Tror dere dyr merker at eieren ikke har det bra?

[AnonymBruker]

Som overskriften sier: Tror dere at dyr mereker at mennesket deres ikke har det bra? Jeg har selv tendenser til dype depresjoner og kattene mine pleier å bli ekstra kosete og klengete når det står på. Kan så klart være tilfeldig. Noen andre som merker forskjell i dyrene når dere ikke har det så bra?

 

Anonymkode: 6a641...dc9

[AnonymBruker]

Endte nylig et forhold, de første dagene satt kattene mine på skuldrene mine og purra 24/7. De var intense, reagerte mye mer på tristheten enn noen hund har gjort tidligere. Det ble rett plagsomt da de regelrett gikk inn i dusjen med meg, og de haaaater dusjen.

Anonymkode: 37c24...a46

[WubWub]

Hunder er designet til å oppfatte menneskers tonefall, ansiktsuttrykk og stemningsleie. De har med andre ord kapasitet til å oppfatte om eieren er sint, redd, syk, trist, glad, kjærlig eller full (til tross for at de ikke vet hva "full" er så merker de at eieren ikke er som vanlig i denne tilstanden og dette kan uroe hundene). 

Mange eiere kan fortelle at hunden deres iler til for å trøste om de f.eks gråter. Hva angår katter så kan det meget vel hende at de oppfatter at eier er trist - men mitt inntrykk er at katter flest gir beng i alle andre enn seg selv. 

Også ; 

http://forskning.no/hunder/2016/09/hunder-forstar-menneskers-ord-og-tonefall

Hunder forstår menneskers ord og tonefall
Hunder oppfatter ord og tonefall på samme måte som mennesker, viser forskning.

Hundenes hjerner er i stand til å tolke både det vi sier og hvordan vi sier det. I likhet med mennesker, bruker hundene sin venstre hjernehalvdel til å tolke ord, og områder i den høyre hjernehalvdelen til å analysere tonefall, viser forskning som er gjennomført ved Eotvos Lorand-universitetet i Budapest.

Observasjonene som forskerne nå har fastslått, indikerer at mekanismene for å behandle ord utviklet seg langt tidligere enn først antatt, og at dette ikke er unikt for menneskets hjerne. I omgivelser der mange mennesker snakker, som i familiehjem, kan dyr som naturlig nok ikke kan snakke, likevel lære seg å forstå betydningen av ord, viser forskningen.

 

Endret 15. februar 2017 av WubWub

[AnonymBruker]

Hadde en elendig periode for noen år tilbake og ja, hunden min oppførte seg noe annerledes enn vanlig. Roet seg, lå ved min side og så generelt tristere ut den og. Har både hund og katt, men katten viste ikke tegn til noe spesielt. Ser jo også at hunden oppfører seg forskjellig når jeg er glad og trist sånn til vanlig, så ja, de merker sinnsstemninger. Men sikker stor forskjell på individene hvor observante de er. 

Anonymkode: 454a0...20b

[boblevann]

Ja, det tror jeg  Hunden vår blir veldig hyper og ivrig når vi er i godt humør, og veldig kosete og rolig når vi er i dårlig humør.. Hun trekker seg også unna og ligger i en krok hvis vi er sinna, selv om vi selvsagt aldri har kjeftet på henne eller skadet henne i sinne  Akkurat som hun leser oss og skjønner at her er det best å holde seg unna. Krangler vi, løper hun bort og bjeffer mot den som kjefter på den andre. 

Så ja, det tror jeg absolutt. 

[AnonymBruker]

Ja, absolutt! 

Anonymkode: 42c83...570

[MissMas]

Ja. Det tror jeg. Fordi, særlig hunder, er flinke til å lese menneskets kroppsspråk. Jeg tror ikke de er synske

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Endte nylig et forhold, de første dagene satt kattene mine på skuldrene mine og purra 24/7. De var intense, reagerte mye mer på tristheten enn noen hund har gjort tidligere. Det ble rett plagsomt da de regelrett gikk inn i dusjen med meg, og de haaaater dusjen.

Anonymkode: 37c24...a46

Haha. Samme her. Ja det er koselig at pus vil trøste. Men litt privatliv på do og i dusjen er ikke dumt  Veldig koselig å få malende katter rundt hodet når man skal sove og sliter med å slappe av da.

Anonymkode: 6a641...dc9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, MissMas skrev:

Ja. Det tror jeg. Fordi, særlig hunder, er flinke til å lese menneskets kroppsspråk. Jeg tror ikke de er synske

Neida. Jeg tror ikke de er synske eller merker det på den måten. Tror det handler mer om kroppsspråk ja. Leste også en gang at lukten til mennesker kan forandre seg når man er trist og dette kan noen dyr reagere på. 

Anonymkode: 6a641...dc9

[Pearl2.0]

Det er jeg overbevist om. Alle 3 hundene jeg har hatt et nært forhold til har oppsøkt meg og trøstet meg hvis jeg har vært lei meg, grått eller vært frustrert. Hundetrøst er kjempefint

[WubWub]

http://nymag.com/scienceofus/2016/08/dogs-and-humans-share-a-language-facial-expressions.html

You and Your Dog Share a Language: The Feelings Written on Your Faces

Dogs, as anyone who’s ever shared a home with one knows, are often uncannily adept at reading human emotions. Most dog owners have some story or another of a time their pet just seemed to know that they were feeling sad and were in need of a good cuddle. Consider Zeus, a small fluffball who noted his owner’s tears and — according to his owner’s telling — brought her an odd little gift to cheer her up.

https://www.sciencedaily.com/releases/2016/01/160112214507.htm

Dogs can recognise emotions in humans by combining information from different senses – an ability that has never previously been observed outside of humans, a new study published today reveals.

http://www.medicaldaily.com/dogs-can-sense-human-feelings-too-heres-how-they-can-improve-our-health-369520

Dogs Can Sense Human Feelings

Humans have debated over the years whether animals have souls, personalities, or emotions — and while many of us have always known that dogs can sense emotion, new research provides some scientific basis behind it.

Researchers from the University of Lincoln in the UK and the University of San Paulo in Brazil delved into understanding how dogs can form a mental picture of sad, angry, or happy states in humans and other dogs by combining information from different senses. It’s the first time that researchers are hinting at the notion that a dog’s ability to sense emotion is embedded in its genetic code, rather than being a learned behavior based on environment.

https://www.sciencedaily.com/releases/2016/01/160119074313.htm

A recent study from the University of Helsinki shows that the social gazing behavior of domestic dogs resembles that of humans: dogs view facial expressions systematically, preferring eyes. In addition, the facial expression alters their viewing behavior, especially in the face of threat. The study was recently published in the science journal PLOS ONE.

Threatening faces evoke unique responses in dogs

[AnonymBruker]

Da jeg mistet min beste kompis for mange år siden, så var ponnien min helt enormt rolig. Jeg satt mye i boksen å gråt, hvor hun kom å koset med håret mitt, og la hodet sitt i fanget mitt. Om vi var ute på tur, så kunne jeg ligge på ryggen hennes, og hun tuslet rolig rundt og rundt. Alle uvaner ble borte, hun stoppet aldri for å prøve spise, hun prøvde aldri gå hjem, hun gikk rundt til jeg klarte sitte oppreist å ta kontrollen igjen.  

Anonymkode: 7804d...3d1

[MissMas]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Neida. Jeg tror ikke de er synske eller merker det på den måten. Tror det handler mer om kroppsspråk ja. Leste også en gang at lukten til mennesker kan forandre seg når man er trist og dette kan noen dyr reagere på. 

Anonymkode: 6a641...dc9

Ja, gjør nok det. Kan hende man skiller ut lukter, de er jo veldig vare på det. Og igjen, særlig hunder.

Men det er faktisk en litt morsom greie - det er beviser for at dyr har et slags "telepatisk bånd" til eierne sine, og de kan vite når eieren drar fra jobben. Selv om eieren har uregelmessige arbeidstider. Løper opp til vinduet og venter. Rare greier, er nok mye vi ikke vet..

[Marimba]

Min samboer har en helt fantastisk hund, som jeg har vært så heldig å få ha i livet mitt de siste 7 årene (og forhåpentligvis mange flere). Samboern har diabetes, og før han møtte meg hadde han en periode han slet med et ustabilt blodsukker. En gang hadde han lagt seg, fått føling, og siden han brukte pumpe hadde denne fortsatt og fortsatt og gi insulin, slik at han ble lavere og lavere, og tilslutt ville blodsukkeret ha blitt så lavt at han ikke hadde våknet av seg selv (noe som er ganske skummelt når han bodde alene). Heldigvis for samboeren min hadde hunden tilslutt hoppet på han og biti over slangen på pumpa, slik at insulintilførselen sluttet og blodsukkeret tilslutt stabiliserte seg såpass at samboer våknet. Det reddet antageligvis livet hans. Hunden har aldri før eller etter nærmet seg noe av diabetesutstyret hans på noen som helst måte, men det har heller ikke vært behov for det på samme måte. Helt utrolig,tenker jeg. 

Samme hunden legger hodet sitt på magen min hvis jeg har vondt i magen, eller legger seg inntil halsgropen min hvis jeg skulle ha vondt i nakken. Nå som jeg er gravid passer han på meg og fotfølger meg mens samboer er på jobb, mens når samboer kommer hjem fra jobb så føler han nok at vakta hans er over, og at det er samboers tur til å passe på . En natt når egglederen min sprakk i forbindelse med en tidligere graviditet virket det nesten på hunden som om han oppdaget det, for han var helt på tuppa og nektet å flytte seg bort fra meg.

Hunden er også alltid glad og fornøyd, skikkelig humørspreder som elsker alle mennesker, men samtidig hvis han merker at noen trenger kos uten så mye "oppgiring" så tar han med en gang hensyn til det.  Og hvis samboer tuller med å  f.eks overfalle og kile meg kommer hunden med en gang løpende og tar (forsiktig) tak i armene hans eller beina hans for å få han bort  . Så ja, jeg tror absolutt at hunden får med seg en hel del! 

[AnonymBruker]

Hadde en dobermanntispe som ikke likte å kose. Hun var et sært vesen 😝 Hun var en glad og lykkelig hund som de fleste andre hunder, hun bare likte ikke nærhet og kos

Så gikk jeg plutselig inn i en ganske tung periode hvor jeg derav ble veldig deprimert. Selv om jeg fortsatte med alle daglige gjøremål, trente lydighet, IPO og agility, gikk turer i skogen, lekte i hagen med henne osv så merket hun at jeg ikke hadde det bra og hun skulle ligge ved siden av meg hele tiden, eller ved føttene. Hun lå til og med på dørterskelen til soverommet i flere netter, normalt sett så la hun seg alltid på gangen om natten, og soverommet har alltid vært forbudt så hun ville ikke krysse den grensen

Så hun kunne iallefall merke at noe var galt. Når den tunge perioden var mer eller mindre over så gikk hun tilbake til sitt gamle jeg igjen. 

 

I dag har jeg ildere. Alle har endret oppførsel dersom jeg har blitt lei meg eller er syk. Bortsett fra den ene jeg har. Han har funnet ut at dersom jeg er sliten, har vondt i ryggen eller noe slikt så orker jeg ikke å løpe etter han så da gjør han alt det han ikke får lov til hahaha. Så han merker det jo han også, bare at han utnytter situasjonen

Anonymkode: bf4ec...baa

[AnonymBruker]

Jeg var alvorlig psykisk syk og katten min ga som regel f, men det var noen ganger hvor hun tvangskoset meg og la poten sin der jeg hadde skadet megAt jeg løftet henne vekk og snudde meg ga hun f i, hun skulle trøste  hun har trøstet moren min også etter en heftig krangel.

Anonymkode: e88a8...ea6

[AnonymBruker]

Trur dei merkar noko, ja. Eit vennepar har ein katt vi passar innimellom. Han er ikkje veldig kosete, men dei tre gongane eg har vore gravid har han vore veldig kosete og oppteken av meg. Ein kveld  vi var aleine heime, og eg var både sjuk og trist, låg han i fanget mitt og kosa heile kvelden . Fine pusen. 

Kjæresten min hadde ein hund som bjeffa veldig på folk han ikkje kjende, så det blei mykje støy då eg kom. Han var tydeleg skeptisk til meg, til vi plutselig ein dag hadde eit par min i stova aleine. Då såg han lenge på meg før det såg ut som han "bestemte seg", kom bort og ville ha litt kos, og gjekk  tilbake til plassen sin. Etter det slutta han å bjeffe på meg, og behandla meg som resten  av familien. 

Anonymkode: 3285f...6e1

[WubWub]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trur dei merkar noko, ja. Eit vennepar har ein katt vi passar innimellom. Han er ikkje veldig kosete, men dei tre gongane eg har vore gravid har han vore veldig kosete og oppteken av meg. Ein kveld  vi var aleine heime, og eg var både sjuk og trist, låg han i fanget mitt og kosa heile kvelden . Fine pusen. 

Kjæresten min hadde ein hund som bjeffa veldig på folk han ikkje kjende, så det blei mykje støy då eg kom. Han var tydeleg skeptisk til meg, til vi plutselig ein dag hadde eit par min i stova aleine. Då såg han lenge på meg før det såg ut som han "bestemte seg", kom bort og ville ha litt kos, og gjekk  tilbake til plassen sin. Etter det slutta han å bjeffe på meg, og behandla meg som resten  av familien. 

Anonymkode: 3285f...6e1

https://redditblog.com/2015/12/07/can-pet-dogs-and-cats-detect-pregnancy-in-humans/

Finally, we got a hold of Katherine Houpt, Ph.D, Cornell University emeritus professor of veterinary behavior. 

While she doesn’t know the exact reason why your pets may exhibit behavioral changes around pregnancy, Houpt has some theories on why this may be. Pregnant woman secrete a bunch of different hormones that they weren’t secreting before, including chorionic gonadotropin.

Certainly, pregnant women smell different. And it’s not too far fetched to think that dogs and cats may be able to detect this change. In fact, cats might actually be attracted to the odor. As far as them sitting on pregnant women more often? Cats like to sit on things that are still—and for obvious reasons, a pregnant woman’s motions are limited.

http://pets.thenest.com/cats-pregnant-8985.html

It's The Pheromones
Cats are sensitive animals and they can pick up on the pheromones your body produces during pregnancy. Many woman have noticed their furry baby begin to act different as the pregnancy progresses. Some cats become more affectionate toward the expecting mother, or they act less rambunctious than normal.

Each Cat Is Different
Some cats couldn't care less that their owner is expecting a baby. Some even act jealous. However, others are known to curl up next to mom to feel the vibrations of her belly and bask in the warmth. Some cats become more protective of their owners, taking a motherly role themselves.

[AnonymBruker]

Hunden jeg vokste opp med kunne ihvertfall lese hver gang jeg var lei meg eller redd. Hun kom alltid og satt seg inntil meg og dyttet meg med snuten når jeg var trist, selv om jeg ikke gråt. Når jeg var redd stilte hun seg som regel foran meg og andre folk, og kunne finne på å knurre mot dem om de kom nære meg. 

Anonymkode: 3ae2f...2ed

[AnonymBruker]

For å være ærlig så vet jeg ikke. Tidligere har jeg trodd at hunder kunne det, men nå som jeg har egen hund vil jeg heller si at han blir mer drittsekk når jeg har det kjipt. Ødelegger ting rett foran trynet mitt, åpner døra og velter søppelbøtta mens han ser på meg og sånne ting. Han gjør sjeldent slikt ellers. Så i tillegg til å ha det kjipt klikker jeg på bikkja også fordi han er en dritt. Så jeg kan ikke si at det stemmer for meg nei.

Anonymkode: 9639e...43a