Hva kan jeg gjøre?

[Gjest Anonymous]

Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre. Vi har det veldig fint i forholdet vårt så lenge vi er venner. Jeg har i det siste begynt å bli dritt lei av at jeg som oftest er den som må rydde opp etter han (f.eks skittentøy, skapdører på vid gap osv.)Dette er jo bare bagateller, men når jeg tar opp at jeg faktisk ikke er ansatt her, så blir han sur (greit nok). Det som ikke er greit er at dette varer og varer og varer... Han er ganske langsint.

Jeg prøver så godt jeg kan å få oss til å være venner for det er jo ikke noe annet enn en bagatell, men nei. Da avviser han meg. Det ender ofte med at jeg må beklage at jeg tok opp temaet og det blir jeg som er syndebukken. Han er sjeldent den som tar initiativet til å bli venner igjen.

Jeg er veldig lei nå. Men hva kan jeg gjøre? Dette er jo ikke verd det, men jeg må jo kunne få ta opp ting uten at det skal bli sur stemning!

Så sier han at jeg maser og kjefter. Føler meg som en sur vaskekjerring av og til.

Det er ikke ryddingen som er problemet, men at han er veldig langsint og sjeldent tar initiativet til å bli venner.

[Gullhår]

Hvorfor er du sammen med ham?

[Gjest Anonymous]

Fordi jeg elsker han.

[Arkana]

Husarbeid er faktisk ikke en bagatell. Det er kjedelig og monotont arbeid som man aldri blir ferdig med. Det er ikke gøy å være den som føler seg som hushjelp og må gjøre alt. På den annen side er det ikke morsomt å bli mast på til en hver tid. "Ser du ikke at det er skittent?" "Kan du ikke gjøre slik og slik?" Det er ikke bare den ene som skal bestemme standarden i huset, kanskje synes han det er bra nok som det er? Dere må inngå en kompromiss om hva som er ok standard når det gjelder rydding og renhold og du må forklare ham at han må ta sin del av arbeidet (jeg regner med at dere begge er i fullt arbeid, jobber den ene deltid eller ikke i det hele tatt synes jeg derimot at den personen skal ta tilsvarende mer husarbeid). Vi hadde forøvrig samme "problem" i begynnelsen. Jeg ville gjerne ha det renere og ryddigere enn ham, og han følte at jeg maste på ham. Vi ble enige om en rydde-/vaskedag i uken, og har fordelt oppgavene. Dermed vet jeg at det blir gjort, og han slipper å høre mas utenom. Veldig greit.

Noen mennesker er langsinte, noen er ikke det. Dette er også noe du må ta opp med ham. Det er sikkert vanskelig for ham å snu på dette, men ved å gjøre ham bevisst på hvordan det føles for deg kan det faktisk hjelpe ham til å tenke over det neste gang han er sur.

[Gjest *Sexy*Cat*]

Og hva sier han når du tar opp denne langsintheten hans med han da?

[Blomsterenka]

Støv på hjernen er en ting, langsinthet er noe alla det samme...???

Men du har kanskje ikke støv på hjernen, kanskje han mangler noe i hodet sitt.eller bare er lat.

Bank i bordet, sett opp "gjøreliste" og be han krysse av hva han kan tenke seg?

(jeg ble tidlig ansvarlig for hus, i tolvårsalderen, med ansvar for alt, lister er tingen...)

[Gjest GreenSky]

Spør han da vel. Forklar at du ikke vet hva du skal gjøre, fordi dere kommuniserer forskjellig når det gjelder dette, og om han har noen løsingsforslag ang skittentøy og åpne skapdører.

Hvis du sier det på den måten, uten kritikk, vil han nok være åpen for forslag. Men ikke hvis han kommer i forsvarsposisjon med en gang, eksempelvis hvis du sier at du føler deg som en ansatt.

Behandler du mannen din som et barn, da blir han et barn.

Gjør problemet til et felles problem som det er, siden dere er forskjellige på dette området. Altså ikke hans problem alene.

[Gjest Anonymous]

Jeg har aldri behandlet han som et barn, vi deler det meste av husarbeid og matlaging. Problemet er når jeg bare vil ta opp en ting (f.eks at han som oftes lar alle skapdører stå på vidgap og er dårlig til å legge tøyet sitt på en plass) Så er det et ikke tema. Han vil ikke snakke om det og sier jeg maser.

Lister har vi tildels. Hvis vi bestemmer oss for å rydde og vaske så hjelper han til. Men tåler ikke at jeg kommenterer andre ting.

Mulig jeg kom helt feil ut på den "ansatt her..." setningen, men jeg mener likevel at litt kritikk må han tåle uten å ødelegge en hel dag med å være furten.

Jeg mener vasking og rydding er en bagatell, jeg kunne aldri finne på å gjøre slutt et forhold pga det. Man må bare finne en løsning for begge.

Støv på hjernen har jeg virkelig ikke.

[Gjest Frua]

Jeg har heller ikke støv på hjerne og mannen min må ikke gjøre ting på min måte for at jeg skal bli fornøyd. Hovedsaken for meg er at tingene blir utført.

Noen ganger kan all masing bli tolket som kritikk, og kan føre til et par stille dager i heimen. Jeg innbiller meg at det ligger litt dårlig samvittighet bak når iallfall min mann tolker det jeg spør om som kritikk.

Husarbeide er dønnkjedelig synes jeg og det er derfor viktig for meg at vi kan dele på dette. Ungene gjør det de skal gjøre med en gang de blir bedt om det, mens far skal alltid gjøre ting etterpå. Men når han ber meg om å gjøre noe for han så skal jeg hoppe og gjøre dette med en gang.

[Gjest GreenSky]

Jaja, kan jo også bare la skapdøra være åpen, og la skittettøyet hans slenge. Han plukker det vel opp etterhvert. Hvis han er vant med at du gjør det, hvorfor skulle han gjøre det selv da?

[Gjest Anonymous]

Jeg har aldri gjort det for han, jeg bare flytter det vekk hvis det ligger i veien. (rydder selvsagt hvis det kommer gjester)

Men dette er jo ikke problemet.

Problemet er at han blir langsint. Jeg takler det snart ikke, det gjelder ikke bare husarbeid.

Hva kan jeg si/ gjøre for at han skal innse at dette er fullstendig bortkastet tid og energibruk?