Lystløgner - konfrontasjon?

[AnonymBruker]

Har en person i familien som jeg tror er psykisk syk lystløgner.Vanligvis ville jeg tenkt det blir verst for henne selv,men problemet er at hun i familiesammenkomster alltid bruker løgner for å heve seg over andre,og særlig meg.Vi er omtrent jevngamle.

Hun lyver om "alt".For eksempel at hun har steinrik kjæreste,at hun drar på dyre luksusferier verden rundt,og hun lyver på seg en prestisjefyllt utdannelse og en statusjobb som hun ikke har. Hun påstår hun har fullført en mastergrad på et bestemt universitet,men jeg vet hun aldri har gått der og hun har ikke fullført videregående engang.De fleste som hører dette er mistenksomme men ingen våger si noe,og hun får bare fortsette..For eksempel da min mormor spurte meg om jeg er ferdig med en eksamen,og jeg svarer ja,kan lystløgneren kvittere med at akkurat den eksamenen var hun ferdig med for leeenge siden,og legge ut om hvor enkelt det var og at hun fikk høyeste karakter.Det toppet seg for meg da hun nylig begynte å snakke meg ned foran min nye kjæreste i et familieselskap.Han sa til meg etterpå at han hadde reagert veldig på hvor nedlatende hun var.

Hvordan skal jeg håndtere dette?Snill som jeg er har jeg ikke lyst å konfrontere henne foran alle,og "drite" henne ut men samtidig føler jeg at jeg må sette meg i respekt.

Anonymkode: 9b240...723

[Perle]

Jeg tenker at slike folk, må en bare stille mottspørsmål . Aller helst med tilhørere.

Men hadde latt det passere, om personen åpenbart for alle, ikke var helt i "vater" og om det i bunn og grunn var synd på personen. 

Normalt åndsfriske mennesker som bare ljuger, fabler og overdriver, synes jeg en burde konfrontere, så de kanskje får en liten "oppvekker"

Endret 13. februar 2017 av Perle

[Gjest farfalla]

Jeg ville nok svart ganske sarkastisk tilbake. Når hun f.eks sier at hun har tatt den spesifikke eksamen for lengst og tikk toppkarakter, svar: Ja, som om du noen gang har fullført videregående skole din forbannede lystløgner der du sitter.

Sånne mennesker hadde fått meg til og se både grønt og gult...  Få henne til og bli satt ut og kanskje, bare kanskje hun åpner øyne litt.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner veldig godt de kjipe følelsene du sliter med. Har det på samme måte selv med et nært familiemedlem, og det er vanskelig å beskrive hvor forsurende det er at enhver familiesmmenkomst, som skulle vært hyggelig, domineres av vedkommenes behov for å hevde seg.

Hun er ganske lik måten du beskriver ditt familemedlem på. På sosiale medier er hun f.eks. oppført med et studie som ikke eksisterer, og fra ganske nylig en høystatusjobb hun overhode ikke har kvalifikasjoner til å kunne skaffe seg. Akkurat som ditt familiemedlem har hun ikke fullført videregående! 

Det finnes nesten ikke grenser for hva hun er villig til å dikte opp for å gjøre seg interessant, fra kjendisvenner og stjerner hun skal ha datet til hvor utrolig dyktig hun er i alt hun foretar seg. 

Hun har store problemer som har skapt mange utfordringer for hele familien. Dette "glemmer" alle hver gang det går bra med henne - helt til hun drar alle med seg når det går dårlig med henne. Selvfølgelig er hun veldig sjarmerende. Problemene bruker hun for det de er verdt, gjerne til å skaffe oppmerksomhet når hun føler at fokuset flyttes over fra henne eller for å så splid mellom andre.

Løsningen? Min har vært å distansere seg så mye som mulig og ikke falle for det når det er meg hun velger å være søt og hyggelig mot. Jeg møter henne når jeg må, snakker minimalt med henne og gir liten respons på det hun sier. 

Når du oppfører deg slik som våre familiemedlemmer er du alvorlig forstyrret, det er ikke normalt. Slike personer er livredde for å bli avslørt. Selvbildet deres er tross alt så ødelagt at de må lyve for å hevde seg. Du sparer deg selv for masse energi og vonde følelser ved å distansere deg. Går du til motangrep begynner de å anse deg som fienden og du får aldri fred. Jeg kjenner fortsatt ofte på behovet for å avsløre løgnene, men jeg orker rett og slett ikke å ha det familiemedlemmet som fiende.

Det virker som om du har en god alliert i kjæresten din, det har jeg også. Min har vært min nærmeste støtte og den første til å gjennomskue mitt familiemedlem. Det er helt uvurdelig å ha en person som kan bekrefte det du ser - man føler seg jo helt gal og paranoid til tider. Ta vare på ham!

Anonymkode: 4cbe9...718

[AnonymBruker]

TS her,takk for innspill.Ender nok opp med å følge rådet til AB over her,så slipper jeg å bli sett på som den slemme. Har allerede fått høre fra min mormor at jeg burde ta meg mer av denne personen,invitere henne med på ting og slikt.Det har jeg tidligere gjort men hun blir aldri med på noe,og det er ikke min oppgave heller slik hun oppfører seg mot meg.

Anonymkode: 9b240...723

[AnonymBruker]

Kan du ikke stille litt spørsmål rundt det hun har "oppnådd"? Tenker hun får problemer med å svare etter hvert

Anonymkode: b7c79...1c8

[Gjest Rosetelys]

-

Endret 6. februar 2018 av Rosetelys

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke stille litt spørsmål rundt det hun har "oppnådd"? Tenker hun får problemer med å svare etter hvert

Anonymkode: b7c79...1c8

Hun er meget godt forberedet på alle typer oppfølgingsspørsmål. Og om hun får problemer med å svare begynner hun bare å snakke om noe annet. Men kjæresten min satt henne fast da hun begynte å snakke om at hun var profesjonell innen en spesiell hobby som han også har drevet med før og kan mye om. Det tok ikke lang tid før han avslørte henne og jeg synes det var ganske flaut på hele familiens vegne. Jeg har selv avslørt utdanningsløgnen da det viste seg at hun ikke ante hva et studiepoeng var. Hun sa hun hadde fullført en mastergrad og tatt dobbelt så mange fag siste året. Da jeg spurte hvor mange studiepoeng det var stod hun helt fast, til hun svarte hun trodde det var 19 000 men ikke var sikker. Min mormor og andre av de litt eldre i familien har ingen peiling på denne type ting,så de skjønner ikke at hun lyver.

Anonymkode: 9b240...723

[AnonymBruker]

Drt nytter ikke å snakke til sånne folk. De juger om absolutt alt. Du får bare sile ut det som er jug ig sant.

Min eks-svigermor var sånn som jugde hele tiden. Tok vi henne på fersken så jugde hun faen meg da også. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg sa at hun måtte slutte å juge, men da kom en ny løgn istede eller at alle andre hadde misforstått henne.

Sånne folk må man bare holde seg unna.

Anonymkode: fa0e1...f2e

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det i dette tilfelle er lurt å være litt raus. Du er garantert ikke den eneste som har tenkt at det må være psykisk sykdom og en rekke løgner inne i bildet, og antakeligvis er det en god dose av begge. De fleste tar nok det hun sier med en stor klype salt, og det at hun snakker nedlatende om deg vil jo bare gjøre at hun stiller seg i et dårligere lys. Prøv å være så hyggelig som det lar seg gjøre, og det er helt greit å fade litt ut i samtalen når hun begynner på storhistoriene hennes. Du trenger heller ikke å sosialisere med henne mer enn nødvendig. 

Jeg forstår uansett at dette er fryktelig slitsomt. Man kan bli frustrert, oppgitt, provosert, føle seg urettferdig behandlet og mye mer. Det er ikke greit å oppføre seg slik som hva hun gjør, og det er de aller fleste enige om. 

Anonymkode: b1af0...2e9