Har han kontroll over meg? Jeg er jo bare 17

[AnonymBruker]

Hei ! Dette her er svært vanskelig å skrive kort fordi det har skjedd så utrolig mye over de 2 siste årene i mitt forhold med min kjæreste, at jeg ikke helt vet hvilke problemer jeg vil ta opp først eller som jeg trenger mer råd om. Derfor skriver jeg det bare introduksjonsvis, også kan du eventuelt stille spørsmål dersom du kan hjelpe eller i det hele tatt bare har noen innspill. Jeg trenger all hjelp jeg kan få.

SÅ... jeg og kjæresten min møttes våren 2015, og helt frem til desember 2015 var alt en fryd og jeg hadde det utrolig fint i forholdet. Han er 23, jeg er bare 17, fyller 18 i september. Men er voksen av meg slik at forholdet med typen funker fint. Vi to bor alene sammen i en leilighet. Problemene begynte som sagt i desember.  Brått så begynte han å si at jeg ikke kunne komme på besøk til han fordi han trengte tid alene. Han sluttet å følge meg hjem på kveldene (før jeg flyttet ut fra foreldre), han kunne derimot avtale at vi skulle møtes neste dag, men like før jeg kler på meg og går mot huset hans, får jeg melding om at han er visst for sliten og gidder ikke å være med noen i dag heller. Dette pågikk frem til februar 2016. Da fikk jeg melding midt på natta om at vi måtte ta en pause fordi han var overbevist om at jeg led av personlighetsforstyrrelser. Mer direkte sagt så fikk jeg beskjed om at jeg hadde narsisistisk personlighetsforstyrrelse. (Kan si mer om dette dersom noen lurer, men jeg må gjøre det klart at det verken var eller per dags dato er noe som tilsier at jeg lider av noe form for psykiske greier).

det går litt tid og jeg lider av hjertesorg, der jeg ser en dag at han plutselig har tatt meg bort som hans kjæreste på Facebook. plutselig var jeg singel... 

2 uker senere begynner vi å snakke igjen. han sier at han savner meg. jeg smelter selvsagt helt.. og vips, så var vi det lykkelige paret vi ellers har brukt å være. 

I denne perioden flytter jeg inn hos han fordi jeg ikke hadde det bra hjemme av flere grunner. Jeg har det nå fint hos min kjæreste istedenfor. Men det kommer flere situasjoner.. 

- Jeg får greie på at han, i perioden han holdt seg unna meg, har sagt til kompisene sine at jeg er "en syk kjerring" og at han skal gjøre livet mitt til et helvete, at han skal finne noen venninner av meg, pule de hardt og de de hilse til meg, og at han ikke har behov for meg, men heller bare kan benytte seg av eskortejenter... og at jeg like så godt bare kan kastes i den lokale elva hvor vi bor. Den elva har strømninger, så om du plupper neddi der er du død... Han gjorde det også veldig klart for kompisene sine at han savnet de fine jentene i Bergen. På toppen av det hele likte han en side på facebook som er proppfull av jenter som viser rumpa og alt sånt... og det har vi snakket om at man ikke skal gjøre når man er i et forhold... 

- Han har en tendens til å være frekk og respektløs mot meg dersom han blir sint. På toppen av det sliter han med udiagnosert ADHD, så han blir lett sur. Han har flere ganger kalt meg for en "hore" og en "fitte"... til tross for at jeg gjentatte ganger sier at DET har jeg nulltoleranse for. 

- Har i fylla sagt at jeg har en "fittefamilie",- og river meg hardt i håret... (han har aldri vært voldelig ellers og viser ingen tegn til det, og har selv sagt at han ikke er en slik person). Han har unnskyldt seg i ettertid

- Sier at vennene mine er gale, har noe i mot alle. 

- Han har slitt med rusmisbruk før han møtte meg, men har i ettertid skjult for meg at kompisen hans tok med hasj til han mens kompisen skulle overnatte hos oss. Samme kvelden måtte jeg diske opp med biff til dem. 

- Han har bedt meg om å endre kroppen min, altså sagt at han vil at jeg skal få mindre rumpe. Han har i tillegg vist meg bilde av en rumpe som han ville at jeg skulle prøve å trene meg til. Han sa også at dersom jeg hadde hatt "den rumpa der" så hadde han blitt enda mer kåt på meg enn det han blir nå... Han har i ettertid beklaget seg for dette og. men jeg tror ikke han har endret mening om at rumpa mi egentlig er "for stor". Jeg syns ikke det er behagelig å vise kroppen min for han lenger på grunn av det han sa. Det er nærmest 1 år siden han viste meg bildene

- Han blir påvirket av kollegene sine fordi alle har silikon i brystene, og har sagt at det kan være fint på meg. (en 17åring). Han mente at alder ikke har noe å si. 

- Han mener at jeg ikke gjør tilstrekkelig med husarbeid. Han har sammenlignet meg med hjemmeværende husmødre som ikke gjør noe annet enn å stelle i hjemmet og gjort det klart at han har samme forventninger til meg.  Han har sagt "du er jente, du burde jo like å tørke støv og gjøre husarbeid", i tillegg til "en jente er en jente". Det er noe av det verste jeg har hørt han si... Skikkelig objektifisering av kjæresten sin, spør du meg... Dessuten syns jeg det er litt hensynsløst å forvente at en 17åring skal være "den perfekte husmor". 

 

Men, i hverdagen og stort sett så har vi det kjempebra sammen. Men jeg tenker konstant på disse tingene som jeg har nevnt, og om det er noe jeg skal gidde å bry meg om eller ta opp. Jeg har jo prøvd å ta disse tingene opp med han, men det forblir uavklart fordi han alltid blir sint og avslutter konfrontasjonen min med å si at jeg bare er dramatisk... 

Men, jeg er jo bare 17 år gammel, hva vet jeg om hva som er normal oppførsel i et forhold? Jeg har blitt skikkelig forvirret. Jeg blir forvirret over at det er så mange ting som har skjedd, og jeg er forvirret over hvordan han oppfører seg. Men jeg får i blant tanker om at han har en slags psykisk kontroll over meg. Hvorfor ellers blir jeg alltid så usikker når jeg kjefter på han eller sier ifra om at det ikke er greit å si at "en jente er en jente"?... Jeg vil bare høre deres tanker om det jeg har skrevet. Jeg trenger så hjelp og jeg trenger å høre tanker, innspill, kommentarer og råd fra andre...Er dette noe jeg burde leve med? Hva kan jeg si til han for at han skal skjønne at han ikke kan behandle meg som det iblandt passer han? ..takk  ..

 

Anonymkode: 7ec06...771

[Nappetass1]

Jamen for helvete da! Er vel heller han som er syk i hodet! Jeg synes ikke du skal si noe annet til dette krypet enn "hadet". Slike menn forandrer seg ikke. Du er fortsatt veldig ung, og du har mer enn nok tid til å finne en flott, snill mann som behandler deg med omsorg, kjærlighet og respekt.

Jeg mener det, kom deg ut av dette forholdet umiddelbart - du har nok rett i at han har en psykisk kontroll over deg. Det kalles psykisk vold, og er ikke noe du skal finne deg i.

Klem til deg!

[Ananas.]

Nei, dette er ikke normal oppførsel, og nei, det er ikke noe du bør leve med. I et forhold skal man være likeverdige, det er ikke sånn at den ene er den andres sjef, hverken med praktiske oppgaver eller ha "rett på" at den andre føyer seg etter humør osv. Man skal gi og ta, og man skal gi og ta omtrent like mye. Å ta tak i enkelttingene du beskriver blir litt vanskelig når det er helheten som gjør at dette ikke ser ut til å være bra for deg.

Så, noen viktige spørsmål isteden: Føler du at du kan ta opp ting som plager deg med ham uten å føle at du er til bry? Opplever du at dere deler på oppgavene hjemme og tar like mye ansvar? Får du bedre eller dårligere selvtillit av tingene han sier om utseendet ditt? Føles det som at du må endre deg (tenker først og fremst på personligheten din) for å holde ham fornøyd? Tror du han respekterer deg?

Om ikke du svarer på det her, så svar i alle fall for deg selv, jeg tror det vil gi deg svaret på hva du må gjøre. Du er i en fase i livet der du skal utvikle deg, bli kjent med deg selv, gripe mulighetene du får, bli selvstendig, trygg og lære deg å håndtere voksenlivet, er han til hjelp eller til hinder for å få til det? 

[absinthia]

Løøøøp! Fyren er ikke rett på en flekk, han høres både ustabil og kontrollerende ut. 

Kom deg bort fra han og jeg skal garantere at du får det mye bedre, slik skal ikke forhold være. 

Fordelen er at du nå har erfart hvordan det er å være sammen med en tosk og sikkert har lært å se noen faresignaler, som du kan bruke til å styre unna noe slikt senere. 

[AnonymBruker]

Oppførsel i forhold? Se for deg den beste og mest støttende venninnen du har hatt som du alltid har det morsomt med. Se så for deg at du er forelsket i en mannlig versjon av den. Det er et bra forhold.

Anonymkode: 2decc...3c5

[Sillyline]

Dette er på INGEN måte i nærheten av en OK oppførsel. Kom deg bort fort som f, og se deg aldri tilbake. Du virker veldig oppegående, og jeg tror du ser det selv. Ikke la din unge alder lure hodet ditt, for fornuften din har helt og holdent rett. Prøv å snu på situasjonen litt. Hva hadde du bedt din beste venninne gjøre dersom hun var i et slikt forhold?

[Kristina Malina]

Hjertelig takk til alle dere! Jeg setter så utrolig mye pris på å høre deres meninger og at dere sier ting rett ut som det er! Det vet jeg at jeg trenger... Jeg har nok litt vanskelig for å innse at selv om vi har flere gode dager enn vonde dager, så er han her en type som allikevel driver psykisk vold over meg... 

Dessverre vet jeg ikke hvordan jeg skal komme meg ut av forholdet...Foreldrene mine bor ikke engang i samme fylke som meg. Jeg er totalt avhengig av han. Han som betaler leia og faste kostnader... Jeg hjelper bare til med matpenger. Står egentlig på gata uten han.... og går på skole her, og kan jo ikke bare droppe ut heller, jeg skal jo være lærling til høsten.

Hva gjør man i sånne situasjoner, egentlig? :/ Sitter jo på en måte fast med han...

[Hjertefisk]

Nei dette er ikke normalt. Ingen av mine kjærester har oppført seg sånn. Selv ikke når de har vært forbanna, sure og misfornøyde har de gjort noe av det denne karen har gjort. 

Det er derimot supert at du er såpass reflektert at du stiller spørsmålstegn ved hele situasjonen og det at du faktisk bare er 17 år. Selv om du er voksen for alderen, synes jeg fortsatt at du er alt for ung til å bli kastet inn i en slik hverdag med slike problemstillinger som dette. Når man er 17 så skal kjærlighet og forhold være lett, flørtende og ukomplisert! Dette derimot, viser antydninger til vold, psykisk misbruk, manipulering, rus og ganske tunge problemer man helst ikke kommer borti før man blir eldre.

Du er 17 år. Denne ungdomstida får du ikke tilbake igjen. Ikke kast bort mer tid på denne karen. Disse ungdomsårene kommer til å forme deg som person. Da skal du ihvertfall ikke bli påvirka slik at du blir usikker på deg selv!

Hva synes foreldrene dine om kjæresten din? Eller andre voksenpersoner du har i livet ditt?

[AnonymBruker]

Krisesenter. 

Anonymkode: cc8b4...453

[Ananas.]

2 minutter siden, Kristina Malina skrev:

Hjertelig takk til alle dere! Jeg setter så utrolig mye pris på å høre deres meninger og at dere sier ting rett ut som det er! Det vet jeg at jeg trenger... Jeg har nok litt vanskelig for å innse at selv om vi har flere gode dager enn vonde dager, så er han her en type som allikevel driver psykisk vold over meg... 

Dessverre vet jeg ikke hvordan jeg skal komme meg ut av forholdet...Foreldrene mine bor ikke engang i samme fylke som meg. Jeg er totalt avhengig av han. Han som betaler leia og faste kostnader... Jeg hjelper bare til med matpenger. Står egentlig på gata uten han.... og går på skole her, og kan jo ikke bare droppe ut heller, jeg skal jo være lærling til høsten.

Hva gjør man i sånne situasjoner, egentlig? :/ Sitter jo på en måte fast med han...

Ta kontakt med rådgiver på skolen, og få hjelp til det praktiske. Du vil antagelig få hjelp til enten å flytte for deg selv på en hybel med økonomisk støtte fra Lånekassen, eller til å søke overgang til en skole nærmere hjemme. Snakk med rådgiver før du gjør det slutt så du ikke havner på gata eller hjemme hos foreldrene dine med en skoleplass du ikke kan følge opp. Ta kontakt allerede i morgen, og si at det haster. 

[AnonymBruker]

Jeg tror du selv vet svaret på dette, ettersom du kommer hit og skriver.

Velg om du vil finne deg i dette eller ikke. 

Anonymkode: 29e33...66f

[Sirah]

I morgen tar du kontakt med rådgiver på skolen TS og spør om de kan gi deg noen råd, eventuelt hjelpe deg med NAV/bosituasjon. Så kommer du deg vekk fra den dritten av en "kjæreste" du har. Har du noen venninner på skolen du kunne bodd hos en periode? Stor klem ♥️

[AnonymBruker]

Støtter de over som sier at du må ta kontakt med rådgiver på skolen imorgen tidlig! Du må fortelle at det er krise, at du er redd og trenger hjelp. Og om du har mulighet til det så forhøre deg med en venn /venninne om å overnatte. Du må ut av forholdet med han der. Virker ikke trygt at du gjør det slutt alene med han i leiligheten. Spør rådgiver om å få hjelp til krisesenter, og alt nevnt. 

Anonymkode: 7b474...38e

[AnonymBruker]

Han virker som typen som utnytter at du er i en sårbar situasjon på grunn av økonomisk avhengighet. Han misbruker makten han har og driver bevisst utpsyking. Han nyter det!

Dette forholdet kan du ikke være i. Gjør som du blir anbefalt og snakk med rådgiver på skolen først og fremst. Foreldrene dine har egentlig plikt til å forsørge deg inntil du er 18, men du har kanskje ikke lyst til å be dem om hjelp. 

Uansett skal du være sterk og skape deg en trygg situasjon der du ikke lar deg manipulere og trakassere fordi du er redd for hva som vil skje om du må greie deg alene. Du kommer til å greie deg fint, du virker som en ressurssterk jente. Jo lengre du blir hos ham, jo mer skadelig er det for deg. Han ødelegger selvtilliten din selv om du skjønner hva som skjer når det skjer. At han dikterer hva slags kropp du bør ha er bare for å være slem. Som 17-åring ser du sikkert helt smashing ut og kan få noe bedre enn den drittsekken du lever sammen med nå. 

Anonymkode: 62686...dcd

[AnonymBruker]

Han er jo helt psyko..

Anonymkode: fc0ad...a16

[AnonymBruker]

Vet det er supervanskelig å komme seg ut av et forhold, både fordi man er redd det "kanskje kunne fungert" og fordi det er så trygt når man vet hva man har og ikke vet hva man går til. Er i lignende situasjon selv, men han er ikke kontrollerende eller behandler meg så dårlig, bare at jeg føler meg avhengig av han og vet jeg allikevel må gjøre det slutt.

Mitt tips er å tenke litt langsiktig på hvordan du kan forberede deg på å stå alene. Venninner å bo med, flytte hjem igjen, kanskje planlegge studie eller et år på folkehøgskole? Viktigste er å ha "noe" når man plutselig står der uten kjæresten som brukte å være "alt". Snakk litt med venner og familie og forklar litt av situasjonen, min erfaring er at det gjør det tusen ganger enklere å ha noen i ryggen. Si kanskje til en venninne at du tenker å gjøre det slutt, og at hun må prate deg til fornuft om du plutselig ikke tenker rasjonelt😅  (Av erfaring er det lett å tenke at man skal gjøre det slutt, vanskeligere er det å faktisk ende det helt). Forholdet deres er definitivt ikke sunt, ikke noe å tvile på der. Ta ansvar for din fremtid og ikke bli hos en du ikke ser en fremtid med❤

Jente 20

Anonymkode: c6671...fa3

[AnonymBruker]

Drit respektløs og ond type.  Han manipulerer og bruker deg JO!  

Anonymkode: 54c1e...782

[AnonymBruker]

Hvilket land er han fra? Det er ikke sikkert han mener noe vondt med sine holdninger, men at det bare er en del av kulturen hans. 

Anonymkode: fe2a4...cb9

[Liss-Lina]

7 timer siden, Kristina Malina skrev:

Hjertelig takk til alle dere! Jeg setter så utrolig mye pris på å høre deres meninger og at dere sier ting rett ut som det er! Det vet jeg at jeg trenger... Jeg har nok litt vanskelig for å innse at selv om vi har flere gode dager enn vonde dager, så er han her en type som allikevel driver psykisk vold over meg... 

Dessverre vet jeg ikke hvordan jeg skal komme meg ut av forholdet...Foreldrene mine bor ikke engang i samme fylke som meg. Jeg er totalt avhengig av han. Han som betaler leia og faste kostnader... Jeg hjelper bare til med matpenger. Står egentlig på gata uten han.... og går på skole her, og kan jo ikke bare droppe ut heller, jeg skal jo være lærling til høsten.

Hva gjør man i sånne situasjoner, egentlig? :/ Sitter jo på en måte fast med han...

Hei, hva mener du med at du er totalt avhengig av ham? Har du ikke kontakt med foreldrene dine? Siden du er under 18 bør du jo få hjelp fra familie eller barnevernet om du er i en vanskelig situasjon. Snakk med rådgiver på skolen, du vil jo få lønn til høsten når du er lærling? Regner med at du da også vil kunne få lån og stipend for å klare deg. Skaff deg en rimelig hybel. Du bør komme deg vekk fra denne fyren, han manipulerer og psyker deg ned. Det er IKKE normalt.

[Antoinette]

7 timer siden, Kristina Malina skrev:

Jeg er totalt avhengig av han. Han som betaler leia og faste kostnader... Jeg hjelper bare til med matpenger. Står egentlig på gata uten han.... 

Jeg er så DRITTLEI av dette argumentet for å bli værende i et usunt forhold. Ta deg sammen jente. Du HAR muligheter, bruk dem.