Å ha mange venner og være populær..

[Gjest Axl Rose]

gjør deg ikke automatisk lykkelig. Hvor mange fuckings ganger må jeg si det til folk før de kan forstå? Har man dårlige minner, tung oppvekst, opplevd noe kjipt eller sliter med noe så blir man aldri helt lykkelig uansett. Er så drittlei folk som ikke kan forstå litt. Det verste er når de nærmeste maser om det. "Du skal være glad du..blablabla my ass" 

Flere som kjenner seg igjen og som faktisk forstår? 

[AnonymBruker]

Jeg har dårlige minner og tung oppvekst og jeg er lykkelig selv om jeg ikke har noe særlig til venner. Fortiden trenger ikke bestemme hva fremtiden skal bli

Anonymkode: ae59d...b10

[Gjest Axl Rose]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har dårlige minner og tung oppvekst og jeg er lykkelig selv om jeg ikke har noe særlig til venner. Fortiden trenger ikke bestemme hva fremtiden skal bli

Anonymkode: ae59d...b10

Heldig. Prøver hardt å fortrenge fortiden og bare leve lykkelig. Være takknemlig for at jeg lever osv.. Det går liksom ikke. Irriterende med folk som ikke forstår at de med får venner kan være lykkelig og de med mange venner kan være ulykkelig. Mas om at jeg ikke skal klage hjelper ikke akkurat. Som om det er forbudt for meg å klage. En grunn til at jeg må klage som anonym til fremmede.. 

[KillerKitty]

Men å være ulykkelig og helt venneløs, Er jo faktisk verre enn å være ulykkelig, men elsket? 

Men, da tenker jeg på ekte venner. Om det kun er mennesker som ikke bryr seg og egentlig ikke kjenner deg, blir det noe annet. 

[Clarity]

Man blir i hvert fall ikke lykkelig av å bestemme seg for å aldri kunne bli lykkelig.

[AnonymSjiraff]

Vil vel si du kommer dårligere ut enn vennene dine. De forsøker å trøste deg og alt du gjør er å sutre over oppveksten din. Du sutrer til og med over at de forsøker å trøste deg. 

Ja, du skal virkelig være glad for at de fortsatt ønsker å være venn med deg. De fleste hadde gått lei sutringen din for lengst. Og du skal ikke se bort i fra at de kutter deg ut snart om du ikke skjerper deg. 

Endret 16. februar 2017 av AnonymSjiraff

[Gjest Axl Rose]

Lever også med en forbanna stor skyldfølelse. Etter en venn tok overdose for en del år siden. Snakk om at det var selvmord..Mine bestevenner forstår, men mange av mine nærmeste forstår ikke. 

Endret 16. februar 2017 av Axl Rose

[fuglekvitter__]

På 14.2.2017 den 21.36, Bootyhunter skrev:

gjør deg ikke automatisk lykkelig. Hvor mange fuckings ganger må jeg si det til folk før de kan forstå? Har man dårlige minner, tung oppvekst, opplevd noe kjipt eller sliter med noe så blir man aldri helt lykkelig uansett. Er så drittlei folk som ikke kan forstå litt. Det verste er når de nærmeste maser om det. "Du skal være glad du..blablabla my ass" 

Flere som kjenner seg igjen og som faktisk forstår? 

Nei, men det er vel kjent at det ikke er en fasit på å være lykkelig antar jeg, men hvis en person er veldig sosial så sier det jo litt seg selv at det hjelper å ha mange venner for den personen, og omvendt.

Det å ha mange venner å være populær tilhører vel kanskje de i ungdomskolealder?