Jeg får fnatt av min venninnes barn

[AnonymBruker]

 

Min bestevenninne er alene mor til 2barn under 10 år,  de er uforståelig og utakknemlig ovenfor sin mor og andre,  de sutrer å skriker mer eller mindre konstant for oppmerksomhet.  Og det er sånn forferdelig trasse sutre skrik, aldri innestemme.  

De er bortskjemte, med hver sin hund og hver sin hest, samt noen bur dyr som mor betaler dyre dommer for å ha i tillegg til sin egen hest,  de er utakknemlige og skal bare ri,  og all annen jobb tar mor mens de står på sidelinjen å maser!  

Jeg merker jeg blir sur av å være rundt dem, og som mor klarer man å lukke ørene litt for egen barn,  men når dette ikke er mine barn klarer jeg heller ikke stenge ute maset/hyling dems.  

Dems mor er en god mor,  hun er veldig snill,  men også streng og strukturert.  

Jeg merker jeg trekker meg unna når ungene skal bli med oss på ridetur, eller andre aktiviteter jeg og mor har planlagt uten barn,  jeg orker rett og slett ikke. 

Jeg forstår at det ikke er bare bare å være alene mor, ungene er aldri hos pappa fordi de ikke vill,  fordi pappa er strengere enn mamma,  men ikke slem streng,  bare streng,  og det liker ikke mor så da får ungene slippe om de ikke vil.  Aldri snakk om å pushe dem.  

I sommer planla jeg om min venninne en 3 dager barnefri ferie vi hadde planlagt i nesten 1 år,  1 uke før avreise bestemte ungene seg for at ferien til mor hørtes mere spennede ut en en uke ferie med pappa,  så da måtte de bli med oss.  Da sa jeg fint ifra at da blir ikke turen noe av,  så det ble ingen tur.  

Jeg skjønner at det bare er barn,  men hvordan skal jeg kunne snu situasjonen rundt for min egen del, jeg klarer ikke lukke ørene... Og jeg merker selv at lunta mi mot min venninne er vesentlig mye kortere fortiden fordi ungene alltid er der! 

Anonymkode: 02ba8...93e

[AnonymBruker]

Unge er slitsomme. Spesielt dårlig oppdratt unger. Forstår deg godt, men jeg håper du ikke dropper veninna di. Hun er sikkert dritsliten.  Så synd at hun ikke greier å speile oppdragelsen til faren, ellerihvertfall finne en balanse slik at ungene får et bra samvær med far. Håper at hun innser at hun må fikse dette for barna sin skyld.

Anonymkode: 1427f...d0c

[AnonymBruker]

Mulig du får mye pes for det du skriver her, for barn er jo barn og det må man tåle. Men jeg skjønner deg veldig godt og hadde reagert akkurat likt som deg.

Hva med om du besøker henne på kveldstid, når ungene har lagt seg? Så får dere mer venninnetid sammen uten barna?

Anonymkode: e72ce...d92