Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Min første kjærleik var intens og altoppslukene, husker jeg nesten fløy over asfalten, vi var samboere men det var for tidlig og ble for sent. Det ble slutt. 

Dette er veldig mange år siden, hadde intens kjærlighetsorg i hvertfall 2 år..så mildnet det, traff en annen og livet gikk videre.. det ble glemt, visket litt bort.

Og nå,lusket meg inn på facebooken hans, etter mange mange år. Ser på bildene og godfølelser vekkes til live igjen, pga bilder, gamle minner, ting som aldri ble noe av.

At det går an å kjenne slik tilknytning til din første kjærleik,som du vil slippe alt og bare flyte.:hjerte:Aldri har jeg elsket en mann som deg:hjerte:

Anonymkode: 10537...954

  • Liker 1
Skrevet

:hjerte:

Men har du ny kjæreste nå? :nei:Ikke greit. Hadde samboeren min skrevet dette innlegget om en annen, "aldri elsket en som deg", hadde det vært lås på døra.

Anonymkode: 309b6...e3b

  • Liker 2
Skrevet
26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

:hjerte:

Men har du ny kjæreste nå? :nei:Ikke greit. Hadde samboeren min skrevet dette innlegget om en annen, "aldri elsket en som deg", hadde det vært lås på døra.

Anonymkode: 309b6...e3b

Nei, selvfølgelig har jeg ikke ny kjæreste nå. Sniktitter på profilen til min første kjærleik og får kriblinger.:hjerte: Kanskje det ikke finnes en annen for meg.Det jeg opplevde den gangen var magisk, gikk i snøtåket og lette alene etter et hus..ble helt fortvilt når jeg ikke fant han ( bare møtt han en gang )  ( gikk alene på pub for å drikke meg full )...så fikk jeg en tlf fra en venninne, han satt hjemme hos foreldrene mine og drakk kaffe ;).......

Minner:hjerte:    lurer på om jeg skal si hei eller om fortid skal forbli fortid..

Anonymkode: 10537...954

Skrevet

Syntes det er dumt å si at man ikke kan føle spesielle ting for sin første kjærlighet selv om man finner en ny en.

Jeg var forelsket, betatt og interessert mange ganger før, men min første altoppslukende kjærlighet kom i en alder av 14-15, og varte frem til 18-19. Var hemmelig avstandsforelsket, og fullstendig knust da han flyttet når jeg var 16. Aldri har jeg elsket noen sterkere eller høyere enn ham. Ble forelsket i måten han fikk meg til å føle om meg selv. 

Nå har jeg hatter kjærester siden, som jeg har vært veldig forelsket i, og disse har betydd mer for meg enn min første når vi var sammen. Ikke tenkte jeg romantiske tanker på samme måte da jeg var sammen med disse. Men når jeg av og til støtte på han på byen, på bussen, eller på butikken så er det likevel noe helt spesielt <3 Han er min vakreste hemmelighet, og jeg tror aldri jeg vil være i stand til å elske noen så betingelsesløst igjen. Det var en fantastisk opplevelse :) Kommer aldri til å glemme han, selv om jeg kommer til å forelske meg i andre og være med de. Men nå er han bare et godt minne, og det syntes jeg man skal få lov til å ta vare på, selv om man får seg kjæreste :) Men jeg kommer naturligvis aldri til å fortelle en fremtidig kjæreste om ham.

 

  • Liker 3
Skrevet
1 minutt siden, Vackra skrev:

Syntes det er dumt å si at man ikke kan føle spesielle ting for sin første kjærlighet selv om man finner en ny en.

Jeg var forelsket, betatt og interessert mange ganger før, men min første altoppslukende kjærlighet kom i en alder av 14-15, og varte frem til 18-19. Var hemmelig avstandsforelsket, og fullstendig knust da han flyttet når jeg var 16. Aldri har jeg elsket noen sterkere eller høyere enn ham. Ble forelsket i måten han fikk meg til å føle om meg selv. 

Nå har jeg hatter kjærester siden, som jeg har vært veldig forelsket i, og disse har betydd mer for meg enn min første når vi var sammen. Ikke tenkte jeg romantiske tanker på samme måte da jeg var sammen med disse. Men når jeg av og til støtte på han på byen, på bussen, eller på butikken så er det likevel noe helt spesielt <3 Han er min vakreste hemmelighet, og jeg tror aldri jeg vil være i stand til å elske noen så betingelsesløst igjen. Det var en fantastisk opplevelse :) Kommer aldri til å glemme han, selv om jeg kommer til å forelske meg i andre og være med de. Men nå er han bare et godt minne, og det syntes jeg man skal få lov til å ta vare på, selv om man får seg kjæreste :) Men jeg kommer naturligvis aldri til å fortelle en fremtidig kjæreste om ham.

 

Forstår deg, den første er helt spesiell.:hjerte: Han er liksom en sjelsvenn, vet ikke-kanskje et usynlig bånd? føler meg lik han på uforklarende måte, veldig synd jeg traff han for ung. Han tar aldri kontakt på facebook,men jeg vet han tenker"på den første"han og. Stygt brudd,uff..kunne ønske alt hadde vært annerledes.

Anonymkode: 10537...954

Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår deg, den første er helt spesiell.:hjerte: Han er liksom en sjelsvenn, vet ikke-kanskje et usynlig bånd? føler meg lik han på uforklarende måte, veldig synd jeg traff han for ung. Han tar aldri kontakt på facebook,men jeg vet han tenker"på den første"han og. Stygt brudd,uff..kunne ønske alt hadde vært annerledes.

Anonymkode: 10537...954

<3 

  • Liker 1
Skrevet

Ta kontakt med han :) 

Satt han hjemme hos foreldrene dine når du hadde møtt han en gang? :P 

Anonymkode: 309b6...e3b

  • Liker 1
Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ta kontakt med han :) 

Satt han hjemme hos foreldrene dine når du hadde møtt han en gang? :P 

Anonymkode: 309b6...e3b

Ja:hjerte: mens jeg satt på en pub alene i byen fordi jeg ikke fant huset han bodde i ( letet i snøkav, haiket med en bil og fortalte det til han som kjørte, han sa: da er han ikke mye interessert... var helt på gråten, hahaha... så ringte venninnen min. Han ventet hjemme hos meg. :hjerte:

Anonymkode: 10537...954

Skrevet

Men ta kontakt med din første kjærleik! Sikker på at han vil sette pris på det :) 

Anonymkode: 309b6...e3b

  • Liker 1
Skrevet
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men ta kontakt med din første kjærleik! Sikker på at han vil sette pris på det :) 

Anonymkode: 309b6...e3b

Vurderer det, men samtidig så vet jeg ikke om det er så lurt og åpne tidligere dører..vil han noe så tar han kontakt.

Er i tenkeboksen:hjerte:

Anonymkode: 10537...954

Skrevet

:lillesky2:Skriv noe til han. 

Anonymkode: 96717...cb7

Skrevet

Den første kjærligheten spiser deg opp innvendig. Jeg var betatt av gutter når jeg var tidlig i tenårene, men det var da jeg traff min første kjæreste i slutten av tenårene at jeg innså hvor intenst kjærlighet kan være. Det var kjærlighet ved første blikk fra begge sider og det tok ikke mange ukene før vi kalte oss kjærester. Vi hadde et spesielt bånd, det var vi begge enige om. Han var veldig klar på at det var meg og ingen andre han ville dele resten av livet sitt med. I god tro hørte jeg på det.  

Etter noen år ble det turbulent og han valgte å gå fra meg tilslutt. Jeg satt sønderknust igjen, for dette var jo mannen jeg skulle dele resten av livet mitt med? Jeg kunne ikke forestille meg noe annet.

Innerst inne elsker jeg han ennå, men jeg må nok ta til takke med at jeg ikke betyr noe for han lengre. 

Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

:lillesky2:Skriv noe til han. 

Anonymkode: 96717...cb7

Men hva? han kan jo være uinteressert, en ærlig sak-men jeg vil samtidig ikke røpe meg.

For å si det ærlig er jeg litt "bekymret" det virker som han har det bra ( på face ) men har en tidligere god venninne som jeg mistet litt kontakt med, så på hennes face og trodde hun hadde det helt fantastisk, flotte bilder pluss pluss, men jeg mistet henne før vi fikk snakket. ( Selvmord ) jeg fikk sjokk. Nok om det, vært en evig sorg,er bare litt "engstelig" for at det skal skje noe med han.

Anonymkode: 10537...954

Skrevet
2 minutter siden, haze skrev:

Den første kjærligheten spiser deg opp innvendig. Jeg var betatt av gutter når jeg var tidlig i tenårene, men det var da jeg traff min første kjæreste i slutten av tenårene at jeg innså hvor intenst kjærlighet kan være. Det var kjærlighet ved første blikk fra begge sider og det tok ikke mange ukene før vi kalte oss kjærester. Vi hadde et spesielt bånd, det var vi begge enige om. Han var veldig klar på at det var meg og ingen andre han ville dele resten av livet sitt med. I god tro hørte jeg på det.  

Etter noen år ble det turbulent og han valgte å gå fra meg tilslutt. Jeg satt sønderknust igjen, for dette var jo mannen jeg skulle dele resten av livet mitt med? Jeg kunne ikke forestille meg noe annet.

Innerst inne elsker jeg han ennå, men jeg må nok ta til takke med at jeg ikke betyr noe for han lengre. 

Hva vet vi egentlig om det? tenk hvis han tenker det samme om deg? 

Anonymkode: 10537...954

Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva vet vi egentlig om det? tenk hvis han tenker det samme om deg? 

Anonymkode: 10537...954

Han gjør ikke det. Vi skiltes som venner. Jeg flyttet dog vekk en stund etter bruddet fordi det var alt for tøft for meg å møte på han i ulike settinger siden vi har felles venner også videre. Jeg så hvordan han gikk videre lett som bare det, rotet med nye jenter, mens jeg hang igjen og nærmest syntes synd på meg selv. Han har nevnt ved noen få anledninger at "tenk hvis du enda bodde her, man vet aldri hva som kunne vært", men føler han bare sier det for å gi meg dårlig samvittighet for at jeg flyttet. Han driter i hva jeg gjør og hvordan jeg har det. Hvis jeg nevner at jeg fremdeles er glad i han, får jeg ikke det samme tilbake. 

Annonse
Skrevet
2 minutter siden, haze skrev:

Han gjør ikke det. Vi skiltes som venner. Jeg flyttet dog vekk en stund etter bruddet fordi det var alt for tøft for meg å møte på han i ulike settinger siden vi har felles venner også videre. Jeg så hvordan han gikk videre lett som bare det, rotet med nye jenter, mens jeg hang igjen og nærmest syntes synd på meg selv. Han har nevnt ved noen få anledninger at "tenk hvis du enda bodde her, man vet aldri hva som kunne vært", men føler han bare sier det for å gi meg dårlig samvittighet for at jeg flyttet. Han driter i hva jeg gjør og hvordan jeg har det. Hvis jeg nevner at jeg fremdeles er glad i han, får jeg ikke det samme tilbake. 

Jeg flyttet også etter bruddet, det var steintøft. Hvis du ikke får det samme tilbake så er det bare å snu, lurer på hva de tenker innerst inne når de er alene om sine tanker....

Anonymkode: 10537...954

Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg flyttet også etter bruddet, det var steintøft. Hvis du ikke får det samme tilbake så er det bare å snu, lurer på hva de tenker innerst inne når de er alene om sine tanker....

Anonymkode: 10537...954

I mitt tilfelle, så er jeg interessant når ingen andre er der. Han begynte med en annen jente rett etter vårt brudd.Hun fortalte meg at han hadde følelser for henne lenge før det ble slutt mellom oss. Er det rart jeg ikke hadde tilitt til han tilslutt? De ble aldri sammen. Karmaloven er sterk. 

Skrevet
Akkurat nå, haze skrev:

I mitt tilfelle, så er jeg interessant når ingen andre er der. Han begynte med en annen jente rett etter vårt brudd.Hun fortalte meg at han hadde følelser for henne lenge før det ble slutt mellom oss. Er det rart jeg ikke hadde tilitt til han tilslutt? De ble aldri sammen. Karmaloven er sterk. 

Nei, det er ikke rart. Hans tap, regner med han er singel som min eks;)....

Anonymkode: 10537...954

Skrevet

Det er rart hvordan de plutselig kan forandre seg, var det noe form for rus inni bildet her?

Anonymkode: 10537...954

Skrevet

Til meg sa han: " Når du elsker noen slipper du dem fri "......... 

ja, det var gøy-med intens kjærlighetssorg der jeg ikke skjønte noe.:filer:

Anonymkode: 10537...954

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...