Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har en deltidsjobb hvor jeg trives greit, men det er en kollega som det er utfordrende å jobbe sammen med. Hun tar stor plass, krever mye oppmerksomhet, har spisse albuer og kommenterer så og si alt. Vil si vi er veldig forskjellige som personer. Jeg har ikke så spisse albuer, har en leveregel om å være snill og grei med alle - men hun utfordrer meg nettopp når det gjelder dette. Nå er jeg ganske lei, og unngår vedkommende så mye det lar seg gjøre, men det er dessverre begrenset. 

Hvordan takle en slik kollega?

Anonymkode: 4591d...253

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke så spisse albuer, har en leveregel om å være snill og grei med alle - men hun utfordrer meg nettopp når det gjelder dette. 

Anonymkode: 4591d...253

Hva betyr dette? Er du en sånn dvask type som mener mangt og mye i kantina eller over kaffekoppen, men som sitter der som en stum fisk på møter? I så fall er du irriterende.

Anonymkode: 9f5b9...722

Skrevet

Snakket nylig med moren min om utfordringer på arbeidsplassen. Har selv noen kolleger som er ganske annerledes meg selv - slik er det jo i arbeidslivet - og det er bare å tåle det.

Moren min fortalte om en situasjon hun hadde, som dessverre gikk så langt at det gikk på trivselen løs. Moren min er en veldig "likandes" person som både er mild og sosialt oppegående, og som resultat kommer godt overens med nesten alle. Men denne ene nye kollegaen var det vanskelig å samarbeide med. Hun var så hard og krass i språket at det ikke var mulig å få en positiv tone. Så moren min bestemte seg for å prate med henne. Hun gruet seg helt vanvittig, men skjerpet seg. Hun gikk innom kontoret hennes en dag, og spurte om hun hadde fem minutter. Fortalte så - vennlig og ryddig - hva hun følte. Hun vinklet det ikke til at kollegaen hennes var et problem, men hvordan hun selv følte det. Hun sa rett og slett at 'jeg er kanskje sensitiv, men når du sier x og y så blir jeg rett og slett litt lei meg'. De hadde en god samtale, og hennes kollega forsto situasjonen. Moren min gikk så til sjefen og de ble enige om at hun og denne kollegaen kanskje ikke var et godt team. De omorganiserte litt, og de begynte begge å jobbe i team med andre. Det morsomme er at de har truffet hverandre senere, - og tonen er kjempegod. Begge kan klare hverandre i små doser, og samtalen gjorde at de fant noe felles. Jeg tror det er fordi moren min så en mildere tone i henne fordi hun var så forståelsesfull, og denne kollegaen så litt "baller" i moren min som turte å si noe. 

Uansett - det er ikke sikkert omrokkering er mulig, men en samtale om det kan faktisk være løsningen. 

Anonymkode: 2567d...d5f

  • Liker 3
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva betyr dette? Er du en sånn dvask type som mener mangt og mye i kantina eller over kaffekoppen, men som sitter der som en stum fisk på møter? I så fall er du irriterende.

Anonymkode: 9f5b9...722

Har meninger om mye og kan gjerne ta en saklig diskusjon, men nå er det vel ikke saklig diskusjon hun er ute etter, hun er bare ute etter å komme med irrelevante kommentarer. Kan gi et eksempel. Jeg har kjøpt nye sko og hun kommenterer "herregud, de skoene der er bare så overpriset. Finner mye billigere joggesko som er mye bedre. Skjønner ikke at folk gidder å kjøpe de skoene der. Herregud." Det er sånn hun snakker. Syns du hun høres nedlatende? Detter er for øvrig snakk om en deltidsjobb, altså jobber ved siden av studier, så er ikke med på møter, ikke kun heller. 

Anonymkode: 4591d...253

  • Liker 1
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Snakket nylig med moren min om utfordringer på arbeidsplassen. Har selv noen kolleger som er ganske annerledes meg selv - slik er det jo i arbeidslivet - og det er bare å tåle det.

Moren min fortalte om en situasjon hun hadde, som dessverre gikk så langt at det gikk på trivselen løs. Moren min er en veldig "likandes" person som både er mild og sosialt oppegående, og som resultat kommer godt overens med nesten alle. Men denne ene nye kollegaen var det vanskelig å samarbeide med. Hun var så hard og krass i språket at det ikke var mulig å få en positiv tone. Så moren min bestemte seg for å prate med henne. Hun gruet seg helt vanvittig, men skjerpet seg. Hun gikk innom kontoret hennes en dag, og spurte om hun hadde fem minutter. Fortalte så - vennlig og ryddig - hva hun følte. Hun vinklet det ikke til at kollegaen hennes var et problem, men hvordan hun selv følte det. Hun sa rett og slett at 'jeg er kanskje sensitiv, men når du sier x og y så blir jeg rett og slett litt lei meg'. De hadde en god samtale, og hennes kollega forsto situasjonen. Moren min gikk så til sjefen og de ble enige om at hun og denne kollegaen kanskje ikke var et godt team. De omorganiserte litt, og de begynte begge å jobbe i team med andre. Det morsomme er at de har truffet hverandre senere, - og tonen er kjempegod. Begge kan klare hverandre i små doser, og samtalen gjorde at de fant noe felles. Jeg tror det er fordi moren min så en mildere tone i henne fordi hun var så forståelsesfull, og denne kollegaen så litt "baller" i moren min som turte å si noe. 

Uansett - det er ikke sikkert omrokkering er mulig, men en samtale om det kan faktisk være løsningen. 

Anonymkode: 2567d...d5f

Det er sant det du skriver, en møter på mange forskjellige mennesker i forbindelse med jobb og da må en bare prøve å komme overens. Det var dét jeg prøvde på i begynnelsen, men nå er jeg lei av måten hun opptrer på, så nå gjør jeg ikke en innsats lenger. Prøver å ha minst mulig å gjøre med henne. Skal sies det er litt vanskelig ettersom hun er ganske oppmerksomhetskrevende. Når jeg har en samtale i gang med en annen person, kommer hun og tar over samtalen. 

Jeg kommer nok ikke til å ta det opp med henne. Oppfatter henne som ganske barnslig og jeg tror ikke det vil løse noen ting å ha en samtale med henne, og det er dessverre ikke mulig med omrokkering i dette tilfellet. Får trøste meg med at jeg ikke trenger ha noe å gjøre med henne når jeg er ferdig med studiet, går ikke akkurat samme studie :D 

Anonymkode: 4591d...253

Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva betyr dette? Er du en sånn dvask type som mener mangt og mye i kantina eller over kaffekoppen, men som sitter der som en stum fisk på møter? I så fall er du irriterende.

Anonymkode: 9f5b9...722

Ingen er mer irriterende enn kollegaer med spisse albuer. Drittkjerringer som ingen liker, men ingen tør å si imot. Greia med slike er at de mangler evnen til å reflektere, og tenker at deres væremåte er den eneste riktige. 

Anonymkode: 67482...a98

  • Liker 3
Skrevet
8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ingen er mer irriterende enn kollegaer med spisse albuer. Drittkjerringer som ingen liker, men ingen tør å si imot. Greia med slike er at de mangler evnen til å reflektere, og tenker at deres væremåte er den eneste riktige. 

Anonymkode: 67482...a98

Tja, hvilken type kollega som er MEST irriterende vet jeg ikke helt, finnes mange typer :) HI var litt for knapt til at jeg skjønte hva ts mente, men nå har hun jo forklart det litt annerledes lenger ned i tråden.

Min erfaring (som jeg nå ser ikke stemmer i dette tilfellet) er at veldig mange er typen til å klage og syte og kritisere jobben og rutinene og sjefen seg i mellom. Men kommer lederen og spør om innspill, nikker og smiler de. Føler seg sikkert blide og greie.... Men etter møtet kommer kritikken fram igjen. De er så pysete at de heller vil gå rundt og være misfornøyd enn å forsøke å forandre på noe. Jeg tenker at da kan de la være å klage også....! Har tatt det opp med folk også - hvordan tror de egentlig at lederen skal endre på dette når alle bare gir uttrykk for å være fornøyd med status quo? 

Anonymkode: 9f5b9...722

Skrevet

Jeg har en slik som du snakker om på min jobb. Gjør det jeg kan for å unngå en konfrontasjon med henne, ikke det at jeg pleier å havne i konfrontasjon med folk, men kvinner er gjerne kvinner verst. Har hørt at hun på min jobb også har vært slik mot andre som tidligere har jobbet hos oss. Så det er ikke bare jeg som sliter med henne. Mitt overlevelsestriks med henne er å prøve å være så ydmyk som jeg kan. Så får man håpe hun pensjonerer seg asap.

Anonymkode: 1d372...d40

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...