Dere som trener og spiser sundt..men samboer ikke gjør det!

[AnonymBruker]

Hvordan holder dere motivasjonen oppe?? Har en samboer jeg har prøvd å få med på en sunnere hverdag, men han interesserer seg ikke for trening, aldri gjort. Han finner fram potetgullskåla og spiser generelt usunt. 

Og her er jeg, overvektig(80kg,167 høy) og prøver å gjøre noe med kroppen min..men det er så vanskelig når jeg hele tiden blir så fristet av han!

Så, hva gjør dere andre?

Anonymkode: aaae7...dac

[ajarRun]

Du trenger ikke motivasjon, du trenger disiplin.

 

[AnonymBruker]

Ts her

Ja jeg trenger nok også disiplin, og gjerne en haug av det for det har jeg lite av..tips til å trene opp disiplinen?

Anonymkode: aaae7...dac

[AnonymBruker]

Det er jeg som lager middag. Jeg har brukt litt tid på å finne retter som er passe sunne og som han liker, og nå har jeg ganske mange å velge blant. Nå er ikke jeg ekstremt streng, for jeg skal leve med dette resten av livet.

Jeg trener mye og føler ikke at det har betydning for meg at samboeren ikke gjør det. Han spiser opp sjokoladen sin så fort at jeg rekker ikke tenke lenge på at han har den. Jeg har også kommet over det ekstreme søtsuget. I helgen spiser jeg litt potetgull sammen med ham. De øvrige måltidene styrer vi selv.

Synes ikke det er et stort problem, men skulle ønske han gikk ned i vekt og ble mer aktiv for sin egen del. Og fordi jeg vil ha ham i livet mitt så lenge som mulig.

Anonymkode: 138fc...ff9

[Gjest Anthrax]

Har du snakket med han om bekymringene dine da? Spesielt dette med langtidshelse osv.

[Pringle]

Hold på med det du er interesert i og ikke bry deg så mye med hva din samboer putter i seg?

[AnonymBruker]

Dette var akkuratt som noe jeg kunne skrevet, både vekt, høyde og samboer. Jeg trenger disiplin, det er så lett å la han "overtale" meg. Spesielt når jeg er trøtt og fæl etter jobb og han foreslår noe rask og usunt og godt og ikke minst syter når jeg vil lage noe sunt. Men nå skal jeg fra imorgen planlegge middagene. 

Anonymkode: faded...d23

[AnonymBruker]

Hei! Har en samboer som kan dytte i seg sjokolade dag og natt om han kan. Jeg har egentlig bare vendt meg til det og blir ikke påvirket av det lenger.

Middagene lager jeg og da blir det ofte sunn mat, og han spiser det og syns det er veldig godt Så heldigvis er han ikke slik som "skriker" etter pizza og usunn middag. Han spiser det han får så lenge han slipper å lage middag  

Du må egentlig bare bestemme deg for at du ikke skal bli påvirket av han. Jeg trener og spiser sunt så kan han gjøre hva han vil før og etter middag. 

Jeg var som deg før og ble fristet, men det var da jeg endret innstilling at vekten raste. Kanskje med tiden så blir han påvirket av dine vaner han også og begynner å spise sunt.

Anonymkode: 141d2...369

[AnonymBruker]

Vel, for meg er dette en av tingene jeg ser etter hos en partner - han trenger ikke nødvendigvis være kjempesunn, men at han bryr seg om god kvalitetsmat og ikke spiser dritt er en del av helheten. Jeg synes det er hyggelig å lage god og sunn mat, og er uinteressert i en fyr som heller vil trykke i seg chips hele kvelden. 

Dersom du pleide å ha et dårligere kosthold, men nå har lagt om, så er saken litt annen. Du har jo valgt ham som han er og det at du vil legge om betyr ikke at han også skal det. 

Du får lage sunn snacks til deg selv om du vil ha noe på kvelden.

Anonymkode: e0a86...414

[AnonymBruker]

^Vil legge til at du også burde passe på å få deg litt sunt fett, så hungeren etter chips o.l. ikke blir så stor. 

Jeg spiser ofte en stor lunch for å ha energi i løpet av dagen, og får i meg nøtter m.m. som hjelper mot cravings. 

En treningsøkt om morgenen gjør også at jeg har "plass" til noe godt på kvelden.

Anonymkode: e0a86...414

[Monstrum]

Grøss og gru, kjenner meg mildt sagt igjen..

Jeg prøver desperat å trene og spise sunt for å gå ned i vekt, har hatt mange samtaler om at "Vet du, det er veldig viktig for meg at du støtter meg i dette, for det er utrolig vanskelig å holde motivasjonene oppe når du sitter ved siden av meg og spiser potetgull mens jeg spiser gulrøtter!"

Men neida; han må ha karbohydrater til nesten hver eneste måltid og vegetarmat er ikke mat. Han ser sport på tven i stedet for å gå tur. Skal ha sauser, ketsjup, dressing på alt. Maten jeg lager er "for sunn"...

[Hmmmmmm]

Det er lettere å kontrollere seg selv en å kontrollere andre. Derfor må du tenke at her er det jeg som må stå i mot. Fristelser fins overalt. Se på det som noe du må øve deg på. Si til deg selv. Nei, i dag skal jeg ikke forsyne meg med potetgul. I morgen kan jeg ta litt. Dagen etter gjør du det samme. I dag smaker jeg ikke på sjokoladen. Men i morgen kan jeg. Dette gjør du til du kommer over søtsuget. Lykke til

[SPOCA]

Nå er han ikke så veldig ille altså, men jeg kan ikke styre han, akkurat som han ikke kan styre meg. Så det eneste jeg ber om er at han tar med seg snacksen/godiset inn på rommet sitt (vi har egne rom hvor vi bedriver hobby osv) slik at jeg ikke blir frista. Fungerer fint det. Og nå bryr det meg stort sett ikke når han spiser godis foran meg, har blitt vant til det (heldigvis).  

[Brukerano]

Skulle tro du var meg, utenom at jeg er 164 og veier litt mer. Jeg startet med en livsstilsendring i år, 1 januar. Jeg har gått ned 5 kilo til nå, og merker det på kroppen og sinn. Mens samboerne min vil jeg besten tro har lagt på seg 5 kilo. Jeg lager maten, og han er veldig kresen. Noe som gjør at jeg ofte lager to måltider til middag. Det er kostbart og kjedelig. Men jeg gjør det så jeg kan få fisk og annen sunn mat. Jeg trener hjemme, og han kan fint være med, men han er ikke med. 

For meg virker det som om han ikke skjønner konsekvensene av overvekt. Jeg har prøvd å snakke med han om det, men han bare feier det bort. Dette går også utover sexlivet vårt. Noe jeg har også prøvd å forklare. Det eneste som har skjedd er st han ikke ønsker å ha like mye sex lengre. Jeg sliter faktisk veldig med at han ikke ønsker å legge om livsstilen sin. 

Tilbake til spørsmålet. Jeg aner ikke. Men det jeg har lært er at man kan ikke presse en livsstilsendring på noen uten at dem vil. Dem må ønske det selv. Jeg for min del håper det skjer snart. Føre jeg er ute av forholdet.. 

[AnonymBruker]

Vi spiser frokost og middag (om begge er hjemme) sammen. Er ikke noe problem. Til frokost påvirker det ikke meg hva han velger å ha på brødskiva. Ofte vil han at jeg skal lage havregrøt til ham og. Middagen er begge enige om at skal være sunn. Til kvelds- og helgekos/snacks, vil han gjerne også ha linsechips og sjokolade som jeg spiser (uten raffinert sukker og melk). I tillegg spiser jo han masse usunt, særlig når han er ute med kompiser og på jobb, men det påvirker jo ikke meg.

Anonymkode: 862f7...876

[Lykkerusen]

Jeg lager middagene så jeg lager noe lavkarbo (går på lavkarbodiett) og tilsetter ris/poteter til hans porsjon:) 
Han spiser ikke godteri rundt meg med mindre jeg sier det er ok (eneste jeg hadde syntes var vanskelig var om han spiste potetgull, alt annet finnes det erstatninger for:P) 
Også trener/spiser jeg sunt for meg selv, så hva han gjør er egentlig ikke så fryktelig viktig:) Jeg blir glad av å være sunn og ta vare på kroppen min, så så lenge han ikke prøver å dytte på meg pizza, lasagne og sånne ting flere dager i uka går det fint^^

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt feil å skulle nekte andre å spise ting bare fordi jeg ikke kan spise det. Det er ikke ok. Det er DU som slanker deg, du kan ikke tvinge ham til det samme. 

Vi er ikke akkurat i samme situasjon, vi er begge veldig glad i å trene, og spiser for det meste sunt. Men mens jeg er en sånn som legger på meg av å snuse på en sjokoladebit, er samboeren min kjempetynn, uansett hvor mye drit han spiser. Så det hender ganske ofte at han skal kose seg med noe godt, og jeg ikke vil, fordi jeg har lagt på meg noen kosekg og ikke vil ha flere. Men jeg nekter ham da ikke å spise sjokolade for det, det er da blodig urettferdig. Hvorfor skal han straffes fordi jeg blir feit? 

Jeg biter tennene sammen, og lager regler for meg selv om at det kun er lov med slikt i helgene. Det er mye lettere for meg med absolutte regler, enn om jeg til stadighet må ta et valg. Er jeg trøtt og sliten, blir valgene alltid dårlige. Om jeg tar vekk valget, og vet at jeg ikke skal, uansett, er det mye lettere for meg. 

Anonymkode: def95...8cd

[FantasDick]

Vi spiser vidt forskjellig, men det går helt fint. Slet mer i begynnelsen av forholdet, men nå, etter seks år og barn og hele pakken er det veldig enkelt å ta mine egne valg uavhengig av han. Jeg tar ansvar for min kropp, min helse, min selvfølelse og min velvære. Han tar ansvar for seg selv. 

Nå er det ekstra enkelt for meg fordi vi spiser få måltider sammen. Jeg spiser middag på jobb 3-4 ganger i uka (avhengig av turnus) og da lager jeg min egen mat hjemme og har med. Vi spiser frokost bare én dag sammen, men da velger vi jo selv hva vi vil ha. Kveldsmat spiser han aldri så det styrer jeg selv. Godteriet han spiser han jeg lite lyst på, så det plager meg ikke. 

Han legger til rette for at jeg skal få tid og fri til å trene når jeg vil. Eksempelvis legger han barnet hver kveld så jeg får hele kvelden fri. 

[AnonymBruker]

På 12.2.2017 den 16.40, AnonymBruker skrev:

Hvordan holder dere motivasjonen oppe?? Har en samboer jeg har prøvd å få med på en sunnere hverdag, men han interesserer seg ikke for trening, aldri gjort. Han finner fram potetgullskåla og spiser generelt usunt. 

Og her er jeg, overvektig(80kg,167 høy) og prøver å gjøre noe med kroppen min..men det er så vanskelig når jeg hele tiden blir så fristet av han!

Så, hva gjør dere andre?

Anonymkode: aaae7...dac

Jeg lagde min mat og han lagde sin, finner alltid noe frukt som smaker godt på lørdagskvelden. Det som hjalp meg bort fra søtsuget var at jeg ble veldig mett i alle måltider og jeg spiste frukt. Over et par uker så kjente jeg ikke søtsuget lengre. Jeg som ellers kunne spise 2 liter is alene på lørdagskvelden 😜 

Det hjalp meg også å sette meg veldig inn i hva ting inneholdt og hva det gjorde med kroppen. Ble jo mer interessert i å gi kroppen det den hadde behov for da.

Anonymkode: 3abe5...58d