Jeg har telefon skrekk

[AnonymBruker]

Jeg hater at mobilen ringer med ukjent nr eller med nr fra offisielle brukere. Jeg tar ikke telefon.  Viss jeg finner ut at det er fra noen viktige ringer jeg opp . Da er jeg forberedt på samtalen. Men som regel tenker jeg er det viktig så legger de igjen  melding eller sender brev/er post/ sms. Er det flere som meg. Føler meg litt sær som er sånn

Anonymkode: dc1cd...5a6

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk litt verre. Hvis jeg ikke kjenner nummeret så svarer jeg ikke, hører ikke på eventuelle meldinger som blir lagt igjen, og ringer ikke tilbake uansett. Av og til sjekker jeg nummeret og funderer på hvorfor jeg ble oppringt av hvem det nå viser seg å være. Men jeg tenker at det ikke var viktig uansett. Hvordan skulle det kunne vært viktig? Det skjer ikke noe viktig i mitt liv.

Anonymkode: 230bc...f13

[Gjest Krøllebøll]

Har det som deg jeg, TS!  

Jeg liker heller ikke å snakke i mobil mens andre er til stedet, selv ikke bestille mat om noen hører på. Mobilsamtaler må jeg ta alene, ellers blir jeg stresset. 

Synes jeg er rar som er slik og jobber med det...  

[AnonymBruker]

De fleste synes ikke det er veldig gøy å prate i telefonen (dvs en eller annen form for telefonskrekk), men det eneste man kan gjøre er å ignorere disse følelsene og bare gjøre det man må.

Anonymkode: 2c42e...679

[AnonymBruker]

Er akkurat slik selv og hater også å ringe kundeservice osv.

Anonymkode: 6777a...803

[AnonymBruker]

Jeg tar aldri telefon når det er ukjente, lei av telefonselgere. 

Anonymkode: b3169...4ce

[AnonymBruker]

Jeg tar aldri telefon når det er ukjente, lei av telefonselgere. 

Anonymkode: b3169...4ce

[Prinsesse788]

Mange som har det sånn. Telefonen er alltid på lydløs, jeg svarer nesten aldri når noen ringer fordi jeg heller ringer opp når det passer meg. Tenker det er litt generasjonsbetinget også. På meg virker det som om folk over 50 svarer telefonen uansett situasjon, under middagen - i kø på matbutikken - ute på tur osv.

De er vant med at alle samtaler er viktig.

[AnonymBruker]

Og de er generelt mer vant til å snakke i tlf da de størsteparten av livet har vært nødt til det, muligheten med sms eller epost var ikke der. 

Hater å snakke i tlf og tar den veldig sjelden hvis nr er ukjent. Sjekker nr og ringer evt tilbake hvis det er noen jeg vet hvem er. 

Anonymkode: 644a4...f48

[AnonymBruker]

Telefonskrekk er ganske vanlig, så du er iallefall langt ifra alene TS.

Jeg tar aldri telefonen fra et ukjent nummer. Pleier alltid å la det ringe, også søke opp nummeret når det er ferdig. Jeg har alltid telefonen på lydløs, da en telefon som plutselig ringer gir meg skikkelig hjertebank og rett og slett en sterk fryktreaksjon. Jeg kjenner fortsatt på det når telefonen er på lydløs siden vibreringen fortsatt er på, men det er ikke like ille som hvis lyden også skulle være på.

Etter de har sluttet å ringe og jeg ikke lenger er i panikk-modus, så googler jeg nummeret det. Hvis det viser seg å være en telefonselger av noe slag legger jeg den til under en kontakt på telefonen min som heter Telefonsalg. Tror jeg også har skrudd av lyd/vibrering når den kontakten ringer også, sånn at jeg slipper å tenke på det igjen.

Er det en annen person legger jeg den til som kontakt på telefonen min sånn at hvis/når de ringer opp igjen så vet jeg hvem det er og er forberedt på å ta telefonen. Ringer de ikke opp igjen hender det jeg sender en melding. Uansett, hvis det er noe spesielt, går jeg ut ifra at de også kan sende email, brev eller en melding tilbake til meg hvis det er noe veldig viktig. Hvis ikke går jeg ut ifra at det ikke var noe viktig og fortsetter videre med livet mitt.

Venner og bekjente har jo andre måter å kontakte meg på, og alt av jobb/skole/helse-sammenheng kan fint kontakte meg via brev hvis det skulle være noe.

Har alltid vært redd for å snakke i telefonen med folk jeg ikke kjenner veldig godt. Tror det har noe med at jeg ikke kan se kroppspråket og ansiktet deres når jeg snakker med de. (Men jeg klarer likevel fint å sende en email, takket være min forkjærlighet for skriving.) Skal jeg f.eks. bestille time hos noen møter jeg opp personlig, med mindre email eller annen måte for kommunikasjon er mulig - som egne apper der man bestiller timer. Når det er sagt så klarer jeg å ringe/ta telefonen hvis det er noe veldig viktig jeg venter på (f.eks. jobbsammenheng) eller et nødstilfelle (f.eks. legevakt). Og så lenge jeg klarer det så er det vel det som er det viktigste.

Anonymkode: 9b5b6...c45

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke svarene her er representative for befolkningen, da mange her inne på kg sliter psykisk. Ingen av mine nærmeste familie eller venner sliter med dette, som jeg har fått med meg, hører de ta telefonen når vi er sammen, ringe selv, og snakker med meg når jeg ringer dem. Selv tar jeg telefonen uansett om jeg kjenner nr eller ikke. Syns det er litt spennende når jeg ikke kjenner nummeret jeg  Hva fælt kan skje liksom?!

Anonymkode: f4d90...4fd

[AnonymBruker]

Har det sånn jeg også, og det er ekstremt få personer jeg er komfortabel med å prate i telefonen med selv om det er noen jeg kjenner. Alltid lydløs, og i noen perioder går jeg til og med rundt og bruker energi på å være engstelig for at det skal ringe. Å prate i telefonen foran andre er nesten totalt uaktuelt, og tar aldri skjult nr eller nr jeg ikke kjenner til. Sjekker nummeret med en gang, og ringer opp igjen dersom det kan være viktig. 

Anonymkode: 6e038...c89

[Minlillesky]

På 16.2.2017 den 19.27, AnonymBruker skrev:

Jeg hater at mobilen ringer med ukjent nr eller med nr fra offisielle brukere. Jeg tar ikke telefon.  Viss jeg finner ut at det er fra noen viktige ringer jeg opp . Da er jeg forberedt på samtalen. Men som regel tenker jeg er det viktig så legger de igjen  melding eller sender brev/er post/ sms. Er det flere som meg. Føler meg litt sær som er sånn

Anonymkode: dc1cd...5a6

I en periode var jeg så ille at jeg ikke klarte å ringe noen, og heller ikke svare de som ringte. Har heldigvis blitt bedre. Klarer å ta viktige samtaler og ta imot viktige samtaler selv om jeg stritter litt imot. Å ringe familie, det er svært få jeg føler meg komfortabel med å prate i tlf.  Men foretrekker enten sms, eller ansikt til ansikt. telefonsvar melding hører jeg ikke på. Ukjent nr tar jeg ikke. Søker opp nr og ser hvem det er først. Alltid vært sånn. Vet det ikke er noe skummelt/farlig på andre enden av telefonen. Jeg er vel bare en av de som ikke liker å prate i telefon. Prate kan man gjøre ansikt til ansikt eller sms   Er introvert, så det kan kanskje ha litt å si..  

[Gjest GT-R]

Jeg føler meg kun komfortabel med å snakke med mine aller nærmeste som jeg har kjent i mange år på tlf. Sånn som mamma, besteforeldre og eksen min. Føler meg fortsatt ikke komfortabel med å snakke med kjæresten min i tlf for jeg har bare kjent han i 8 mnd. Veldig rart i know.

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk blitt slik. Før tenkte jeg ikke så over det, men ringer et ukjent nummer tar jeg den bare ikke. Ringer et nummer som er synlig men ikke i mine kontakter, får jeg følelsen av at det er noe alvorlig!:S

 

Anonymkode: 8775d...cdf

[Gjest chisandra]

Du er ikke alene om å ha det sånn, ts. Det var akkurat som jeg skulle skrevet det selv.