Gå til innhold

Hvor ofte og hva krangler dere om?


Hvor ofte krangler du med kjæresten?  

  1. 1. Hvor ofte krangler du med kjæresten?

    • Aldri
      7
    • Et par-tre ganger i året
      14
    • En gang i måneden
      11
    • En gang i uka
      10
    • Flere ganger i uka
      4
    • Daglig
      2


Anbefalte innlegg

Gjest Bhsiltsk
Skrevet

Det er rett og slett mitt spørsmål. Hvor ofte krangler du med kjæresten, og hva krangler dere om?

Jeg satt og så på Dr. Phil en dag, og han hadde på besøk et par som kranglet om alt: Et håndkle på gulvet, en binders i lomma på buksa som lå til vask, hvem som hentet barna fra skolen for to uker siden, sånne ting.

Så sa han: " Er dere klar over at siden dere krangler om alt, krangler dere om ingenting? Det vil si, dere krangler ikke om viktige ting, men om ting som er uvesentlige."

Hvor mange har det sånn?

Hva er det som gjør at man ikke klarer å stanse det når det går over fra diskusjon til krangel?

Videoannonse
Annonse
Gjest Anonymous
Skrevet

Vi krangler om penger og om å føle seg urettferdig behandlet.

Dvs at det begynner som en diskusjon også har det en tendens til å utvikle seg.

Gjest Madam Felle
Skrevet

Det er ikke ofte vi krangler, men diskusjoner har vi mange av. Heldigvis krangler vi ikke om småbagateller, som klær på gulvet, knipe på midten på tannkremstuben, opp og ned med toalettsete ol.

Gjest Bhsiltsk
Skrevet

Hva mener du med urettferdig behandlet? Hvem føler det sånn?

Dette med penger, hvis det er et tema som går igjen, hvorfor er det ikke mulig å løse det?

Jeg spør ikke for å være frekk eller noe, jeg lurer faktisk på det, helt ærlig.

Gjest Anonymous
Skrevet
Hva mener du med urettferdig behandlet? Hvem føler det sånn?

Dette med penger, hvis det er et tema som går igjen, hvorfor er det ikke mulig å løse det?

Jeg spør ikke for å være frekk eller noe, jeg lurer faktisk på det, helt ærlig.

Hmmm..det blir litt vel personlig tror jeg. Men jeg kan jo si at jeg er håpløs med penger :oops:

Gjest Bhsiltsk
Skrevet

Hmmm..det blir litt vel personlig tror jeg. Men jeg kan jo si at jeg er håpløs med penger :oops:

Helt greit, Madley. :) Lov å være det ;-)

Skrevet

Har faktisk aldri kranglet med sambo.

Vi har begge et ganske avslappet forhold til det meste i livet, og har enda ikke funnet noe som er verd å hisse seg opp over. Prøver ikke å unngå konflikter, så det er ingenting som bygger seg opp innvendig heller.

Skrevet

Krangler med sambo flere ganger i uka jeg. Vi har lært oss til å ta en kamp der og da, for så å gå hvert til vårt og ikke tenke mer på det. Da snakker jeg selvfølgelig ikke om kjempe-krangler, men sånne hverdags problemer man uungåelig støter på.

Skrevet

Vi har aldri kranglet (dvs høylytt, sint diskusjon) de 5 årene vi har vært sammen. Derimot hender det vi diskuterer, det pleier å gjelde husarbeid, men det er ikke spesielt ofte da. Vi er for like til å krangle, vi er enige om det meste og er begge relativt rolige mennesker som ikke hisser seg opp så lett, så det blir liksom ingen krangel ut av det.

Gjest Bhsiltsk
Skrevet

For å svare på mitt eget spørsmål, så har heller ikke samboer og jeg kranglet i løpet av de fem årene vi har vært sammen.

Hvis jeg nevner dette for noen, kan jeg få spørsmål om ikke det er kjedelig å ikke krangle? Men jeg syns ikke det, jeg! Jeg liker ikke å krangle, og har ikke behov for noen utblåsninger. Vi er veldig like, og har selvfølgelig diskusjoner om ting og tang, vi også. Men vi hever ikke stemmen til hverandre, eller begynner å krangle selv om vi ender opp med å være uenige. Det er da like utfordrende å la være å krangle som det er å krangle, vil jeg tro?

Men det var godt å se at det var flere som finner rolige løsninger på ting, og trives med det, for i vår krets blir vi nærmest sett på som sære - siden vi ikke krangler.

Likevel er jeg svært interessert i å høre hva folk krangler om, og hvor ofte. Mulig fordi jeg ikke gjør det selv? På en måte kan jeg ikke forstå at hvis det er de samme grunnene hele veien til at kranglene oppstår, hvorfor ikke finne en løsning på det som fungerer for begge? Er virkelig noen menn/kvinner så sta og stolte at det ikke går an?

Jeg må legge til at det finnes ikke sarkasme, ironi, eller hån i noen av mine setninger i dette innlegget.

Skrevet

Vi krangla heile tida vi :ler:

Kan gå to veker der livet er en dans på roser, så to veker med evig krangling. Det verste er at det ALLTID er om bagatellar. Det er sånn at eg ikkje klarer å fortelle venninder kvifor vi kranglar og kva han er gapen med, fordi eg ikkje huskar kva det begynte med. :roll:

Det er helst i pms-periodane mine det går hardt for seg, så det er nok eg som er umulig...

Vi er forresten veldig ulike som personar. Han er materialist, ryddig og organisert og veit kva han vil med livet sitt, eg er det stikk motsatte. Men det brukar ikkje å vere sånne ting vi kranglar om.

Skrevet

Når vi krangler/diskuterer gjelder det stort sett husarbeid. Min kjære sernemlig ikke møkk og rot.

Ellers så er det ett problem at han glemmer ting, han er garantert å glemme noe hver dag. Tror den setningen jeg har hørt oftest de siste 7 årene er "oj, det glemte jeg" :ler: ler mest av det, men noen ganger får jeg nok av at han alltid må to ganger på butikken eller lover seg bort dobbelt.

Gjest Bhsiltsk
Skrevet
Når vi krangler/diskuterer gjelder det stort sett husarbeid. Min kjære sernemlig ikke møkk og rot.

Hos oss er det omvendt. Min terskel for hva som er rot er myyye lavere enn samboers. Da vi hadde bodd sammen en måneds tid fant han ut dette, tok det opp med meg, og jeg lovte å gjøre mitt beste - samtidig som at han lovte å rydde selv hvis han ikke syns jeg ryddet nok. Det fungerer for oss.

Jeg ser jo etter at han har ryddet at det blir mye finere enn når jeg gjør det, men når jeg holder på selv, syns jeg det er strøøøøkent når jeg er ferdig. :-)

Skrevet

Hos oss er det omvendt. Min terskel for hva som er rot er myyye lavere enn samboers. Da vi hadde bodd sammen en måneds tid fant han ut dette, tok det opp med meg, og jeg lovte å gjøre mitt beste - samtidig som at han lovte å rydde selv hvis han ikke syns jeg ryddet nok. Det fungerer for oss.

Jeg ser jo etter at han har ryddet at det blir mye finere enn når jeg gjør det, men når jeg holder på selv, syns jeg det er strøøøøkent når jeg er ferdig. :-)

Vi har prøvd diverse avtaler, men han glemmer de jo. *sukk* har prøvd alt fra forskjelige ansvars områder, fast dag i uka. Flyladys 15 minutter hver dag, men ingen ting funker. Har begynt å venne meg til det nå, og siden jeg for tiden er hjemme på dagtid er det litt greiere, men når jeg begynner å jobbe fullt til sommeren må vi nok finne en litt mer permanent løsning.

Skrevet

Jeg har en litt kort lunte som jeg har arvet av min mor, så min stemme kan fort heves. Min utkårede derimot er som sine brødre og sin far, ikke i stand til å føre en krangel. Han bare "låser" seg.Ser ikke på meg, er ikke med i samtalen. Svarer han, er det korte, og nektende svar, så det er vel egentlig der vi virkelig ser hvor forskjellige vi er. Men vi kommer igjennom det, både den eksplosive og den implosive :ler:

Gjest Ninakanin
Skrevet

Vi krangler mer om bagateller i eksamensperioder, når det er rotete, eller vi har lite penger.. Eller når vi er sultne og trøtte. Så det blir en del sånne tulle-krangler innimellom. Sånne som ikke behøver å oppstå, men så kommer de allikevel.

Men sånne STORE krangler har vi bare hatt en håndfull av på 3 år. Ikke det engang, sikkert bare 1-3....

Skrevet

Når den ene parten diskuterer og den andre parten ser på dette som krangel og verdens undergang, er det ikke så lett å komme til enighet og komme seg videre. Min partner får angst av uenighet, uansett om den er høylytt eller lavlytt. Da lukker han selg og nekter å diskutere videre, og da skal han flytte osv. Og når du veier ordene dine hele tiden for at det ikke skal oppfattes som krangel, så ender du med å tie i stedet.

Sånn kan det være å komme fra forskjellig familieforhold. Hans foreldre kranglet aldri og var aldri uenige, ikke rart han får sjokk når jeg plutselig er uenig med han og tar diskusjonen.

Skrevet
Vi krangler mer om bagateller i eksamensperioder, når det er rotete, eller vi har lite penger.. Eller når vi er sultne og trøtte. Så det blir en del sånne tulle-krangler innimellom. Sånne som ikke behøver å oppstå, men så kommer de allikevel.

Men sånne STORE krangler har vi bare hatt en håndfull av på 3 år. Ikke det engang, sikkert bare 1-3....

Der sa du det magiske ordet - eksamensperiode.

Jeg er et mareritt å bo sammen med i eksamensperioden. Blir psykisk ustabil. :ler:

Vi har ikke hatt mer en to - tre store krangler i løpet av forholdet vi heller.

Skrevet

Vi har vært sammen i 6,5 år, og har til nå ikke kranglet.

Ikke diskuterer vi stort heller, tror jeg kan telle diskusjonen vi har hatt på en hånd, eller to.

Ser ikke noe behov for det. For meg er krangler og diskusjoner om bagateller noe negativt. Og mange har lett for å bli såret under slike krangler/diskusjoner. Det er ikke noe for meg.

Har vi uenigheter, så finnes det andre måter å løse de på, heldigvis.

Men vi er ganske like, så vi har ikke mange uenighetene heller. Og vi får ta hverandre sånn som vi er.

(kan huske to uenigheter nå fra den siste tiden - hvilket servise vi skulle kjøpe for gavekortene vi fikk til bryllupet, og hviken farge som er finest på bil. Ellers så har vi veldig like meninger og tanger - og ikke noe av dette er til å krangle over) :wink:

Gjest Ninakanin
Skrevet
Når den ene parten diskuterer og den andre parten ser på dette som krangel og verdens undergang, er det ikke så lett å komme til enighet og komme seg videre. Min partner får angst av uenighet, uansett om den er høylytt eller lavlytt. Da lukker han selg og nekter å diskutere videre, og da skal han flytte osv. Og når du veier ordene dine hele tiden for at det ikke skal oppfattes som krangel, så ender du med å tie i stedet.

Sånn kan det være å komme fra forskjellig familieforhold. Hans foreldre kranglet aldri og var aldri uenige, ikke rart han får sjokk når jeg plutselig er uenig med han og tar diskusjonen.

Ja det er sånn som hos oss. Jeg kommer fra en "verbal" familie hvor alle blir lyttet til, og meninger blir ytret, og luften blir renset. Han kommer fra en familie hvor moren er diktator og alles meninger betyr null og niks, så krangler er bare ubehagelig og ikke konstruktive. Så når jeg krangler og forventer å få noe skreket tilbake som jeg da kan forstå og ta hensyn til, så blir han helt stille, lukker seg inne som du sier. Så det ender jo med at jeg er sinna og han ikke sier noenting. Så hvordan kan jeg vite hva jeg kan gjøre for at ting skal bli bedre da?!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...