Rare eller morsomme historier fra psykiatrisk?

[AnonymBruker]

Har du noen morsomme eller rare opplevelser fra psykiatrisk avdeling? Eller fra psykologtimer for den saks skyld.

Anonymkode: 96dec...2d1

[AnonymBruker]

Enkelte ting synes jeg ikke man skal spøke med på slike forum! Skal vi liksom sitte og le og ha det moro på andres bekostning? Nei takk! 

Anonymkode: 92887...4d6

[AnonymBruker]

Jeg kledde på meg inne på rommet om morgenen. Utenfor i gangen kunne jeg høre en mann som snakket høyt og det kom nærmere og nærmere. Mens jeg sto der og tok på meg genseren, gikk plutselig døren opp. Det var en stooor mann på to meter som sa/sang høyt: ÅÅÅÅÅ, DET ER INGEN BILER HER!!!! Så lukket han bare døren igjen og jeg sto der bare som et stort spørsmål tegn etter en uvanlig start på dagen. 

Anonymkode: 35567...127

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Enkelte ting synes jeg ikke man skal spøke med på slike forum! Skal vi liksom sitte og le og ha det moro på andres bekostning? Nei takk! 

Anonymkode: 92887...4d6

Jeg tolker det som at man skal fortelle historier fra egne opplevelser som pasient. Må være lov å trekke på smilebåndet når den som deler synes det er morsomt selv.

Anonymkode: 5adda...8d9

[AnonymBruker]

Ja, da jeg var innlagt kom de ansatte en morgen og lurte på hvor jeg hadde vært. Jeg hadde vært på rommet mitt hele natten...! 

Anonymkode: 37d2c...e89

[Nappetass1]

Usmakelig tråd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Nappetass1 skrev:

Usmakelig tråd

Hvorfor i all verden mener du det? Jeg synes det skal være rom for at personer med egenerfaring i psykiatrien kan dele erfaringer som også er lattermilde. 

Anonymkode: d6713...256

[AnonymBruker]

Jeg har vært innlagt flere ganger, og de fleste tilfellene har de jeg har vært innlagt sammen med helt normale. Men en gang jeg var innlagt var flertallet av medpasientene mine svært synlig syke, først var det litt skremmende, til slutt måtte jeg bare le av det, for mange gjorde en del merkelige ting og sa en del merkelige ting. Husker at en medpasient plutselig sto inne på rommet mitt midt på natta for å gi meg en beskjed som virkelig gav ingen som helst mening. Husker at tv-kanalen visjon Norge var populær på fellesstua og at flere mente at programmene på den kanalen var virkelig bra. Innimellom alt snakket om Gud, Jesus og ufoer, så hadde vi faktisk noen hyggelige stunder der vi spilte kort, men å føre en normal samtale var så å si umulig med flertallet.

Husker også at jeg virkelig lurte på hvordan det skulle gå med en medpasient, han var virkelig syk og hadde så å si ingen kontakt med virkeligheten, men så traff jeg han på gata noen måneder senere, og han husket meg! Og han klarte å føre en normal samtale med meg, da ble jeg faktisk litt glad! Godt å se at man kan bli bedre.

 

Anonymkode: fdaa9...a0a

[AnonymBruker]

Husker en jente jeg var innlagt med. Hun var inne på skjermet og jeg på vanlig lukket. Hun hadde vært på skjermet i ukevis og var manisk. Vi var ca like gamle (typ 19-20-ish, jeg husker ikke). Innimellom begynte hun å få lov til å gå ut på tv-stua for å se på et program. Da satt vi og skravla litt. Men vi hadde jo issues begge to, så fikk ikke lov å snakke så mye om ting som kunne gjøre oss verre i deres øyne. 

Så da begynte hun å gi meg lapper fra pukka teposene. Dere vet de lappene på teposene med beskjeder på. Og små notater og tullelapper inni teposer. Vi gav hverandre en tepose/skjult lapp, og leste den når vi var for oss selv. Det gjorde seriøst at jeg så LITT lys i enden av tunnelen da jeg møtte noen som lignet meg litt og som var like barnslig og synes det var veldig gøy å smugle lapper i ukesvis Tror jeg har de lappene enda

Anonymkode: 96dec...2d1

[AnonymBruker]

Jeg jobber i psykiatrien og de aller fleste av mine pasienter har en enorm galgenhumor over sin situasjon. Humor er en veldig flott måte å takle ting på:) En venn av meg, noen jeg kjenner privat altså, er smått innlagt på psykiatrisk, og jeg har spurt om hans mening på dette. Han er overbevist om at fordi det finnes ting man ikke kan spøke med, som for eksempel psykisk sykdom, så øker stigmaet for de som faktisk er en del av den gruppen. Kan man le av det forenes man gjennom humor, fremfor at det blir "oss og dem." Det synes i alle fall jeg var en veldig fin tanke:)

De fleste av mine historier er fra jobb og de kan jeg dessverre ikke dele:P

Anonymkode: 0841f...442

[Gjest Vevila]

Jeg husker en episode veeldig godt! Jeg var innlagt på lukket avdeling hvor de ofte sjekker på oss når vi sover. Jeg hørte noen kom inn denne gangen, men latet bare som jeg sov. Så merket jeg at noen romsterte i posene mine under sengen, jeg ble ganske redd og lå helt urørlig. Neste dag oppdaget jeg at det manglet en sjokolade som lå på pulten min. Jeg snakket med personalet om det, men det var tydelig at de ikke trodde på meg. De har tydeligvis ikke helt kontroll på alle alltid. Litt ekkelt, men morsomt i ettertid. 

[AnonymBruker]

Jeg var innlagt med en mann, husker ikke hva slags diagnose han hadde, eller om jeg i det hele tatt fikk vite det. Han brukte timesvis på å lete etter firkløvere så alle som var innlagt kunne få en. vi var ca 15 stykker på avdelingen. Han driver sikkert på ennå, er ikke mange firkløvere i en bitteliten hageflekk. Jeg fikk en, den har blitt presset og tapet inn i en dagbok fra den tiden.

Anonymkode: 05399...ba6

[AnonymBruker]

Jeg satt på venterommet hos psykologen min, rett over gangen var venterommet til bup. Der inne satt en gutt på kanskje 4-5 år sammen med foreldrene og lillesøstra si, som var baby. Babyen drev og lekte med en giraff. En dame kom og hentet dem, så peker gutten på lillesøstra si og sier høyt og tydelig "Det ekke jeg som trenger hjelp i den familien her! Babys navn har stjålet den der giraffen deres og nå biter hu den og!"

Søt liten type

Anonymkode: c0a01...979

[AnonymBruker]

Da jeg var innlagt på lukket avdeling på sykehus, så var jeg skikkelig suicidal. Jeg irriterte meg grønn på at terrassedøra i 3 etg vsr stengt, da fikk jeg ikke hoppet ut.

Den tanken ble borte da jeg så en annen medpasient som gikk med ett laken surret rundt skuldrene og løp opp og ned i gangen: Han var visstnok supermann. Han maste om å få bevise det ved at han hoppet ut fra balkongen, men den nøkkelen trur jeg var gjemt godt bort.

-----------

Så ble jeg overført til DPS sammen med en mann på 78 år. Vi hadde opplevd det samme, så vi snakket litt i drosjen til DPS. Etter noen dager så bestemte jeg og pleieren min st hun skulle klippe meg og stripe hår, hun var egentlig frisør. 

Som sagt, så gjort. Da jeg var ferdig og gikk ut i dagligstuen, så begynte denne 78 år gamle mannen å gråte helt forferdelig. Jeg var visstnok prikk lik hans eks som nylig hadde gått fra han. Jeg var da 38 år og eksen hans var like gammel som han. Herregud, jeg var innlagt der i 4 mnd. 

Anonymkode: e7fab...003

[AnonymBruker]

Han mannen i 40-årene som gikk rundt med spidermangenser og spidermantøfler. Da jeg kom dit, tok han meg i hånden og sa "Hei, jeg heter Ragnar! Men du kan kalle meg Spider man!" Veldig snill og morsom mann, som gjorde oppholdet lettere.

(Han het så klart ikke Ragnar, og det var ikke Spider Man, må anonymisere litt.

Anonymkode: c0a01...979

[AnonymBruker]

Har hatt bulimi siden jeg var 15. Vært inn og ut av behandling. De verste pasientene var alltid de med anoreksia. Jeg måtte klype meg i låret mang en gang for å ikke klikke 😱😱😱

Jeg kunne aldri jobbet med anoreksiapasienter. Høres slemt ut, men jeg har opplevd mye! De fleste var utrolig slitsomme, overdramatiske, frekke mot de ansatte osv. Selvom man har det vanskelig og er syk går det an å ha minimalt med folkeskikk! 

Anonymkode: e8dc4...80d

[AnonymBruker]

Denne tråden likte jeg faktisk 💕 viktig å kunne le av det meste,  og godt å høre alle som er blitt bedre 💕

Anonymkode: af654...98e

[AnonymBruker]

Har vært innlagt flere ganger (frivillig), men den ene gangen jeg ble tvangsinnlagt lå jeg på båre. Da jeg ble kjørt gjennom akuttmotaket kan jeg huske at jeg sang eminems - without me...

"guess who's back... back again.... (navnet mitt) is back... tell a friend... guess who's back... guess whos back..  guess whos back."

Anonymkode: de004...2db

[AnonymBruker]

På 7.3.2017 den 17.07, AnonymBruker skrev:

Har vært innlagt flere ganger (frivillig), men den ene gangen jeg ble tvangsinnlagt lå jeg på båre. Da jeg ble kjørt gjennom akuttmotaket kan jeg huske at jeg sang eminems - without me...

"guess who's back... back again.... (navnet mitt) is back... tell a friend... guess who's back... guess whos back..  guess whos back."

Anonymkode: de004...2db

Unnskyld men jeg lo skikkelig av dennw!

Anonymkode: 25f1c...5a4

[AnonymBruker]

Ikke hysterisk morsomt, men pleide ofte å snike meg inn på rommet til medpasienter (med pasientens tillatelse) og vi fikk alltid latterkrampe når de ansatte begynte å lete etter meg kanskje litt stygt, men gud så godt det var å faktisk le ekte latter. En annen gang var jeg halvveis på en annen planet og satte meg oppå skapet som nesten gikk helt i taket, du aner ikke hvor mye jeg sleit med å ikke bryte ut i latter når en ansatt gikk rundt på rommet mitt og lette etter meg. Begynner å bli noen år siden siste innleggelse, good times

Anonymkode: 46791...560