Slitsomme tulle-krangler..

[Gjest Ninakanin]

Sitter hjemme etter en koselig kveld hos ei god venninne, og jeg kjenner jeg er frustrert.

Alt var koselig, vi hadde god mat, slappet av og hadde fin stemning, spilte til og med spill. Kjæresten min er sjelden med meg og mine venner, så jeg er glad for at vi har et felles vennepar i denne venninna og kjæresten hennes.

Vel, på veien hjem fra denne kosekvelden så skjærer det seg altså, på en helt tullete måte, som så mange mange mange ganger før. Og jeg blir så sliten og oppgitt, kjenner hvordan all gleden fra hele kvelden bare suges ut av meg, hvordan jeg blir et tomt skall som stirrer ut av bussvinduet. For det var jo ikke sånn det skulle være...

Vi går ned mot bussen, og han sier at han skulle ønske han hadde bil. Så sier jeg koselig "ja jeg savner å kjøre bil med deg". Han er enig i det, og så legger jeg til et forsiktig "og så savner jeg å savne deg, og glede meg til å være med deg". I det siste har det blitt litt intenst, på grunn av eksamenslesing og dårlig økonomi.

Så sier han "jammen vi var jo sammen hele tiden før også". Da mener han før vi flyttet sammen.. Men det var jo ikke det som var poenget, hvor mye vi var sammen i uka før, men at jeg savner å savne ham.

Så det skeier helt ut i en diskusjon om hvorvidt vi var mye sammen før vi flyttet inn i leiligheten, og så tar det helt av og blir en diskusjon om at vi alltid skal diskutere!!!

Jeg er sliten av sånne dårlige stunder.. Jeg skulle jo bare si at jeg savnet å savne ham, og etter en situasjon som dette etter en så vanvittig koselig kveld gjorde bare følelsen ennå sterkere. Jeg trenger tid for meg selv, kjenner jeg!!!

Ååååååååh blir lei meg av sånn

[Samantha]

:trøste:

Uffa... Veit akkurat kordan du har det, og særlig idag!!

Hadde en major fight med kjæresten tidligare idag.

Vi kan virkelig kunsten å krangle om bagatellar altså... Hadde berre lyst til å pakke sysakene mine og stikke derifrå! *argh*

Blir du med til Thailand? Kun til våren kjem altså?

[LilleBille]

Thailand.. kan jeg også....??

[Samantha]

Ja jøss!! Bungalow for tre da eller? *ringe og bestille*

[Hunky Dory]

Skjønner akkurat hva du mener. Sånn skjer med oss og. Da føler jeg at alt det gode bare forsvinner slik som du sier... Men, vi prøver å være flinkere til å stoppe opp og forklare hva det var vi egentlig mener.. Selvom det og er slitsom, men har blitt mindre missforståelser etter det selvom de er der. Og jeg merker at gleden kommer raskerer tilbake etter å ha ryddet i missforståelsen.

[Gjest Ninakanin]

Men det er så vanvittig slitsomt å alltid måtte trekke pusten dypt inn og måtte forklare, når du er full av følelser og bare hadde lyst å få føle litt!!!

Sånn som igår, jeg prøvte jo å forklare at unnskyld, men jeg ble bare lei meg fordi jeg ville si noe koselig og så ble det krangel. Men da ble han sur og sa at det alltid var han som fikk skylden for å krangle. Så sa jeg at nei, men akkurat nå så ble det sånn. Nei, det var ikke akkurat nå, det var alltid.

Og så hev han alle busspengene sine hardt i bakken, så de føk alle veier... Så måtte han få busspenger av meg etterpå..

[Sniglå]

Kunne ønske denne smilien kunne vært litt større, for jeg må gi deg en KJEMPEKLEM:

[Hunky Dory]

Samboeren min er også en "kaster". Men så blir han da også fortere ferdig med ting Jeg er en tenker og bruker lang tid på å tenke frem og tilbake.

Mente ikke det var noe en måtte gjør i all evighet, altså forklare. Men vi begynte med det og nå er det ikke mange missforståelser ute å går. Og det er herlig :-) Men da her vi begge gått inn for at det skal bli bedre, siden vi begge syns det blir litt for tåpelig i lengden.

Han ble vel sikkert lei seg for det du sa... Og kanskje han er nervøs om du snakker i søvne

[Gjest Ninakanin]

Men jeg sa jo ingenting slemt... Han skal alltid diskutere. Og hvis jeg sier at jeg ikke hadde tenkt å diskutere nå, at det jeg sa var bare en ytring om følelser, så får jeg beskjed om at jodda, han liker å diskutere, så nå skal vi diskutere!! Og hvis jeg da er full av følelser, så er ikke det like heldig.. Og så sier jeg det, at meningen var ikke å diskutere og at jeg ikke vil det nå, og så er sirkuset i gang... For da er det jeg som alltid skal bestemme, og han som alltid får skylden, og blah blah...

ARGH!!!

[Gjest gjest1]

Hvis du har lyst til å ha mer tid for deg selv, så må du gjøre noe med det. Forstår kjæresten din litt. Jeg blir også litt irritert når folk klager over ting som jeg ikke kan gjøre noe med.

Jeg liker også å være alene av og til. Og det vet samboeren min. Han vet jeg koser meg alene hvis han besøker kamerater, og hvis jeg går en tur alene så blir han ikke såret av den grunn.

Hadde kjæresten min sagt at han savnet å savne meg...så ville jeg blitt nokså såret.

[Gjest Ninakanin]

Nei, for før vi kranglet så forsto han hva jeg mente, at det var det å gå hjemme og gjøre seg klar til å bli hentet av ham og dra å finne på noe jeg savnet, det å glede seg til at han skulle komme innom. Og han var helt mild i stemmen, og var ikke såret da i det hele tatt, var helt med på notene.

Det var da han begynnte å diskutere hvor mange ganger i uka vi var sammen før vi flyttet sammen det skeiet ut og ble kranglete.