Jeg er sosialt tilbakestående

[aghj]

Desverre er det helt sant. Etter å ha slitt med sosial fobi i noen år har jeg stivnet i et litt unnvikende mønster og jeg utstråler en energi som sier at det ikke er vits å prøve å bli kjent med meg. Og det lykkes jo. Føler meg uinteressant og som  den som aldri blir valgt. I sosiale settinger blir jeg veldig usikker og holder tilbake for JEG kan jo ikke ha noe spennende å bidra meg. Hva kan jeg gjøre for å bli bedre?? Jeg vet jo jeg ikke er mer eller mindre " feil" enn andre, men jeg tror energien min ødelegger for meg. 

[DeliciouslyMalicio]

Jeg tror alle føler denne måten. Kanskje ikke i samme sak som du gjør, men noen mennesker har et problem å snakke foran en gruppe mennesker og andre har et problem å snakke med en 1-2 venner. Det skjer med oss alle, og når du relize dette, er du ett skritt nærmere å fikse det. Ikke alt kan fikses, men du må begynne i det små ved å snakke med noen som du kan stole på.

Snakk med den personen i en gol sted, men bare fokusere på den enkelte. Hvis du blir redd, vent, ta et dypt pust og fortelle deg selv at du kan gjøre dette. Vi alle blir nervøs, men over tid, snakke med noen hvem du kan stole. Deretter du kan bedre å administrere over tid. Når du kan gjøre dette. Din venn kan bringe en annen venn inn i samtalen. Gjør dette til du føler deg komfortabel.

[AnonymBruker]

Velkommen i klubben. 

Anonymkode: 9cbf4...196

[AnonymBruker]

Er der jeg også, kjenner meg godt igjen. Tenker at ingen kan ha interesse av å høre hva jeg vil si, eller jeg kommer rett og slett ikke på noe som helst å fortelle. Og i alle fall ikke i settinger der det er flere samlet. Da blir jeg taus og sitter der som en stum idiot. Later som om jeg må på do, sender en tekstmelding eller ett eller annet for å ikke se så ensom og teit ut.

Anonymkode: 62d37...bef

[fullførsetningen]

Jeg er sosialt tilbakestående innimellom. Det er avhengig av flere forskjellige faktorer. F.eks:

- hvilken gruppe jeg er i/hvem jeg er sammen med

- størrelse på gruppen

- dagsform. Om jeg er trøtt og sliten eller uthvilt og i godt humør.

Og muligens en del andre ting som jeg ikke vet om eller kommer på.

[fuglekvitter__]

1 time siden, fullførsetningen skrev:

Jeg er sosialt tilbakestående innimellom. Det er avhengig av flere forskjellige faktorer. F.eks:

- hvilken gruppe jeg er i/hvem jeg er sammen med

- størrelse på gruppen

- dagsform. Om jeg er trøtt og sliten eller uthvilt og i godt humør.

Og muligens en del andre ting som jeg ikke vet om eller kommer på.

Er dette preferanser på hvordan folk skal oppføre seg i mot deg slik at du ikke sitter og kritiserer fremmede? Må man tilpasse seg alt dette slik at du ikke blir i dårlig humør, eller? 

[AnonymBruker]

1 time siden, fuglekvitter__ skrev:

Er dette preferanser på hvordan folk skal oppføre seg i mot deg slik at du ikke sitter og kritiserer fremmede? Må man tilpasse seg alt dette slik at du ikke blir i dårlig humør, eller? 

What? Skjønner ikke fuglekvitteret ditt. Hvor fikk du det fra at andre må tilpasse seg henne? Det du skriver gir ingen mening. 

Anonymkode: 62d37...bef

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

What? Skjønner ikke fuglekvitteret ditt. Hvor fikk du det fra at andre må tilpasse seg henne? Det du skriver gir ingen mening. 

Anonymkode: 62d37...bef

Det gjør sjelden det fra den kanten...

Anonymkode: 23dcf...032

[fullførsetningen]

3 timer siden, fuglekvitter__ skrev:

Er dette preferanser på hvordan folk skal oppføre seg i mot deg slik at du ikke sitter og kritiserer fremmede? Må man tilpasse seg alt dette slik at du ikke blir i dårlig humør, eller? 

Jeg forstår ikke hva du mener... Det jeg listet opp er ikke preferanser, men mer ting som kan påvirke hvordan jeg føler meg, som i sin tur påvirker hvordan jeg samhandler med, eller oppfattes av, andre mennesker.

Jeg har ikke for vane å sitte å kritisere noen.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal svare på siste setning. Jeg blir vanligvis ikke i dårlig humør av å være sosial, med mindre noen oppfører seg ufint eller starter en krangel.

[Kml-]

Jeg var veldig sjenert som 16-åring, men ikke direkte sosialt tilbakestående. Nå er jeg veldig selvsikker (på det sosiale plan) og er en "sommerfugl". For å komme dit har jeg bare gått inn i situasjoner som ofte er litt ukomfertable, det er sånn du lærer og vokser til neste gang. Slik at når du gjør det samme igjen, vil  det kanskje bli litt lettere. En annen ting du kan gjøre er jo f.eks å lære av en person som har gode sosiale anntenner. Jeg har lært masse av min far f.eks. Har du noen i familien/venner du kunne åpnet deg opp for og bedt om hjelp? Føler med deg. Må være slitsomt med en sånn hindring i hverdagen, ettersom vi er i sosiale settinger stort sett hver dag. Håper det løser seg for deg

[AnonymBruker]

På 15.2.2017 den 23.58, DeliciouslyMalicio skrev:

Jeg tror alle føler denne måten.

Snakk for deg selv, jeg er ganske spennende å snakke med

Anonymkode: 5da0b...857

[Elaine Marley]

Samme her. Har slitt med sosial fobi i årevis og det preger meg ganske mye når jeg skal snakke med andre. Prøver og håper at jeg skal bli bedre på det, men akkurat nå føler jeg meg bare dørgende kjedelig og er veldig stille. Tror også at det blir verre fordi jeg blir veldig selvbevisst, og tenker veldig mye. Har fått råd om å fokusere på den jeg snakker om, men det er lettere sagt enn gjort.

Jeg tror det skal gå an å bli bedre på dette, men tror man må gjennom en ganske fæl og klein periode før det løsner. Jeg må kjempe mot den trangen jeg har for å unngå og gjemme meg hjemme. Utrolig slitsomt akkurat nå. Men merker at det kommer an på hvem jeg snakker med også. Noen har jeg bare ikke kjemi med, men det er vel noe alle kan kjenne på selv om noen skjuler det bedre enn andre

[AnonymBruker]

Jeg er det også. Har tenkt mye på det i det siste,hva grunnen er. Kom til at jeg har slitt med angst hele livet. Vært god til å skjule det.

Eks på skolen var jeg aldri med på fester. Når vi ble gamle nok, var jeg aldri på pub og restaurant.  Meldt avbud til store selskaper. Jeg går i bursdager til familie. Julebord er mareritt. Går aldri på det.

Jeg er sjelden ute. Trygg hjemme. Så jeg er mye alene. Savner vennskap. Jobben min er utenbys, og da slipper angsten. 

Anonymkode: 7f986...642

[fuglekvitter__]

Da er det ikke noe poeng i å svare deg da, for da får du det ikke med deg uansett?

[Gjest lurven]

velkommen i klubben, det er mange

[Ambador]

På Wednesday, February 15, 2017 den 23.04, aghj skrev:

Desverre er det helt sant. Etter å ha slitt med sosial fobi i noen år har jeg stivnet i et litt unnvikende mønster og jeg utstråler en energi som sier at det ikke er vits å prøve å bli kjent med meg. Og det lykkes jo. Føler meg uinteressant og som  den som aldri blir valgt. I sosiale settinger blir jeg veldig usikker og holder tilbake for JEG kan jo ikke ha noe spennende å bidra meg. Hva kan jeg gjøre for å bli bedre?? Jeg vet jo jeg ikke er mer eller mindre " feil" enn andre, men jeg tror energien min ødelegger for meg. 

Du må beskrive deg selv på riktig måte. Det hjelper i det minste på følelsen du har av seg selv. Ut fra det du skriver så kommer ikke "smalltalk" naturlig for deg. Du føler deg utilpass og blir litt vel selvbevisst og klein til å slappe av nok til å ha en avslappet samtale. Du blir engstelig for hva andre tenker om deg pga dette og får igjen den uheldige angst for angsten. En person som opplever angst har ikke spesielt god energi/utstråling. Det er naturlig. Du er nok ikke mer eller mindre interessant enn andre, egentlig. Mem fordi du er tilbakeholden så blir du mindre spennende enn de som er frampå.

Slik jeg ser det ut fra svært begrenset info om deg er at du ikke er sosialt tilbakestående slik det står i overskriften.  Sosiale ferdigheter handler om å forstå det sosiale spillet og ha ferdighetene til å spille med i tråd med "reglene". Det handler om mye mer enn de tingene du skriver om her.  Kanskje er du god på noen av disse selvom du har de problemene du har. Unnskyld. Utfordringene!

[Ambador]

På Friday, February 17, 2017 den 22.55, Elaine Marley skrev:

Samme her. Har slitt med sosial fobi i årevis og det preger meg ganske mye når jeg skal snakke med andre. Prøver og håper at jeg skal bli bedre på det, men akkurat nå føler jeg meg bare dørgende kjedelig og er veldig stille. Tror også at det blir verre fordi jeg blir veldig selvbevisst, og tenker veldig mye. Har fått råd om å fokusere på den jeg snakker om, men det er lettere sagt enn gjort.

Jeg tror det skal gå an å bli bedre på dette, men tror man må gjennom en ganske fæl og klein periode før det løsner. Jeg må kjempe mot den trangen jeg har for å unngå og gjemme meg hjemme. Utrolig slitsomt akkurat nå. Men merker at det kommer an på hvem jeg snakker med også. Noen har jeg bare ikke kjemi med, men det er vel noe alle kan kjenne på selv om noen skjuler det bedre enn andre

Stå på! Du har en fin holdning synes jeg.