AnonymBruker Skrevet 12. februar 2017 #1 Skrevet 12. februar 2017 Ungen er snart 3. Slår, klyper, sutrer. Matbutikk sammen med henne kan man bare glemme. Prøvde bake kake i morgest sammen med henne og storesøster (8). Endte opp med at hun slo til søstra. Alltid blir det koselige ukoselig og ender opp med hyling. Har prøvd å være tålmodig, men innimellom blir jeg irritert og hever stemmen min!! Hun kaster mat i gulvet, kaster ting ut fra hyller og skap på trass. Er alenemor med barna annenhver uke, delt msorg. Hun kan rive ned huset om hun går inn for det..er også verdens søteste innimellom og har mye omsorg i seg. Klageinnlegg på morsdagen. Anonymkode: 83438...ca5 1
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2017 #2 Skrevet 12. februar 2017 Du må lære deg å sette grenser Anonymkode: dc63e...819 5
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2017 #3 Skrevet 12. februar 2017 5 timer siden, AnonymBruker skrev: Du må lære deg å sette grenser Anonymkode: dc63e...819 Det gjør jeg.. tro meg. Har som sagt ei større ei som var likedan. Anonymkode: 83438...ca5
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2017 #4 Skrevet 12. februar 2017 18 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det gjør jeg.. tro meg. Har som sagt ei større ei som var likedan. Anonymkode: 83438...ca5 Om søstra er likedan er det jo tydelig at oppdragelsen og grensene ikke virker. Anonymkode: dbda8...698 11
absinthia Skrevet 12. februar 2017 #5 Skrevet 12. februar 2017 Det blir bedre når hun blir fire. Bare fortsett å vis henne hvor grensene går. Du bør også sjekke om dette er noe som skjer til spesielle tider: feks når hun er trøtt/ ikke har sovet godt, etter hun har vært hos faren ( vanlig at barn reagerer ned å være ekstra sutrete/'sinte mm, etter at de har kommet fra den ene forelderen. Det har noe med at det tar litt tid å justere seg i forhold til forandringer) ..eller noe helt annet. Prøv å vær i forkant og sett hodet hennes til andre oppgaver, i situasjoner du vet kan bli vanskelige. Hold ut! 6
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2017 #6 Skrevet 13. februar 2017 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Det gjør jeg.. tro meg. Har som sagt ei større ei som var likedan. Anonymkode: 83438...ca5 Hva har pappaen og du gjort, da begge barna ble slik? Må være at dere mangler konsekvente rutiner og at barna ikke får veiledning? Hva med å søke om tiltak/hjelp fra Barnevernet eller sosiallærerne på skolen(spesialpedagoger i barnehagen, eventuelt psykolog til hele familien? Anonymkode: 1399e...934
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2017 #7 Skrevet 13. februar 2017 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Om søstra er likedan er det jo tydelig at oppdragelsen og grensene ikke virker. Anonymkode: dbda8...698 Hun er 2, snart 3! De er ikke dårlige foreldre fordi de har en trassig nesten 3 åring. De fleste 3 åringer er sånn. Anonymkode: 8457c...a71 8
AnonymBruker Skrevet 25. februar 2017 #8 Skrevet 25. februar 2017 Hun er ALTFOR LITEN til 50/50!!! Hun takler ikke to hjem, to sett med regler, to typer hverdag rett og slett! Anonymkode: fc01d...b5a 10
AnonymBruker Skrevet 25. februar 2017 #9 Skrevet 25. februar 2017 Vi har ei som er ganske lik det du beskriver. Nummer en utfordret aldri grensene på ssmme måte, og jeg smilte litt selvtilfreds hver gang jeg så barn som trasset. Tenkte det kun skyldtes dårlige foreldre...helt til vi fikk ei som utfordrer oss så det holder. Vi ser at det forverrer seg mye når hun er sliten, trøtt og sulten, og forsøker å være i forkant. Når vi ikke klarer det, fungerer det best å fjerne henne fra situasjonen og bare være der sammen med henne til hun roer seg litt. Anonymkode: d5fd6...f03 1
moroklompen Skrevet 25. februar 2017 #10 Skrevet 25. februar 2017 Er hun ikke litt liten til å bo 50/50? Barnet mitt har bodd hos meg og vært tre dager hos pappaen annenhver helg og en dag den andre uken. Vi har hele tiden latt det være opp til h*n. I en alder av 11 kom barnet til oss å ønsket mer tid med far og lurte på om vi kunne prøve annenhver uke. Det er slik barnet vil ha det men hun gir også utrykk for at det er litt slitsomt. Barnet ditt virker til å prøve å få oppmerksomheten din og jeg hadde tatt det som ett tydelig signal om at hun følelsesmessig ikke er på riktig sted pg eneste måte hun kan utrykke det på er å oppføre seg slik. I tillegg tror jeg det må mye tydeligere grenser til da den oppførselen er helt uakseptabel og det er hun absolutt stor nok til å skjønne. Har dere annenhver uke? Om så kanskje prøve to uker hvert sted så barna får landet litt mer evt ta en alvorlig snakk med far om delt bosted er det beste for dere foreldre eller for barna. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå