En meningsløs valentinsdag

[AnonymBruker]

Jeg må bare lette mitt hjerte, for jeg har ingen å snakke med om dette...

I dag er det valentinsdagen, og jeg og kjæresten har planlagt fin kveld, med middag på restaurant, og kino. Jeg vet han også har kjøpt valentinsgave til meg, og jeg har kjøpt til han.

Vi er i 30-åra, og har vært sammen i 3 år. Bor sammen, ingen barn.

Pga vanskeligheter i forholdet (forskjellige personligheter som er opphav til misforståelser og konflikter), har han fått veldig lav sexlyst. Av en eller annen grunn har ikke problemene direkte påvirket min sexlyst. Sex er veldig viktig for meg, ikke fordi jeg går rundt og er sprengkåt hele tiden, men fordi det er herlig, og aller mest fordi det gir en kontakt og vitalitet i forholdet som ingenting annet gir. Alt føles liksom bra, når sexen er god, selv om man skulle ha problemer ellers.

Jeg har fortalt ham dette og han er klar over alt sammen. 

Pga hans lave sexlyst har jeg blitt avvist uttalige ganger, mest indirekte, ved at han ikke responderer, jeg ser at han ikke er kåt på meg e.l. Han er veldig oppmerksom ellers (for å kompensere, eller prøve å komme på rett kjøl igjen, jeg vet ikke), masse små kyss, berøringer, blikk, oppmerksomhet, har alltid tid til meg. Men han føler ikke noe begjær for meg. Jeg både ser det og han sier det selv.

For meg er ikke kyss, klem og sex separate ting, disse er veldig nært knyttet sammen. Jeg mener ikke at et kyss alltid må føre til sex, men for meg er det vanskelig å gi og få et lidenskapelig kyss f.eks, når jeg blir avvist og ikke er ønsket further down the road. For å skulle ønske å kysse, må jeg også kjenne et begjær. Pga alle avvisningene når det gjelder alt som har med sex å gjøre, har jeg bare skrudd av når det gjelder dette. Jeg orker ikke å håpe, for så å bli avvist, og dermed bli såret og trist. For meg er alt sammen; alt det fysiske, og alt annet, som kommunikasjon, oppmerksomhet osv osv, éi pakke, alt henger sammen. Jeg kan ikke skru av begjæret for han og ønske om sex, og fortsatt ønske å kysse ham, eller kjenne at jeg er nært knyttet til ham. Jeg føler at jeg bare har måttet skru av et område, men med dette skrur jeg av alt.

Og nå sitter vi her, valentinsdagen, og vi skal liksom feire kjærligheten og oss. Og alt føles så meningsløst. Hva er poenget med dette?? Feire valentinsdag med en som ikke vil ha meg? Gå på restaurant, kino og gi gave, med og til en som ikke kjenner noe begjær for meg? For meg er det å bygge et hus uten grunnmur. Alt over blir meningsløst når det grunnleggende i bunn som alt bygger på, ikke er der.

Han sier han antagelig trenger ei lengre periode med ro og fred og uten konflikter og diskusjoner, for å "komme seg igjen". Men i denne tiden, for hver dag jeg må "skru av meg selv", er veldig ødeleggende for meg. Jeg blir mer og mer kald, passiv og uinteressert, når jeg må undertrykke meg selv på denne måten.

Jeg trenger deres tanker. Takk.

Anonymkode: c7d27...057

[Sola de]

Hvorfor er dere egentlig sammen? Når dere er der dere er etter bare 3 år, hvordan tror du det blir etter 10- 20 år? Dere er bare for forskjellige. Du skal ikke slå av å være deg selv, for at han skal få varme følelser igjen.

[AnonymBruker]

Uten bra sex = ingen bra forhold

Dump han!

Anonymkode: da6fe...ade

[Skogshuldra]

Hadde folk heller feira kjærlighten litt hver dag , og jobba litt jevnere og trutt med forholdet gjennom hele året - hadde vi sluppet en slik klein og påtatt dag som Valentine.

[AnonymBruker]

Dere velger jo helt selv om dre vil markere den? 

Anonymkode: b5f8d...c7b

[Watermelon]

5 minutter siden, Skogshuldra skrev:

Hadde folk heller feira kjærlighten litt hver dag , og jobba litt jevnere og trutt med forholdet gjennom hele året - hadde vi sluppet en slik klein og påtatt dag som Valentine.

Signerer denne!

[AnonymBruker]

Hva er greia med at voksne folk feirer valentinesday egentlig? Det er tydelig at dere burde pleie forholdet deres gjennom hele året og ikke bare på valentinesday. Jeg tviler på dere klarer å få orden på forholdet igjen, så jeg hadde sagt takk og farvel. 

Anonymkode: c7c69...238

[AnonymBruker]

Drit i valentinsdagen og få deg et godt liv

Anonymkode: 88a53...27a

[Kontormus]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må bare lette mitt hjerte, for jeg har ingen å snakke med om dette...

I dag er det valentinsdagen, og jeg og kjæresten har planlagt fin kveld, med middag på restaurant, og kino. Jeg vet han også har kjøpt valentinsgave til meg, og jeg har kjøpt til han.

Vi er i 30-åra, og har vært sammen i 3 år. Bor sammen, ingen barn.

Pga vanskeligheter i forholdet (forskjellige personligheter som er opphav til misforståelser og konflikter), har han fått veldig lav sexlyst. Av en eller annen grunn har ikke problemene direkte påvirket min sexlyst. Sex er veldig viktig for meg, ikke fordi jeg går rundt og er sprengkåt hele tiden, men fordi det er herlig, og aller mest fordi det gir en kontakt og vitalitet i forholdet som ingenting annet gir. Alt føles liksom bra, når sexen er god, selv om man skulle ha problemer ellers.

Jeg har fortalt ham dette og han er klar over alt sammen. 

Pga hans lave sexlyst har jeg blitt avvist uttalige ganger, mest indirekte, ved at han ikke responderer, jeg ser at han ikke er kåt på meg e.l. Han er veldig oppmerksom ellers (for å kompensere, eller prøve å komme på rett kjøl igjen, jeg vet ikke), masse små kyss, berøringer, blikk, oppmerksomhet, har alltid tid til meg. Men han føler ikke noe begjær for meg. Jeg både ser det og han sier det selv.

For meg er ikke kyss, klem og sex separate ting, disse er veldig nært knyttet sammen. Jeg mener ikke at et kyss alltid må føre til sex, men for meg er det vanskelig å gi og få et lidenskapelig kyss f.eks, når jeg blir avvist og ikke er ønsket further down the road. For å skulle ønske å kysse, må jeg også kjenne et begjær. Pga alle avvisningene når det gjelder alt som har med sex å gjøre, har jeg bare skrudd av når det gjelder dette. Jeg orker ikke å håpe, for så å bli avvist, og dermed bli såret og trist. For meg er alt sammen; alt det fysiske, og alt annet, som kommunikasjon, oppmerksomhet osv osv, éi pakke, alt henger sammen. Jeg kan ikke skru av begjæret for han og ønske om sex, og fortsatt ønske å kysse ham, eller kjenne at jeg er nært knyttet til ham. Jeg føler at jeg bare har måttet skru av et område, men med dette skrur jeg av alt.

Og nå sitter vi her, valentinsdagen, og vi skal liksom feire kjærligheten og oss. Og alt føles så meningsløst. Hva er poenget med dette?? Feire valentinsdag med en som ikke vil ha meg? Gå på restaurant, kino og gi gave, med og til en som ikke kjenner noe begjær for meg? For meg er det å bygge et hus uten grunnmur. Alt over blir meningsløst når det grunnleggende i bunn som alt bygger på, ikke er der.

Han sier han antagelig trenger ei lengre periode med ro og fred og uten konflikter og diskusjoner, for å "komme seg igjen". Men i denne tiden, for hver dag jeg må "skru av meg selv", er veldig ødeleggende for meg. Jeg blir mer og mer kald, passiv og uinteressert, når jeg må undertrykke meg selv på denne måten.

Jeg trenger deres tanker. Takk.

Anonymkode: c7d27...057

Jeg syns dette minner om en klassiker, men da er det gjerne kvinnen som føler det samme som din samboer. Press og forventninger om sex så snart en viser litt hengivenhet i form at kyssing og berøring. 

Hvis sex får for stor rolle i forholdet, så kan det bli vanskelig å gi uttrykk for omsorg uten at det oppfattes som sexinvitt. Balanse er nøkkelordet, og den tid han trenger for å føle at han har det bra på alle plan i forholdet.

Ellers, blås en lang mars i Valentinesdagen. Den er for fjortiser og for handelsstanden å tjene penger. Vis hverandre kjærlighet alle andre dager heller. 

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å opprettholde tenningen på noen som konstant nagger deg med drama, just sayin'.

Anonymkode: 8e79b...152

[AnonymBruker]

  Hva er egentlig poenget med valentinsdagen? Hvis du er glad i noen, så burde du vise det uansett. 

 Det er vel ikke nødvendig med ett tullete opplegg som "valentines" for å vise at man er glade i hverandre?

Anonymkode: 3f8e2...190

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

  Hva er egentlig poenget med valentinsdagen? Hvis du er glad i noen, så burde du vise det uansett. 

 Det er vel ikke nødvendig med ett tullete opplegg som "valentines" for å vise at man er glade i hverandre?

Anonymkode: 3f8e2...190

Er så lei av dette her. Man kan fint pleie forholdet hver dag og vise at man er glad i hverandre og samtidig bruke valentines dagen som en grunn til å gjøre noe ekstra sammen på samme måten som gjøre på årsdager og lignende. Det er ikke den ene eller den andre. At man går ut å spiser på valentines dagen og er litt ekstra romantisk betyr ikke at man ikke bruker hverdagen til å vise det og.

Anonymkode: c1695...a09

[LittleBabyBlue]

Noen mennesker trenger å føle en følelsesmessig nærhet og personlig velvære for å kunne bli intim. Når du ikke engang klarer å kline uten å forvente sex er dere på helt forskjellige plan. Han trenger intimitet for å føle begjær, du føler begjær ved fysisk nærhet. Enten legger du sex på hylla en liten stund, slutter å mase, ikke prøver deg på noe mer når han prøver å være intim (la han bestemme tempo) og bygger opp den følelsesmessige nærheten, eller så går du. 

Er helt enig i at sex er en veldig viktig del av et forhold, men når du ikke klarer å se en grunn til å feire dere sålenge sexlivet er labert lurer jeg på om dere egentlig har bygd dette forholdet på noe annet enn sex.

Endret 14. februar 2017 av LittleBabyBlue

[AnonymBruker]

Bare så det er sagt, dette problemet har pågått i rundt 2 år. Ikke noe som startet forrige uke...

TS

Anonymkode: c7d27...057

[Butternut]

Dette er så typisk damer! Snakk.med.HAN! GUD....

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Butternut skrev:

Dette er så typisk damer! Snakk.med.HAN! GUD....

Hva mener du jeg skal si da, som jeg ikke allerede har sagt? Eller som vi ikke allerede har diskutert? For vi har pratet om alt dette, opp og i mente. Men ingenting skjer. Så jeg er mer enn åpen for forslag til hva jeg skal prate med ham om.

ts

Anonymkode: c7d27...057

[Athene]

1. Disse problemene har ingenting med valentinesdagen å gjøre. Jeg er i et veldig godt forhold, og har ingen planer om å feire i dag når blomster og sjokolade er dobbelt så dyrt som ellers, restaurantene er fullbooket og vi uansett har mye bedre tid og overskudd i helgen. 

2. Det å droppe å feire kjærligheten fordi man ikke har nok kjærlighet i forholdet, er i bunn og grunn bare en vond sirkel. Gjennomfør dagens planer. I utgangspunktet kan du bare endre deg selv, ikke han, start der om du vil endre forholdet. Gled deg til i kveld, gjør flid med utseende, møt med riktig innstilling, fokuser på kjærligheten og samtalen, og ikke det fysiske. 

3. Det trengs en endring. Og den starter med minst en god samtale, der dere blir enige om grep. Dere har prøvd, det er vanskelig å gi tips om hva dere kan gjøre annerledes. Kanskje sette skriftlige mål? Kanskje bestemme at dere skal prate en time om følelser to ganger i uka, og at det ikke er lov å forlate rommet? Kanskje sette av tid til en felles aktivitet en gang i uka? Eller kanskje en beslutning om at nok er nok. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Athene skrev:

1. Disse problemene har ingenting med valentinesdagen å gjøre. Jeg er i et veldig godt forhold, og har ingen planer om å feire i dag når blomster og sjokolade er dobbelt så dyrt som ellers, restaurantene er fullbooket og vi uansett har mye bedre tid og overskudd i helgen. 

2. Det å droppe å feire kjærligheten fordi man ikke har nok kjærlighet i forholdet, er i bunn og grunn bare en vond sirkel. Gjennomfør dagens planer. I utgangspunktet kan du bare endre deg selv, ikke han, start der om du vil endre forholdet. Gled deg til i kveld, gjør flid med utseende, møt med riktig innstilling, fokuser på kjærligheten og samtalen, og ikke det fysiske. 

3. Det trengs en endring. Og den starter med minst en god samtale, der dere blir enige om grep. Dere har prøvd, det er vanskelig å gi tips om hva dere kan gjøre annerledes. Kanskje sette skriftlige mål? Kanskje bestemme at dere skal prate en time om følelser to ganger i uka, og at det ikke er lov å forlate rommet? Kanskje sette av tid til en felles aktivitet en gang i uka? Eller kanskje en beslutning om at nok er nok. 

Takk for godt svar.

1. Nei, problemene har ingenting med valentinsdagen å gjøre. Det er bare at de ble så synlige i dag, og jeg følte meg så veldig tung i dag, og måtte lufte det.

2. JEg synes også å feire valentinsdagen er en fin ting å gjøre. Om man feirer denne ene dagen, men aldri ellers, da blir det totalt feil. Men OM man resten av året tar seg av hverandre, er det å i tillegg bruke valentinsdagen til noe fint, kun noe bra, i mine øyne. Og for oss er det sistnevnte.

3. Samtaler har vi hatt i utallige timer. Jeg tror vi begge føler at ALT har blitt snakket om, og det opptil flere ganger. Det virker heller som det vi trenger, IKKE er å prate. IKKE å piske opp stemninga. Prate om følelser gjør vi egentlig alt for mye. Felles aktiviteter gjør vi flere ganger i uka, fra film i sofaen, til gåtur i snøen i helga, og en bytur med cafe og bare oss to.

Jeg vet bare ikke hva JEG kan gjøre lengre, utenom å holde meg positiv og glad. Men hvor lenge kan jeg klare dette lengre? JEg har prøvd å holde meg positiv og glad i alt dette i 2 år, nå...

Ts

Anonymkode: c7d27...057

[AnonymBruker]

TS... jeg tror du skal finne en som ser på deg med begjær. En som vil ha deg, blir kåt av deg og som blir overlykkelig om du gjør første trekk. Kom deg videre

Anonymkode: a3dce...a66