naken far og tenåringsdøtre

[ella.P]

Nakenhet blant fedre og tenåringsdøtre er ikke naturlig, mener jeg.

I de fleste tilfeller tror jeg nok det kommer av seg selv - døtrene ønsker ikke nakne fedre, heller ikke sprade naken rundt selv i den alderen.

[Gjest Anonymous]

Enkelte av svarene her får meg til å lure mer på de som svarer enn han som spør!

jeg tror det med nakenhet og barn går naturlig over. Når barna er små er det ganske naturlig med nakenhet, men etterhvert som barna blir eldre vil grensene flyttes sakte men sikkert til den dagen alle er påkledd overfor hverandre.

[Gjest En far]

Takk for mange fine svar.

Til den foran som lurte på om jeg har skrevet noen av svarene selv så kan jeg love at det har jeg ikke.

Er enig med de aller fleste her at det er viktig å prøve å være oppmerksom og fange opp signaler. Tror at jeg og barnas mor skal løse dette fint i samarbeid, men det er interessant å høre andre sine synspunkt og hvordan andre løser det.

Enkelte av inleggene er etter min mening litt ekstreme og bortimot hinter om at jeg har mer eller mindre incesuøse tanker. Det var vel litt av dette jeg var redd for at ville oppstå. Og det viser bare hvor viktig det er at dette spørsmålet blir behandlet på en ordentlig måte.

[Tusseline]

Her kjenner jeg meg igjen! Er 18, og bor fortsatt hjemme sammen med mine to lillebrødre, mamma og pappa. Dvs, at på morgenkvisten kan det bli ganske hektisk og mye rush på badet til tider. Faren min har et veldig anstrengt forhold til det med nakenhet, i hvertfall ovenfor meg. Jeg må fint passere ut fra badet dersom han skal bade, mens resten av familien fortsatt får være der. Slik er det overhodet ikke med mammaen min. Jeg tror kanskje at det er en ganske naturlig og vanlig "ting", men at det egentlig ikke burde være slik.

[Gjest Brad]

Her var det en del fornuftige, men også etter mitt skjønn noen hysteriske tilbakemeldinger.

Jeg har forståelse for problemstillingen, og man trenger da vel ikke være overgriper fordi man ber om råd rundt dette temaet?

"Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre hva man vil." Dette er vel en påstand de fleste er enig i? (Grovt sett)

Selv liker jeg godt å gå naken, og gjør det gjerne så lenge jeg ikke sjenerer noen. I prinsippet vil det være til og fra badet, når jeg skal legge meg, i hagen på varme sommerdager, og på stranden. Og så lenge jeg liker det, ser jeg ingen grunn til å stoppe med det heller. Aberet dukker derimot kanskje opp når barna mine er i puberteten, hvor dette med sjenanse er vanlig hos de fleste. Og da ønsker jeg ikke å være påtrengende på noen måte, eller opptre på noen måte som gjør dem flaue. Men på den annen side ønsker jeg å gi dem et naturlig forhold til kropp, på samme måte som jeg fikk av min mor og far. Jeg velger derfor enn så lenge å opptre helt naturlig, og slik som jeg alltid har gjort.

Slik jeg opplever spørsmålet fra denne faren, er at han trenger råd for hvordan han skal opptre, og hvilke hint han skal se etter. Og slike spørsmål stiller man vel nettopp fordi man ønsker å ta hensyn til den annen part, og ikke bare tenke på hva man selv ønsker. At han spesifikt spør om datter finner jeg ikke rart. Man trenger vel ikke være Sherlock Holmes for å skjønne at det kan oppleves som en forskjell på problemstillingen med datter i forhold til en sønn? Rimelig drøyt å hinte til at denne faren er en gammel gris. Lavmål!

De fleste foreldre ønsker å gi sine barn et godt verdisyn.

Barn arver i stor grad holdninger fra foreldre, enten det være seg religion, politikk, menneskesyn, og mange andre ting. (I opposisjonsalder kan det være nøyaktig motsatt...) Derfor tror jeg også temaet naturisme vil være nokså det samme. Mange som aldri har sett nakne foreldre, vil ha et mer anspent forhold til nakenhet i eldre alder, mens folk som er oppvokst med nakenhet kanskje har et mer liberalt forhold til det.

Selv har jeg besøkt naturiststranden på Huk siden jeg var nyfødt, og mine foreldre har hatt et meget sunt og trygt forhold til kropp. Da jeg var mindre var jeg også vant til at alle deres venner var nakne på stranden. Jeg har derfor sett fra jeg var bitteliten at kropper finnes i alle fasonger og former, og føler at det har gitt meg et godt syn på nakenhet i dag. Har faktisk aldri hatt et eneste kompleks for egen kropp, uten at jeg selvfølgelig skal tillegge naturisme all "skyld" for det. Men det har neppe skadet.

Skjønner egentlig ikke helt hvordan nakenhet kan skape slik harme. Vi er jo egentlig ganske like alle sammen. Jeg er ikke selv sjenert, og jeg plages absolutt ikke at verken venner eller venninner har sett meg naken på stranden. Dette er dermed ikke sagt at jeg ønsker å dele mitt sexliv med andre. Det er nemlig en helt annen sak. (Forundrer meg ikke om det fremdeles er en del misforståelse rundt dette...)

Konklusjonen på dette lange innlegget er vel at jeg synes det verken er galt eller riktig at noen velger å gå mye nakne eller at noen alltid vil ha klær på. Men man vet vel best selv hva man foretrekker. Synes imidlertid at de som er mest skeptiske bør være litt mer moderate i sin kritikk, i og med at de neppe vet hva de egentlig prater nedsettende om. Hvorfor liker jeg å være naken? Jo, fordi det er veldig nydelig å svømme bortover i vannet uten klær, det er deilig å ligge på svaberget og sole seg, det er fint å slippe vått badetøy, og skiftingen går også veldig smertefritt. I tillegg slipper jeg skiller. (Noen hevdet at det vel ikke spiller noen rolle, men jeg synes nå en gang at det er finere uten skille. Og det ønsker jeg å få lov til å ha en mening om selv...)

Med ønske om et godt 2005 til alle debattanter!

:-)