Velge bort barn når man har ME?

[AnonymBruker]

Er det noen som har, eller kjenner noen med ME og som har erfaringer med det å få barn eller å eventuelt velge det bort når man er utsatt for denne sykdommen?

Takknemlig for alt av svar

Anonymkode: b8f1a...e8e

[TheGirlWhoWaited]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det noen som har, eller kjenner noen med ME og som har erfaringer med det å få barn eller å eventuelt velge det bort når man er utsatt for denne sykdommen?

Takknemlig for alt av svar

Anonymkode: b8f1a...e8e

Tror ikke det er noe å satse på.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke ME men annen sykdom som gir fatigue. Kunne ikke tatt meg av en katt en gang, så barn er uaktuelt

Anonymkode: d9e77...edc

[boblevann]

Det kommer helt an på hvor dårlig du er. Du må selv finne ut om DU er i stand til å ta deg av et barn. Du har gjerne partner - ok - men du må også stille opp på fotballkamper, våkenetter, skolemøter og så videre. Klarer du det? Hva om partner drar og du blir alene?

Andres erfaringer kan ikke hjelpe deg her dessverre, hvertfall ikke uten at du spesifiserer i hvilke grad du er rammet. Noen med ME er jo bare litt mer trøtt og sliten, mens andre er totalt sengeliggende og pleietrengende. Førstnevnte er forenelig med barn, sistnevnte er ikke. Det er alfa omega her.

Endret 13. februar 2017 av boblevann

[AnonymBruker]

Jeg vurderer å velge bort barn. Nå er jeg såpass ung av jeg har i hvertfall 10 år på meg før det begynner å bli for sent, men jeg er mentalt forberedt på at jeg kanskje ikke blir frisk nok til alt det vil være ok for meg å få barn. Når jeg sier det så handler det mye om av jeg vil være tilstede for et barn, og sånn som ting er nå så vil jeg ikke klare det.

Har flere i bekjente med me som har barn, og jeg får vondt av både barn og foreldre. Hører hva foreldrene forteller og det høres alt alt annet en optimalt ut. Nå har ikke barna det vondt, men det er likefullt ikke optimalt i mine øyne.

Jeg kjenner veldig på en sorg over at jeg muligens ikke skal få oppleve å bli mor, men igjen jeg vil være der for barnet og det er ikke mulig sånn som sykdommen oppfører seg pr nå. Tenker også litt på at de ikke vet om me er arvelig eller ei, og det gjør meg litt skeptisk. Så jeg har det med i beregningen hvis om av om det skulle blitt aktuelt med barn.

Anonymkode: 83cf7...b03

[AnonymBruker]

Har ikke ME, men fatigue pga annen (ikke livstruende) sykdom. Fatiguen kommer og går, men det er helt uaktuelt med barn. Jeg vet jo at det er perioder jeg ikke klarer å ta meg av meg selv engang.

Anonymkode: 448ec...8db

[AnonymBruker]

Det kommer an på hva du selv føler er rett. Ingen andre kan fortelle deg noe annet! Men generelle råd: Om du er nokså ung enda kan det være lurt å vente litt om du er litt hardt rammet. Om du derimot begynner å bli litt gammel og du har et stort ønske om barn ville jeg ha satset på det. Det kan jo være det er en kur rundt hjørnet også

Jeg er 27 år og singel, med alvorlig grad. Jeg kunne ikke hatt barn enda. Når jeg begynner å nærme meg 32 og om jeg er i forhold kommer jeg til å prøve å få barn, og håper jeg har et godt nettverk rundt meg om jeg enda er syk. Jeg har et stort ønske om barn og et familieliv. Det er kanskje ikke optimalt å være syk og samtidig være forelder, men jeg vet at jeg har mye kjærlighet, trygghet og omsorg å gi. Og det synes jeg er viktig å tenke på. Det er ikke alle barn som har det godt, selv om foreldrene er friske og jobber fulltid.

Det er ikke sikkert man har ME resten av livet, men det som er sikkert er at man ikke er fruktbar i uendelig alder.

Anonymkode: 20b19...632

[AnonymBruker]

Har også en sykdom der fatigue kan slå meg ut. 

Jeg har et barn (som kom før jeg ble syk), og har planlagt et til. Det største er nå 10 år, og det har gått fint  

En ting jeg synes er viktig, er at jo mer du gleder deg over i livet, og jo mer du har å leve for, jo bedre har du det psykisk. Og når du har det bra psykisk, så kan også den fysiske helsen bedre seg, eller ihvertfall oppleves bedre. Det verste er den dårlige samvittigheten når man ikke kan delta på fjellturer, skiturer eller leke ute med fotball etc. Samtidig opplever jeg at hvis man er åpen om dette med andre foreldre, så kan man gjerne "bytte" oppgaver. Det er utrolig mange unger som har blitt med hit nesten fast 1-2 ettermiddager i uken. Her er jeg alltid hjemme, det er alltid tidlig middag, alltid en ungene kan snakke med. De har heller ikke reagert på at mammaen til Aleksander må hvile litt noen ganger. 

Da barnet mitt var mindre så hadde jeg hjelp i familie. Det var jeg helt avhengig av. Jeg var alenemor, og det var tøft i perioder. Allerede ved 3-4 års alderen blir det mye lettere fysisk. Så det er unntaktstilstand de første årene. Men igjen, jeg ville aldri vært det foruten! Har du en drøm om barn og ofrer den drømmen pga helsa så tror jeg du vil både bli bitter og deprimert etterhvert. Ønsket om å forplante seg ligger så sterkt i de fleste mennesker, at det er nesten umulig å overse hvis man faktisk har lyst på barn. Sørg for å ha et godt nettverk. Jeg skal feks. finne en fast barnevakt en ettermiddag i uken, og noen som fast vil ta et par trilleturer i uken. Bare for å lade opp litt  

PS. Angående ME har det vel vært noen leger som mener svangerskap kan bedre tilstanden. Men merk deg ordet kan. 

Anonymkode: 63144...669

[AnonymBruker]

Som andre sier så kommer det jo an på deg. Umulig for andre å si.

Samtidig så kan jeg si at jeg har et nært familiemedlem med ME som har fått barn. Hun er ikke av de som er dårligst, men hun har absolutt hatt lange perioder hvor hun har vært veldig dårlig. Det har gått kjempebra med henne og familien i hver fall, men det kommer jo an på så mye. Om forholdet til barnefar er stabilt, støtteapparat rundt osv.

Anonymkode: 65cc3...570

[AnonymBruker]

Forøvrig så vil du kunne få støtte i forhold til permisjon osv. Du kan bli sykemeldt så far kan overta permisjonen din dersom det skulle være nødvendig.

Anonymkode: 65cc3...570

[AnonymBruker]

Barn krever mye, både tilstedeværelse og stabilitet, så hvis en med ME kjenner på kroppen av barn ville krevet for mye, så ville hvertfall jeg sterkt vurdert å forbli barnløs. Men som en over her sa, så kommer det jo an på graden. 

Anonymkode: 330a1...842

[AnonymBruker]

Som barn av to kronisk syke foreldre kan jeg ikke si jeg har manglet noe, selv om det har blitt krevd mer av meg enn av mange andre barn. Men det har gitt meg mye mer empati og omtanke enn mange andre på samme alder. Har også en søster med ME og hennes dårlige dager kan sammenlignes med mine foreldres. Vil bare si at som barn har ikke alle dager vært like enkle, men ville aldri byttet barndommen min mot noe, då den har gitt meg mye å lært meg hvor mye man kan klare til tross sykdom 

Anonymkode: 6dbf0...bcd

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Barn krever mye, både tilstedeværelse og stabilitet, så hvis en med ME kjenner på kroppen av barn ville krevet for mye, så ville hvertfall jeg sterkt vurdert å forbli barnløs. Men som en over her sa, så kommer det jo an på graden. 

Anonymkode: 330a1...842

Du må huske på at graden kan variere også. Man KAN bli bedre i sykdommen. Synes egentlig man skal være svært forsiktig å fortelle andre at man hadde sterkt vurdert å forbli barnløs...

Anonymkode: 20b19...632

[AnonymBruker]

Jeg kjenner to med ME. Den ene har valgt vekk barn fordi hun ser selv at hun ikke vil klare det uten hjelp. Hun andre har fått to barn som hun sliter med å følge opp. Ikke orker hun å levere barna i barnehagen, følge barna i bursdager, fritidsaktiviteter osv. En ting er at hun valgte å få første barnet, men når hun så at det ikke fungerte og da valgte å få et til det er for så dårlig gjort ovenfor barna... Nå slår ekteskapet sprekker og mannen er tydeligvis ikke interessert i å ha delt omsorg for barna, han vil ha helgesamvær for han er drittlei av å gjøre alt som har med barna å gjøre. Besteforeldrene på hver side har sviktende helse og kan ikke stille opp like mye som før... Altså jeg synes synd på dama men så mye kunne vært unngått om hun ikke absolutt skulle ha to barn.

Jeg hadde nok valgt å ikke få barn hvis jeg hadde alvorlig ME. Men det er fordi jeg har sett hvor lite hun ene fungerer, er klar over at andre kan være bedre men...nei. For stor risiko når man velger å sette liv til verden.

Anonymkode: b2de7...ac8

[AnonymBruker]

Jeg har en kronisk sykdom og den har medført fatigue. Vi er i prøverørs prosessen nå.. Jeg er 100% uføre grunnet denne kroniske sykdommen. Jeg har tenkt mye på dette om å få barn når jeg da ikke har like mye energi som andre.. Jeg tenker det handler veldig og prioriteringer, hvordan man prioriterer energien man har! Og da må man nok velge bort mye av det sosiale samvære med venner osv! Blir jo mindre av det når man får barn uansett, mn jeg kommer ikke til å ha overskudd til å møte venner osv med det første uansett! Så trenger man heller ikke å bruke opp all energien på husarbeid osv! Det er mye som gjør at man blir sliten, iallefall som de fleste kanskje ikke tenker over, mn for vi som er syke, så skal det ikke så mye til før vi er utslitte! Og da handler det om prioriteringer! For min del er det helt uaktuelt å ikke få barn! Det siste sykdommen min skal ta ifra meg så er det å kan få et barn! Det blir mye tøffe runder når kroppen og energien sier stopp! Men jeg vet at jeg klarer det og jeg skal være flink til å ikke bruke meg opp på andre ting! Og jeg skal gi å gjøre alt dette barne trenger! Så har jeg jo også en kjempe god mann som jeg vet kommer til å ta like mye stilling i dette som meg! men ettersom jeg er 100% ufør så gjør det kanskje til at jeg faktisk klarer å være en mor! Men hadde jeg jobbet litt itilegg til å ha et barn, så tror jeg ikke at jeg hadde klart det. 

 

Anonymkode: 7af61...c71

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en kronisk sykdom og den har medført fatigue. Vi er i prøverørs prosessen nå.. Jeg er 100% uføre grunnet denne kroniske sykdommen. Jeg har tenkt mye på dette om å få barn når jeg da ikke har like mye energi som andre.. Jeg tenker det handler veldig og prioriteringer, hvordan man prioriterer energien man har! Og da må man nok velge bort mye av det sosiale samvære med venner osv! Blir jo mindre av det når man får barn uansett, mn jeg kommer ikke til å ha overskudd til å møte venner osv med det første uansett! Så trenger man heller ikke å bruke opp all energien på husarbeid osv! Det er mye som gjør at man blir sliten, iallefall som de fleste kanskje ikke tenker over, mn for vi som er syke, så skal det ikke så mye til før vi er utslitte! Og da handler det om prioriteringer! For min del er det helt uaktuelt å ikke få barn! Det siste sykdommen min skal ta ifra meg så er det å kan få et barn! Det blir mye tøffe runder når kroppen og energien sier stopp! Men jeg vet at jeg klarer det og jeg skal være flink til å ikke bruke meg opp på andre ting! Og jeg skal gi å gjøre alt dette barne trenger! Så har jeg jo også en kjempe god mann som jeg vet kommer til å ta like mye stilling i dette som meg! men ettersom jeg er 100% ufør så gjør det kanskje til at jeg faktisk klarer å være en mor! Men hadde jeg jobbet litt itilegg til å ha et barn, så tror jeg ikke at jeg hadde klart det. 

 

Anonymkode: 7af61...c71

Du er ufør men frisk nok til å få barn? Om du klarer å få og oppdra et barn, som er den tyngste jobben i verden, klarer du vel for pokker å jobbe?

Jeg kjenner jeg blir så sykt irritert på slike snyltere. Barn fortjener friske foreldre. Én ting er å bli syk etter at man fikk barn, slikt kan man jo ikke forutse. Men å få barn når man allerede er 100% ufør er jo helt på trynet og det burde ført til at du mistet uføretrygden din. Er du frisk nok til å bære frem et barn og oppdra det, er du også frisk nok til å jobbe!!

Anonymkode: a7bd1...e92

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er ufør men frisk nok til å få barn? Om du klarer å få og oppdra et barn, som er den tyngste jobben i verden, klarer du vel for pokker å jobbe?

Jeg kjenner jeg blir så sykt irritert på slike snyltere. Barn fortjener friske foreldre. Én ting er å bli syk etter at man fikk barn, slikt kan man jo ikke forutse. Men å få barn når man allerede er 100% ufør er jo helt på trynet og det burde ført til at du mistet uføretrygden din. Er du frisk nok til å bære frem et barn og oppdra det, er du også frisk nok til å jobbe!!

Anonymkode: a7bd1...e92

Dette er virkelig et definisjonsspørsmål! Ikke alle synes det er en jobb å ha barn. For meg er det livet, det er slik det skal være. Det er måten man ønsker å leve livet på. Hvordan kan noen mene at å ha barn er den tyngste jobben i verden?? Altså, har du da fem unger med null oppdragelse og tre aktiviteter i uken på hver? 

Tør nesten å påstå at de som mener det er den tyngste jobben i verden må være dårlige foreldre. Det skal ikke være så hardt å ha barn, da passer man kanskje ikke som mor eller far. 

Anonymkode: 63144...669

[AnonymBruker]

ME er en dritt sykdom men har forskjellige grader. Mild og moderat grad kan nok klare å ha barn med gooood hjelp, avlastning og strenge hvilerutiner. Men en som har et funksjonsnivå der de knapt kan ta vare på seg selv alle dager vil bli mye sykere av å ha barn. Selv har jeg ME og selvom jeg er imot abort og ønsker familie ble det abort på meg når jeg var gravid for selvom jeg tenker at jeg skal greie det så er jo sannheten at jeg har flere dager i mnd der jeg trenger hjelp til meg selv enn jeg greier å ta vare på meg selv og til tross for mann som ville hjulpet til med aktivitet til barnet osv hadde belastningen vært helsefarlig for meg og utilstrekkelig for barnet

Anonymkode: 5f841...405

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er virkelig et definisjonsspørsmål! Ikke alle synes det er en jobb å ha barn. For meg er det livet, det er slik det skal være. Det er måten man ønsker å leve livet på. Hvordan kan noen mene at å ha barn er den tyngste jobben i verden?? Altså, har du da fem unger med null oppdragelse og tre aktiviteter i uken på hver? 

Tør nesten å påstå at de som mener det er den tyngste jobben i verden må være dårlige foreldre. Det skal ikke være så hardt å ha barn, da passer man kanskje ikke som mor eller far. 

Anonymkode: 63144...669

En nyfødt med kolikk, som sov 30 minutter av gangen i fire måneder. En ettårig som man må passe på hele tiden slik at han ikke klatrer her og der. En syvåring som skal følges opp med lekser, besøk, trening, skoleavslutninger, basarer, loddsalg osv. Selvsagt er det en hard jobb! Da jeg begynte å jobbe igjen etter permisjonen, følte jeg at jeg hadde ferie. Å skulle følge opp et barn på måten det fortjener, er ikke forenelig med å være 100% ufør. Hvor god forelder kan du egentlig være om du tilbringer 80% av tiden til sengs fordi du har "ME"? Skal man virkelig sette et barn til verden, når man vet at det til syvende og sist blir andres jobb å følge opp barnet? 

Anonymkode: a7bd1...e92

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er ufør men frisk nok til å få barn? Om du klarer å få og oppdra et barn, som er den tyngste jobben i verden, klarer du vel for pokker å jobbe?

Jeg kjenner jeg blir så sykt irritert på slike snyltere. Barn fortjener friske foreldre. Én ting er å bli syk etter at man fikk barn, slikt kan man jo ikke forutse. Men å få barn når man allerede er 100% ufør er jo helt på trynet og det burde ført til at du mistet uføretrygden din. Er du frisk nok til å bære frem et barn og oppdra det, er du også frisk nok til å jobbe!!

Anonymkode: a7bd1...e92

Blablablabla..enda en av disse trangskallene som mener uføre ikke er uføre nok før de er sengeliggende og pleietrengende døgnet rundt og helst ikke skal ha et normalt liv på noe felt selv de som kan. 

Anonymkode: 1368c...183