Besteforeldre som ikke klarer ta ansvar

[AnonymBruker]

Besteforeldrene til barnet mitt har et godt forhold med barnet, men kan kun passe en dag/ettermiddag i slengen. Dette fordi de ikke er modne nok, har ikke helse nok og ikke innsikt nok heller. Når barnet har overnattet der har vi alltid vært med for å ha ansvaret. 

Da de selv hadde småbarn gjorde de ikke en veldig god jobb. Men det skal ikke få påvirke forholdet til barnebarna. De skal få ha det fint, men i trygge rammer som ikke varer for lenge. 

Men når besteforeldrene vil ha barnet på overnatting, og jeg sterkt mener at det ikke er forsvarlig, hvordan tar jeg det opp?Jeg vil ikke ødelegge båndet som de har med barnet, og ikke ødelegge vårt bånd heller. Hva skal jeg si for å få de til å forstå at de ikke er stabile nok til å ta vare på et barn, uten at de (siden de er umodne og såre) blir fornærmet og det blir krangel? Vi er glade i hverandre, men jeg kan ikke se på at de får innpass til å ødelegge barnebarn sånn som de gjorde med barna sine. 

Anonymkode: ffc6f...dd6

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: ffc6f...dd6

[KillerKitty]

Men hvordan er de uansvarlige og umodne da? Passer de ikke på mtp varme, trapp, trafikk og lignende, eller er de kun slappe med kosthold/TVbruk osv?  

Men om de er gamle nok til å være besteforeldre så er de vel gamle nok til å høre sannheten, dersom det faktisk ikke er forsvarlig å la de passe unger over lengre tid

[RompeRusk]

Hva de gjør galt er relevant for å gi tips og råd til hvordan du bør håndtere det 

[LittleBabyBlue]

Her er den andre tråden om å overnatte hos besteforeldre

 

[AnonymBruker]

Om de er svigerforeldre eller hennes foreldre er vel likegyldig. 

Jeg har en bestemor til mitt barn som er fink med barn, aktiv og deltagende, leker og følger med form, sult, tørst, påkledning og alt. Så har barnet mitt en bestemor som er fantastisk flink med å lese for barnet, kose med barnet og lage ting til og sammen med barnet. De er begge to fantastiske ressurspersoner for barnet mitt, men den første slapper jeg av når barnet mitt er hos henne alene. Den andre er litt distre og kan bli opptatt av tv eller en telefonsamtale og glemme å sjekke hva barnebarnet driver med, samt sover svært tungt så vil ikke våkne av barnets gråt eller rop på natten. 

Hvem som er min mor betyr fint lite. En av dem ønsker jeg ikke skal ha eneansvar for mitt barn over lengre tid. Om hun er min mor eller noens andres betyr svært lite for hvordan jeg som forelder avgjør hvordan mitt barn skal og bør ha det. 

Til ts: I vårt tilfelle har vi ikke sagt noe. Men vi er begge enige i hvem som kan og bør ha ansvar for barnet. Vi har kommet hyppig på besøk og om de har spurt om å låne barnet en helg så har vi sagt at det ikke passer, men vi kommer gjerne hele familien neste helg, og da kan kanskje vi få en frikveld eller dag sammen mens de passer barna? Da får de litt, og de får se dem en hel helg, uten at vi slipper dem alene der en hel helg. Barna kan få overnatte der alene når de er gamle nok til å lage brødskive selv, ta på en genser om de fryser og ringe hjem. 

Sånn har vi unngått å såre noen. Vi bruker ikke barnevakt ofte, så de andre besteforeldrene har heller ikke fått "låne" den, kun passet eldste mens yngste ble født. 

Anonymkode: b7022...0f5

Endret 15. februar 2017 av Alice i Eventyrland
Fjernet avsporing

[AnonymBruker]

Nope ikke jeg som opprettet den andre tråden, men den var ganske lik, ja. 

Probleme(ne) deres er at han er passiv, han sitter bare der. I tillegg er han spydig når noe irriterer han og det blir veldig negativt for mitt barn. Derfor må han ha en oppgave der han kan gjøre noe gøy med barnebarn i stedet for å sette seg ned og klage. Begge sover de til langt på dag i helgene og klager veldig på det om de må stå opp før. Da ofrer de seg noe helt voldsomt, mye mer enn alle andre i hele verden. Hun tar alt opp ille, og begge krever de spesialbehandling hele tiden. Hun forandrer planen sin hvert 5(!) Minutt. Typ "nå skal vi gjøre det", og så forventes (og gledes) det over det de skal gjøre. Feks å leke ute, eller bake eller noe helt annet. Så forandrer hun på det og skuffelsen blir stor. 5 imer etterpå er hun kanskje klar for det hun egentlig foreslo, men da er det kanskje for sent. Hun sier også sånt som "barnet kan jo bare være oppe litt til så vi får gjort det som vi skulle og hadde gledet oss til". På den måten blir jeg skurken som setter foten ned og sier nei fordi det er leggetid, eller så ser jeg for meg at hadde de hatt barnet alene så ville barnet bare vært oppe kjempesent, blitt overtrøtt og sur. 

Det er så veldig mye. Jeg kan ikke nevne alt. Men vi opplevde omsorgssvikt som små, og derfor får de kun lov til å ha en spesifikk ting de skal gjøre sammen (feks hente i barnehagen, dra hjem og spise middag og så komme hjem, eller dra på bondegår, spille ball i parke osv. Sånne enkle ting som de ikke klarer kødde til fordi det er arrangert.)

 

Og fordi hun overreagerer så sinnsykt og han trekker seg tilbake i sitt lille skall, så er det vanskelig å konfrontere dem. Han sier "fint" og ikke noe mer, og så er det dét for han. Mens hun blir helt fra seg og gråter og så er "ingenting bra nok for noen" og jeg er skurken. Poenget er at dette ikke er bra for noen barn og fremmer ikke et godt forhold dem imellom, og jeg har lyst å tilrettelegge for at barnet kan ha besteforeldrene sine uten at han lider noen nød. 

Så nå, har noen forslag?

Anonymkode: ffc6f...dd6

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om de er svigerforeldre eller hennes foreldre er vel likegyldig. 

Jeg har en bestemor til mitt barn som er fink med barn, aktiv og deltagende, leker og følger med form, sult, tørst, påkledning og alt. Så har barnet mitt en bestemor som er fantastisk flink med å lese for barnet, kose med barnet og lage ting til og sammen med barnet. De er begge to fantastiske ressurspersoner for barnet mitt, men den første slapper jeg av når barnet mitt er hos henne alene. Den andre er litt distre og kan bli opptatt av tv eller en telefonsamtale og glemme å sjekke hva barnebarnet driver med, samt sover svært tungt så vil ikke våkne av barnets gråt eller rop på natten. 

Hvem som er min mor betyr fint lite. En av dem ønsker jeg ikke skal ha eneansvar for mitt barn over lengre tid. Om hun er min mor eller noens andres betyr svært lite for hvordan jeg som forelder avgjør hvordan mitt barn skal og bør ha det. 

 

Til ts: I vårt tilfelle har vi ikke sagt noe. Men vi er begge enige i hvem som kan og bør ha ansvar for barnet. Vi har kommet hyppig på besøk og om de har spurt om å låne barnet en helg så har vi sagt at det ikke passer, men vi kommer gjerne hele familien neste helg, og da kan kanskje vi få en frikveld eller dag sammen mens de passer barna? Da får de litt, og de får se dem en hel helg, uten at vi slipper dem alene der en hel helg. Barna kan få overnatte der alene når de er gamle nok til å lage brødskive selv, ta på en genser om de fryser og ringe hjem. 

Sånn har vi unngått å såre noen. Vi bruker ikke barnevakt ofte, så de andre besteforeldrene har heller ikke fått "låne" den, kun passet eldste mens yngste ble født. 

Anonymkode: b7022...0f5

Det var en lur løsning! 

Ts

Anonymkode: ffc6f...dd6

Endret 15. februar 2017 av Alice i Eventyrland
Fjernet avsporing fra sitat

[Blackbird]

Jeg syns dere gjør mye bra allerede. Tilrettelegger for korte besøk med konkrete oppgaver/aktiviteter de greit kan få til og som er hyggelig og trygt. Syns du/dere høres ut som flotte foreldre som har reflektert mye over foreldrerollen ut fra egne erfaringer. 

[AnonymBruker]

43 minutter siden, Blackbird skrev:

Jeg syns dere gjør mye bra allerede. Tilrettelegger for korte besøk med konkrete oppgaver/aktiviteter de greit kan få til og som er hyggelig og trygt. Syns du/dere høres ut som flotte foreldre som har reflektert mye over foreldrerollen ut fra egne erfaringer. 

 

Tusen takk

 

Må bare finne ut av hvordan snakke med dem om dette. For de spør sånn. Så tror ikke det kan unngås. 

Anonymkode: ffc6f...dd6

[Zienna]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Tusen takk

 

Må bare finne ut av hvordan snakke med dem om dette. For de spør sånn. Så tror ikke det kan unngås. 

Anonymkode: ffc6f...dd6

Hvorfor kan det ikke unngås?  Viljen hos besteforeldrene er der sikkert, men altså ikke evnen.  Da ville jeg absolutt ikke såret dem.  Risikoen for at forholdet mellom dere voksne ødelegges er altfor stor. 

Når besteforeldrene spør om barna kan overnatte, er det bare å si at "nei, vi liker å være sammen alle i helgene osv.".  Eller fortelle hvilke planer dere har for barna nettopp den helga.  La barna være hos dem et par timer om gangen bare.  Ikke lenger.  Og avtal på forhånd slik at besteforeldrene er forberedt. 

Jeg hadde strukket meg langt for å unngå å såre dem.

[Cissacissa]

Mine barn har aldri vært alene hos besteforeldrene på den ene siden. Det er fordi de har vist en særdeles dårlig evne til å passe på mtp trafikk, trapper, farlige ting som ligger rundt om i huset, følger ikke med, varme kaffekopper som ikke passes på, etc. I tillegg ønsker spesielt svigermor å gjøre ting på sin måte (hun har da oppdratt to barn...) og tar ingen råd fra oss til etterretning. Konsekvensen er da at jeg ikke stoler på at barna mine er trygge der, og hva er da poenget med å få avlastning fra besteforeldre? besteforeldre har faktisk ingen rett til å ha barnebarna, de må vise at de er skikket/egnet til det.

[AnonymBruker]

Legg det hele på deg (eller mannen eller begge): "Jeg/vi er en sånn hysterisk hønemor at JEG ikke vil at noen andre skal passe henne/han /barna om natten, jeg ville ikke få sove, jeg er redd for brann og sykdom og at de skal trenge moren sin. Vet er overdrevent, men he he, det er jo greit, JEG ønsker det slik og blir gjerne med til dere og overnatter, det er jo SÅ koselig. Det er sånn vi moderne foreldre er, detaljstyrende, mine venninner er helt like. Men jeg elsker det hehe. De blir fort nok store. Hva med helgen den xx? Så kan jeg få slappet av litt hos dere også, mens dere koser dere med barna og går på hakkebakkeskogenfilmen, den vil de gjerne se med deg?". Ikke kall dem umodne.

Anonymkode: d9701...964

[AnonymBruker]

Skremt over å se foreldre behandler besteforeldre.  De må da ha gjort en god jobb, siden de velger barna deres å få barn med. For du velger jo fra øverste hylle.

Anonymkode: 306b5...99b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Skremt over å se foreldre behandler besteforeldre.  De må da ha gjort en god jobb, siden de velger barna deres å få barn med. For du velger jo fra øverste hylle.

Anonymkode: 306b5...99b

Dette forsto jeg ikke.

Anonymkode: 0d6d7...9fb

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skremt over å se foreldre behandler besteforeldre.  De må da ha gjort en god jobb, siden de velger barna deres å få barn med. For du velger jo fra øverste hylle.

Anonymkode: 306b5...99b

Dette var litt merkelig formulert. 

Anonymkode: 10215...9d1

[LittleBabyBlue]

Lurer på et par ting. 

1. Hva tenker far om dette?

2. Hva slags omsorgssvikt er det snakk om?

3. Når tenker dere at det er trygt at barnet overnatter? Kan ikke se for meg at de endrer personlighet. Hun vil fortsatt skifte mening hvert 5 min, han vil fortsatt være grinete.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skremt over å se foreldre behandler besteforeldre.  De må da ha gjort en god jobb, siden de velger barna deres å få barn med. For du velger jo fra øverste hylle.

Anonymkode: 306b5...99b

Det er ikke umulig å bli et godt menneske til tross for dårlige foreldre. Ja, oppveksten vår preger hvem vi er som voksne, i større eller mindre grad, men det er ikke bare omsorgssituasjonen i hjemmet som er viktig. Andre voksne rundt (i bhg, på skole og i nærmiljøet) og venner har også innvirkning på hvordan en person blir. Personen tar også egne valg, og kan som voksen velge å gjøre det beste ut av de forutsettningene han eller hun har fått utdelt. Det er altså ikke sånn at hvis en voksen person er grei, må foreldrene hans/hennes nødvendigvis også være det. 

Selv har jeg en mor som aldri kommer til å få være alene med mine barn. Det er ikke fordi jeg ønsker å være slem med henne, men fordi jeg ikke ønsker at mine barn skal måtte gjennomgå de tingene jeg gikk gjenom da jeg var barn. Du  blir skremt over foreldre som behandler besteforeldre dårlig. Deg om det. Jeg regner med at det er en god grunn til det i de fleste tilfeller der besteforeldre holdes unna barnebarn. Barnebarnas foreldere har tross alt vokst opp med barnebarnas besteforeldre, og er dermed de som har størst vurderingsgrunnlag i forhold til besteforeldrenes omsorgsevne. Du blir skremt over foreldre som behandler besteforeldre dårlig. Jeg ville blitt mer skremt om foreldre som visste at besteforeldrene ikke var gode omsorgspersoner likevel lot besteforeldrene ta vare på barnebarna.

Anonymkode: 88a8b...c3a

[Norbertine]

Tråden er ryddet for avsporinger og personangrep.

Alice i Eventyrland, mod

[Vera Vinge]

Foreldre har jo et ansvar for at barna er ivaretatt til en hver tid, så det sier seg selv at man ikke kan sende dem på overnatting til noen som ikke kan passe på dem (jmf. en over som mener dette handler om at ts er negativ til svigermor). Mine barn har også en besteforelder som dessverre ikke kan passe barn alene, og vi har så langt unngått temaet så langt det har latt seg gjøre. Vi er ganske ofte på besøk eller inviterer, og dekker opp behov for samvær med barnebarna på den måten. Når andre besteforeldre har barna på overnatting, er det noe vi ikke snakker veldig høyt om. Så langt har maset om overnatting avtatt, kanskje fordi denne besteforelderen har vært nok sammen med barna til å innse at det krever en god del å ta hånd om små barn. Men om vi hadde hatt mindre kontakt, hadde sikkert dette blitt tatt opp mer.

Om ts sin holdning skyldes at hun er en overbekymra hønemor eller om hun med rette ikke ønsker at besteforeldrene skal passe barna, vet jo faktisk ikke vi. Men jeg forstår faktisk ikke hvorfor flere her bare antar at ts er overbeskyttende. Det fins jo en del folk som faktisk ikke evner å ta seg av barn, og hvor evnene ikke akkurat blir bedre med alderen. Det at de har oppfostret barn som er voksne nå er ikke ensbetydende med at de ga barna sine en god oppvekst.

Endret 15. februar 2017 av Vera Vinge