessverre at min tidligere venninne har stått i bresjen for å ødelegge for meg. Jeg fant tonen med henne da jeg merket at hun sto utenfor. Men nå har hun bare brukt meg, og fått meg til å føle meg som en bukk som hun har hoppet over  Hun er farlig og manipulativ, innser jeg i ettertid.. 

Tror at hun kan ha ødelagt bra mye for meg nå, for egen vinnings skyld. Og jeg sitter her i natten nå, og ber til høyere makte om at hun blir avslørt en dag. At alle ser hvor uekte og dårlig hun er.. Håper virkelig at folk er smarte nok til å se dette. Jeg kan jo ikke si til noen hvordan hun er, for da blir jeg bare sett på som en bitter taper. Kanskje tjener jeg på dette i det lengste, men det krever mye tålmodighet.

Jeg snakker mye om henne nå, fordi hun har en unik evne til å få med seg folk på. Hun kan gå veldig langt for å smigre og vinne tillit. Jeg ser jo at hun har snudd utrolig mange mot meg nå. 

På grunn av at jeg var åpen og vennskapelig med henne, så har jeg satt meg selv i store problemer. Bare fordi at jeg sårt ønsket meg ei venninne.

Håper at jeg kan være til inspirasjon for dere. Mitt råd er å lytte til magefølelsen. Kutt vennskap tvert om dere føler at varselklokkene ringer. Ikke gi noen dyrekjøpte sjanser..

Anonymkode: 4ce31...2f3

Herregud. Hun høres jo helt syk ut. Vær glad du er kvitt henne. Avsluttet et 20 år gammelt  vennskap for et år siden av like grunner. Er i starten  av 30 årene og med barn og mann. Føler vel at folk er så full av seg selv at de ikke har tid til å lage trygge og gode vennskap. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Jessica skrev:

Herregud. Hun høres jo helt syk ut. Vær glad du er kvitt henne. Avsluttet et 20 år gammelt  vennskap for et år siden av like grunner. Er i starten  av 30 årene og med barn og mann. Føler vel at folk er så full av seg selv at de ikke har tid til å lage trygge og gode vennskap. 

Ja, jeg er glad for at jeg har kuttet henne ut. Men tror hun føler seg som vinneren nå, da det er jeg som står igjen som taperen. 

Prøver å gå videre med livet nå, men det er ikke lett i et lite miljø. Man møter jo på hverandre, og det er direkte vondt å se hvordan hun holder på med de raske vennskapene sine. Hun er så absolutt godtatt, men jeg kan både se og høre hvor falsk hun framstår. Jeg forsøker å holde en grei tone med henne, mens jeg gradvis trekker meg unna..

Det kan se ut som at det er rom for nye vennskap nå, men jeg er preget av den forrige feilen. Vil jeg bli sviktet på nytt? Er man nødt til å ha profesjonelle vennskap i dag, hvor en er minst mulig personlig?

Anonymkode: 4ce31...2f3

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg orker ikke dype vennskap lenger, siden jeg har blitt veldig såra av det mange ganger før. 

[Gjest Jessica]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg er glad for at jeg har kuttet henne ut. Men tror hun føler seg som vinneren nå, da det er jeg som står igjen som taperen. 

Prøver å gå videre med livet nå, men det er ikke lett i et lite miljø. Man møter jo på hverandre, og det er direkte vondt å se hvordan hun holder på med de raske vennskapene sine. Hun er så absolutt godtatt, men jeg kan både se og høre hvor falsk hun framstår. Jeg forsøker å holde en grei tone med henne, mens jeg gradvis trekker meg unna..

Det kan se ut som at det er rom for nye vennskap nå, men jeg er preget av den forrige feilen. Vil jeg bli sviktet på nytt? Er man nødt til å ha profesjonelle vennskap i dag, hvor en er minst mulig personlig?

Anonymkode: 4ce31...2f3

Men ikke la dårlig erfaring med henne ta fra deg håp og mot. Den beste hevnen du kan ta er å være glad og fornøyd og bli kjent med nye. De raske vennskapene kan ta raskt slutt og da sitter du der i bedre posisjon 

[AnonymBruker]

Jeg har gode venner og vi snakker om alt, men jeg har ingen store hemmelighetsskremmerier og det har heller ikke de. Vi snakker om opp og nedturer uten av vi føler oss truet av det. Vi snakker om slikt med de fleste, fordi vi ikke er utrygge i oss selv, vi står for den vi er og hva vi opplever, våre tabber, mangler og suksesser. Hvorfor henger du egentlig med overfladiske mennesker når det finnes så utrolig mange forskjellige typer der ute? 

Anonymkode: f0716...f5f