Savner ungen min sånn

[AnonymBruker]

Spurte om hjelp fra barnevernet fordi jeg er blitt syk og skal gjennom en del behandling som både tar mye tid og har mye bivirkninger. Datteren min på 3 bor derfor ikke hos meg mer, midlertidig. Jeg vet at jeg må bli frisk og i den prosessen kan jeg ikke ha fullt ansvar for henne. Greit at eg skjønner det rent logisk, men jeg knuses i fillebiter av savn. 

Og hun savner meg også og forstår ikke hvorfor hun ikke kan være hjemme med meg. Hun er rasende og hver gang vi sees så er hun så utrøstelig. Hun har det så bra hun kan ha det der hun er nå, men hun er sint og savner veldig. Føler ikke at barnevernet forstår hvor opprivende det faktisk er for en liten pie å være borte fra moren sin så mye. Skulle ønske vi hadde litt mer praktisk hjelp når vi sees, i stedet for å sees så sjeldent. Er redd dette skal skade henne eller skade båndet oss imellom på sikt. 

Tips for å gjøre dette lettere for henne? Og meg? Jeg elsker henne høyere enn noe, var jo derfor jeg ville ha hjelp. Men dette er ikke riktig for noen av oss, og jeg tenker på henne 24/7 og klarer ikke konsentrere meg om noe annet. 

Anonymkode: bad98...fc7

[Biloba]

Ca alder på barnet? Hun er i beredskapshjem/fosterhjem? Dere burde jo få treffes så mye som du orker, og at nåværende omsorgsperson er med og har ansvar for det praktiske og mer energikrevende grensesetting osv. Er det psykisk sykdom som de mener å skjerme barnet for?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Biloba skrev:

Ca alder på barnet? Hun er i beredskapshjem/fosterhjem? Dere burde jo få treffes så mye som du orker, og at nåværende omsorgsperson er med og har ansvar for det praktiske og mer energikrevende grensesetting osv. Er det psykisk sykdom som de mener å skjerme barnet for?

Det står jo at hun er tre år. 

Anonymkode: 316d5...696

[AnonymBruker]

41 minutter siden, Biloba skrev:

Ca alder på barnet? Hun er i beredskapshjem/fosterhjem? Dere burde jo få treffes så mye som du orker, og at nåværende omsorgsperson er med og har ansvar for det praktiske og mer energikrevende grensesetting osv. Er det psykisk sykdom som de mener å skjerme barnet for?

3 år er hun. 

Nå er saken at jeg ikke får se henne så veldig masse, ca 1 gang i uken. Det skal være stabiliserende og forutsigbart for henne, så kan ikke avgjøres av min dagsform om vi skal sees da eller da. Må være avtalt god tid i forkant. 

Skulle ønske det kunne være sånn som du beskriver, men det er visst ikke greit. 

Anonymkode: bad98...fc7

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

3 år er hun. 

Nå er saken at jeg ikke får se henne så veldig masse, ca 1 gang i uken. Det skal være stabiliserende og forutsigbart for henne, så kan ikke avgjøres av min dagsform om vi skal sees da eller da. Må være avtalt god tid i forkant. 

Skulle ønske det kunne være sånn som du beskriver, men det er visst ikke greit. 

Anonymkode: bad98...fc7

Hvor lenge har denne situasjonen vart, og hvor lenge kommer du til å trenge hjelp? 

Skjønner savnet ditt, trøsten må vel være at det blir bra til slutt? ❤️

Anonymkode: 93cbc...232

[AnonymBruker]

Anonymkode: 553df...919

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Spurte om hjelp fra barnevernet fordi jeg er blitt syk og skal gjennom en del behandling som både tar mye tid og har mye bivirkninger. Datteren min på 3 bor derfor ikke hos meg mer, midlertidig. Jeg vet at jeg må bli frisk og i den prosessen kan jeg ikke ha fullt ansvar for henne. Greit at eg skjønner det rent logisk, men jeg knuses i fillebiter av savn. 

Og hun savner meg også og forstår ikke hvorfor hun ikke kan være hjemme med meg. Hun er rasende og hver gang vi sees så er hun så utrøstelig. Hun har det så bra hun kan ha det der hun er nå, men hun er sint og savner veldig. Føler ikke at barnevernet forstår hvor opprivende det faktisk er for en liten pie å være borte fra moren sin så mye. Skulle ønske vi hadde litt mer praktisk hjelp når vi sees, i stedet for å sees så sjeldent. Er redd dette skal skade henne eller skade båndet oss imellom på sikt. 

Tips for å gjøre dette lettere for henne? Og meg? Jeg elsker henne høyere enn noe, var jo derfor jeg ville ha hjelp. Men dette er ikke riktig for noen av oss, og jeg tenker på henne 24/7 og klarer ikke konsentrere meg om noe annet. 

Anonymkode: bad98...fc7

Hvorfor har hun ingen pappa? Ingen annen god familie?!

 

 

Anonymkode: 476f5...273

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge har denne situasjonen vart, og hvor lenge kommer du til å trenge hjelp? 

Skjønner savnet ditt, trøsten må vel være at det blir bra til slutt? ❤️

Anonymkode: 93cbc...232

 

Vart i snart 2 mnd og vet ikke hvor lenge jeg trenger det, fordi jeg ikke vet når jeg er frisk eller friskere. Fosterhjemmet signerer en standard avtale ett år om gangen, men varer det så lenge så blir jeg helt ute av meg, kjenner jeg. Tar motet fra meg jo lengre det trekker ut. Skulle så sårt ønske eg aldri fikk den sykdommen. 

 

Ja, det er en stor trøst, men det er så ubeskrivelig vondt at det burde ikke vært mulig. Det blir bra, men å ikke vite når æ, er fælt. Og hva som skjer underveis har jeg så lite kontroll på. Føler meg så liten at jeg ikke vet hva jeg skal "tørre" å håpe på og når. Eller hvordan. 

Anonymkode: bad98...fc7

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: 553df...919

 

Takk <3

Anonymkode: bad98...fc7

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har hun ingen pappa? Ingen annen god familie?!

 

 

Anonymkode: 476f5...273

Det er komplisert, og spiller ikke noen rolle akkurat her hvorfor de ikke er involvert. Kalde fakta er at Det er som det er. 

Anonymkode: bad98...fc7

[Minlillesky]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Spurte om hjelp fra barnevernet fordi jeg er blitt syk og skal gjennom en del behandling som både tar mye tid og har mye bivirkninger. Datteren min på 3 bor derfor ikke hos meg mer, midlertidig. Jeg vet at jeg må bli frisk og i den prosessen kan jeg ikke ha fullt ansvar for henne. Greit at eg skjønner det rent logisk, men jeg knuses i fillebiter av savn. 

Og hun savner meg også og forstår ikke hvorfor hun ikke kan være hjemme med meg. Hun er rasende og hver gang vi sees så er hun så utrøstelig. Hun har det så bra hun kan ha det der hun er nå, men hun er sint og savner veldig. Føler ikke at barnevernet forstår hvor opprivende det faktisk er for en liten pie å være borte fra moren sin så mye. Skulle ønske vi hadde litt mer praktisk hjelp når vi sees, i stedet for å sees så sjeldent. Er redd dette skal skade henne eller skade båndet oss imellom på sikt. 

Tips for å gjøre dette lettere for henne? Og meg? Jeg elsker henne høyere enn noe, var jo derfor jeg ville ha hjelp. Men dette er ikke riktig for noen av oss, og jeg tenker på henne 24/7 og klarer ikke konsentrere meg om noe annet. 

Anonymkode: bad98...fc7

Hun er bare 3 år. Veldig sårt for henne å ikke kunne være med mamma sin, som hun er veldig glad i. Hun forstår nok ikke helt hva som skjer, og det er naturlig nok skummelt nok i seg selv. Det jeg synes, er at dere burde treffes oftere. 1 gang i uken er for lite! Er det ingen mulighet for endring? Det burde legges opp til de dagene du er i form. Det er ikke for barnets beste når det blir så lite samvær med mor, og at det må avtales lang tid i forveien..det blir så feil! 

Er det ingen annen mulighet for lille jenta di og deg ? 

[Bovary]

Syns du viser stor kjærlighet ved å gå til det skrittet å be om hjelp for datteren din. Det er en stor handling som datteren din på sikt vil kunne forstå. Nå er hun liten og evner nok ikke å fatte hvorfor hun må bo borte en stund, men du gjør nok rett i dette sett i et lengre perspektiv. Nettverk er viktig og når man mangler det, så er det bra at andre kan trå til. Det er ikke bra for små barn å vokse opp med foreldre som er utmatta og ute av stand til å følge opp en aktiv 3 åring. Ønsker deg all lykke til på veien til å bli frisk igjen! Det står stor respekt av handlingen din og du viser at du setter henne høyt! God bedring ❤

[Gjest GoldenLioness]

Jeg forstår heller ikke hvorfor du ikke kan møte barnet mer? Så lenge du ikke er en fare for barnet, men kun er syk og ikke klarer å ta deg av det daglige så ser jeg ikke grunnen til hvorfor du ikke kan spandere mer kvalitetstid med henne?

[jabx]

52 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Jeg forstår heller ikke hvorfor du ikke kan møte barnet mer? Så lenge du ikke er en fare for barnet, men kun er syk og ikke klarer å ta deg av det daglige så ser jeg ikke grunnen til hvorfor du ikke kan spandere mer kvalitetstid med henne?

Sikkert noe TS utelater, da vet du.

[AnonymBruker]

Skjønner at dette er en vanskelig situasjon. Det er sikkert ingen trøst, men jeg synes du høres ut som en veldig god mamma.

Anonymkode: 08ad1...40a

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Spurte om hjelp fra barnevernet fordi jeg er blitt syk og skal gjennom en del behandling som både tar mye tid og har mye bivirkninger. Datteren min på 3 bor derfor ikke hos meg mer, midlertidig. Jeg vet at jeg må bli frisk og i den prosessen kan jeg ikke ha fullt ansvar for henne. Greit at eg skjønner det rent logisk, men jeg knuses i fillebiter av savn. 

Og hun savner meg også og forstår ikke hvorfor hun ikke kan være hjemme med meg. Hun er rasende og hver gang vi sees så er hun så utrøstelig. Hun har det så bra hun kan ha det der hun er nå, men hun er sint og savner veldig. Føler ikke at barnevernet forstår hvor opprivende det faktisk er for en liten pie å være borte fra moren sin så mye. Skulle ønske vi hadde litt mer praktisk hjelp når vi sees, i stedet for å sees så sjeldent. Er redd dette skal skade henne eller skade båndet oss imellom på sikt. 

Tips for å gjøre dette lettere for henne? Og meg? Jeg elsker henne høyere enn noe, var jo derfor jeg ville ha hjelp. Men dette er ikke riktig for noen av oss, og jeg tenker på henne 24/7 og klarer ikke konsentrere meg om noe annet. 

Anonymkode: bad98...fc7

Dette river meg i hjertet også å lese, og nei, barnevernet forstår nok ikke hvor stor skade de gjør, ellers hadde de forhåpentligvis ikke gjort det. Det virker på meg som om du er enda et offer for et barnevern som gir seg ut for å være  hjelpere, men som ofte ødelegger familier istedenfor. Håper du får datteren din tilbake.

Siden problemet her er sykdom, hadde det vært greit om du ble frisk, så derfor tipser jeg om boka Medisinsk Klarsynt/Medical Medium av Anthony William. Uansett hvilken sykdom du har, sjekk ut denne boka, nettsiden hans, facebooksiden og -gruppen. Det er mange der du kan spørre spørsmål, og Anthony svarer også på noen spørsmål personlig. Boken handler om sykdommer som det ikke er noen behandling for, men man kan plukke opp mye om hva man kan gjøre med sykdommer som det finnes behandling for også. Boka er virkelig en revolusjon, og ikke "enda en bok om sykdom og kosthold". Dette er fremtidens kunnskap kort og godt, og folk blir friske fra fibromyalgi, leddigkt, ME, migrene etc etc. Selv har jeg vært kronisk syk i 16 år, og har for første gang håp om å bli bedre da formkurven har begynt å gå oppover og ikke nedover med protokollene fra boka.

Anonymkode: f9a78...157

[AnonymBruker]

Huff, så fælt. Skjønner at du savner! Er det fysisk eller psykisk sykdom? Jeg spør fordi jeg tenker at om det er psykisk, så kan det i hvert fall ikke hjelpe med en sånn stor påkjenning i tillegg til det som gjorde at du søkte hjelp. Hvis det er fysisk sykdom, så er det neppe en fordel da heller, men kanskje ikke like negativt i forhold til helbredelsesprosessen.

Uansett, trist å lese. Jeg synes det høres svært brutalt ut å bare få treffe barnet en gang i uken. Neppe noe jeg hadde gått med på, jeg ville prøvd å finne en annen løsning.

Anonymkode: 8a33c...2f1

[Gjest chisandra]

Har ikke noe råd til deg utover at du må holde deg sterk og bli frisk, så kommer dere sammen igjen. Kanskje dere kan ses oftere etterhvert?

Vond situasjon. Hold ut! 

[AnonymBruker]

Det finnes andre muligheter dersom det er snakk om fysisk sykdom, snakk med saksbehandler i BV og helsesøster om hjemmestøtte. Les deg opp først hvis du har mulighet, på hjemmetiltak ved sykdom. Har du en sosionom i forbindelse med at du er syk, som kan hjelpe deg? Dersom det er snakk om psykisk sykdom stiller saken seg litt annerledes... Hilsen BV-pedagog. 

Anonymkode: 27817...8e8