Barn med asperger?

[AnonymBruker]

 

Hei!

Jeg har en datter på 4 som har støttepedagog i bhg og har vært igjennom en runde hos PPT. Ingen av de har egentlig nevnt behov for utredning  (enda) men det er vel mulig litt tidlig ettersom støttepedagog såvidt har begynt. Jeg ønsker dog mer hjelp til min datter som jeg mistenker har asperger eller høy fungerende autisme. Jeg synes også at vi foreldre kunne trengt veiledning, for å gi henne best og mest tilrettelagt oppdragelse ifht hennes vansker og behov. Pr dags dato føler jeg ikke at vi når frem helt til henne og kan bidra tilstrekkelig til å berolige henne i situasjoner hvor hun blir engstelig og utilpass. Jeg har derfor bestilt time til lege på helsestasjonen og forbereder meg litt til samtalen med legen der. Hva bør jeg legge vekt på? Hva kan jeg forvente videre? Hvor fort eller sakte vil dette vanligvis gå? 

Min datter er på mange måter veldig velfungerende, hun er svært intelligent, nysgjerrig, snill og omtenksom. Og super interessert i andre barn! Desverre er hun ikke helt tunet inn på sosiale koder, og jeg tror nok hun ofte blir skuffet da hun gjerne ikke får responsen hun ønsker seg. Andre barn synes kanskje at hun er litt rar og trekker seg unna. I lek fungerer hun fint til et visst punkt, sålenge den er forutsigbar og ikke bryter med hennes premisser. Dette vil jo en støttepedagog hjelpe mye med såklart. Språklig har hun ingen problemer nå dog lærte hun å snakke sent, men tok igjen fort og snakker flytende og avansert. 

Andre problemer er at hun reagerer sterkt på situasjoner eller episoder som for de fleste oppleves som "normale" situasjoner men hvorpå hun kanskje ikke klarer helt å fordøye inntrykkene eller sortere det hele. Hun har f.eks panikk over å miste tennene, sannsynligvis sett eldre barn som har mistet tenner (melketenner) og kan spørre konstant i en skrekkslagen tone "er tanna løs????", eller bli redd for en kaktus som står i en potte..eller redd for barnetv selv om det ikke er noe skummelt som foregår. Alle barn kan bli redde for ting de ikke forstår, men her er listen lang og det over er små eksempler. Jeg ønsker ikke at hun skal leve med så mye frykt..det må være grusomt..og håper at vi kan finne hjelp til dette.

Hun har også andre typiske asperger trekk som selvstimulerende adferd, som regel når hun er glad eller redd (vokal og flaks med armene). Noe repetisjon adferd men ikke veldig mye egentlig, men veldig glad i å sortere... Både og når det gjelder var på forandringer. Og ganske bestemt/rigid når det gjelder hennes premisser utover det som er normal trass, det kan være en utfordring å håndtere riktig..der trenger vi mer veiledning også...

TakK på forhånd for svar

Anonymkode: 66692...0f2

[AnonymBruker]

Jeg er ingen ekspert på området, men sønnen min vokste opp med AS. Jeg syns ikke det du skisserer her ang. jenta di stemmer overens med AS ift hvordan jeg har erfaring med det med min sønn.

Det som var fremtredende med sønnen min var at han trakk seg inn i seg selv og levde litt i sin egen boble. Var veldig opptatt av akkurat det han holdt på med da han holdt på med det og lot seg ikke affisere av verden rundt. (Som f.eks å sitte å bla i et ukeblad, stille opp biler på rekke og rad, bygge med duplo/lego, tegne etc etc)

Han var en glad gutt da han vokste opp og brydde seg ikke så mye om de rundt seg, han lekte mest for seg selv.

Han var keitete i bevegelser og kunne ikke hoppe eller hinke. 

Han var veldig god i språk, han snakket ikke så mye før han var rundt tre år, men da snakket han også reint. Og hadde stort vokabular. Han kunne alle bokstavene da han var 4, han skrev brev helt alene uten hjelp da han var 5 år, og kunne stave vanskelige ord da han var 6-7 år.

Det finnes helt sikkert mange forskjellige grader av AS (selv om de har gått bort fra den betegnelsen nå, for alt heter autisme og AS sortererer under den betegnelsen.)

Kanskje du finner denne siden informativ og interessant: https://www.hjelptilhjelp.no/Autisme-og-Aspergers-syndrom/barn-og-unge-med-asperger-autisme-uvurderlig-kunnskap-for-foreldre-laerere-og-barnehager 

Anonymkode: 5d133...7ab

[AnonymBruker]

Det er noe forskjell på jenter og gutter med asperger. Jeg lå langt fremme teoretisk (evnetester osv), men hadde noen kommentarer på at jeg lå etter sosialt i barnehagen. Allerede der burde det ringe noen bjeller. Er man intelligent er man som regel bedre på å forstå sosiale koder, da dette også krever intelligens. Jeg ble etterhvert tatt ut av barnehagen siden jeg ikke gikk overens med de andre og ble sint og utagerende. Likte å leke alene, og hadde noen leker jeg brukte mye tid på. Men jeg utviklet aldri den ekstreme interessen i ting som man hører noen gjør.

På barneskolen hadde jeg mange venner og klarte meg bra sosialt. Det var på ungdomsskolen ting begynte å bli for uoversiktlig og kaotisk for meg og jeg begynte å falle fra. Var fortsatt flink faglig, men gjorde aldri en skikkelig innsats så fikk 4- og 5-ere. Ble noe bedre på VGS da jeg lærte meg å forstå sosiale koder "manuelt" og ble gradvis bedre på det. I 20-årene hadde jeg lært meg normal sosial adferd og hvordan jeg skulle reagere på det andre mennesker sa og gjorde.

Men på universitet ble det problematisk med uoversiktlighet og mye som skulle passes på. Finne riktig rom, forelesning, labgrupper osv. Det ble mye som måtte organiseres og jeg falt fra igjen.

Begynte så i jobb og siden jeg brukte mye energi på å opprettholde en normal sosial adferd og en hektisk jobb, så ble jeg utbrent etter noen år. Fikk diagnose senere i 20-årene.

Anonymkode: 11570...895

[AnonymBruker]

Jeg har mye erfaring med as, det du skisserer er a typiske trekk, den flagringen du nevner kan være motoriske ticks.

Anonymkode: 33260...16f

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg synes hun igrunn virker ganske typisk. Nå ser jeg at jeg glemte å nevne at hun i perioder ignorerer oss fullstendig. Som om vi er luft.Ja hun kan snakke og kommunisere mye også, hvis hun vil og har lyst der og da. Det er vanskelig å forklare.  Men dette er også noe bhg ser. 

Hun Lød ikke sitt eget navn før hun var 2.. selv om hun hadde en god del språk da var det spesielle ord og fraser..men ikke nyttige praktiske eller kommuniserer ord som "ja", "nei", "hei". Da hun var 3 1/2 hørte jeg henne si "den er min" for første gang.  Altså hadde hun et supert ordforråd på mange måter, men ingen skikkelig sosial kommunikasjon.. selv nå, hvor hun scorer veldig høyt på språk ifht PPT sine tester synes jeg ofte hun snakker litt rart, tilgjort og stivt på en måte...som om hun papegøyer eller etteraper sosiale samtaler hun har sett andre gjøre men som hun instinktivt ikke forstår selv. F.eks kan hun spørre meg om opplagte ting "Hvor skal vi?" Når jeg har sagt at vi skal i butikken, og så følger opp med "hva heter butikken?". Selv om det er butikken vi er i hver dag. Så har vi denne samtalen et par ganger på veien til butikken. Dette er bare et eksempel, men det er mye sånne samtaler som føles stive ut. Akkurat som hun øver..og det er fint det altså. Men mine forsøk på å få til en samtale er veldig vanskelig, da er hun ikke interessert..med mindre jeg snakker om temaer hun interesserer seg for (kroppen spesielt). Ofte hviw jeg spør om noe svarer hun med noe helr annet.Føler jeg ikke har blitt helt kjent med henne på en måte...

Hun er såpass velfungerende at det er ikke opplagt at hun er AS, mange rundt oss tenker nok bare at hun er litt sær. Og jeg har i perioder tvilt mye på det selv, spesielt fordi hun kan rolleleker, og er opptatt av filosofiske/abstrakre ting..samtidig er det så mye som skurrer.

 

Anonymkode: 66692...0f2

[AnonymBruker]

Sånn som du sier om at hun snakker og spør om ting du syns er rart, sånn er datteren min også. Hun har ikke AS.

Ellers er det beskrevet at barn med AS kan virke noe eiendommelige og snakker ofte litt "gammeldags". Og så er det veldig bokstavlige.

Dette er en episode jeg hørte om noen andre som hadde en sønn med AS: Moren kom hjem fra jobben og sønnen sier: "Ikke for å skryte, men jeg har ødelagt lampa i gangen" hvorpå moren svarer "jamen, det er vel ikke noe å skryte av?!" og sønnen svarer "nei, det var jo det jeg sa" 

De tar ting veldig bokstavlig, om du sier at "nei, i dag hopper vi over middagen og spiser brød" så vil de se for seg at man fysisk hopper over middagen, eller "det nytter ikke å gråte over spilt melk" så vil de protestere og si at de har ikke sølt noe melk. f.eks. 

Sønnen min er såpass gammel nå at AS ikke var veldig kjent da han var barn. Jeg hørte ikke om det før han var 9 år eller noe sånt, men da jeg leste om det var det som å lese om han. Han ble utredet etterhvert, selv om legen ikke var enig med meg fordi "man kan ikke bare lese seg opp til å skjønne seg på legeyrket og diagnoser på nettet" og trodde jeg bare var en "hysterisk" mor som så etter feil å plassere andre steder enn hos meg selv.

Sønnen min var den beste i sin klasse i alle fag på barneskolen, han hadde aldri lekser fordi han ble ferdig med alt og mer til på skolen. Da han begynte på ungdomskolen falt han igjennom fordi han måtte lese skolebøker og gjøre lekser og det fikset han ikke. 

Han blir fort sliten av sanseinntrykk. Han blir sliten av å være sosial. Han er intelligent og kan følge med på samtaler og har mye både interssant og spennende å si, men i en gruppe klarer han ikke å fungere. Han klarer ikke følge med når flere snakker om samme ting, det er en-til-en som passer for han. 

Anonymkode: 5d133...7ab

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sånn som du sier om at hun snakker og spør om ting du syns er rart, sånn er datteren min også. Hun har ikke AS.

Ellers er det beskrevet at barn med AS kan virke noe eiendommelige og snakker ofte litt "gammeldags". Og så er det veldig bokstavlige.

Dette er en episode jeg hørte om noen andre som hadde en sønn med AS: Moren kom hjem fra jobben og sønnen sier: "Ikke for å skryte, men jeg har ødelagt lampa i gangen" hvorpå moren svarer "jamen, det er vel ikke noe å skryte av?!" og sønnen svarer "nei, det var jo det jeg sa" 

De tar ting veldig bokstavlig, om du sier at "nei, i dag hopper vi over middagen og spiser brød" så vil de se for seg at man fysisk hopper over middagen, eller "det nytter ikke å gråte over spilt melk" så vil de protestere og si at de har ikke sølt noe melk. f.eks. 

Sønnen min er såpass gammel nå at AS ikke var veldig kjent da han var barn. Jeg hørte ikke om det før han var 9 år eller noe sånt, men da jeg leste om det var det som å lese om han. Han ble utredet etterhvert, selv om legen ikke var enig med meg fordi "man kan ikke bare lese seg opp til å skjønne seg på legeyrket og diagnoser på nettet" og trodde jeg bare var en "hysterisk" mor som så etter feil å plassere andre steder enn hos meg selv.

Sønnen min var den beste i sin klasse i alle fag på barneskolen, han hadde aldri lekser fordi han ble ferdig med alt og mer til på skolen. Da han begynte på ungdomskolen falt han igjennom fordi han måtte lese skolebøker og gjøre lekser og det fikset han ikke. 

Han blir fort sliten av sanseinntrykk. Han blir sliten av å være sosial. Han er intelligent og kan følge med på samtaler og har mye både interssant og spennende å si, men i en gruppe klarer han ikke å fungere. Han klarer ikke følge med når flere snakker om samme ting, det er en-til-en som passer for han. 

Anonymkode: 5d133...7ab

Takk for svar. Jo alle barn har sikkert mange rare spørsmål. Det er ikke enkelt tilfellene jeg reagerer på, men helheten. Jeg og mannen har diskutert dette siden hun var 1-2 år, vi har vært veldig usikre på om dette har vært en fase eller noe hun ville vokse av seg, spesielt ettersom mye har vært helr normalt og det er likson mer enkelte ting vi har stusset på...men etterhvert som hun blir større synes det mer og mer tydelig at noe skurrer. 

Hun er definitivt veldig bokstavlig, men hun er 4 og billedlig språk osv er kanskje ikke ferdig utviklet enda så det er vanskelig å si hva som er hva der.

Anonymkode: 66692...0f2

[AnonymBruker]

Jeg syns det er veldig rart at mange foreldre i dag er så opptatte av å få satt en diagnose på egne barn. Hva med å tenke at alle barn utvikler seg forskjellig og så lenge man er innenfor "normalen" +/- så må det være lov å ikke være støpt i samme form som alle andre. Tenk litt over konsekvensene og hva som blir stående i barnets papirer til evig tid. Se bare på denne barnevernssaken med Natasja og Erik, der var det tilsynelatende satt en feil diagnose pga press fra forelder, se hvilke konsekvenser dette fikk. 

Alle barn utvikler seg ikke i samme tempo og noen har fakter og en energi som andre ikke har, uten at de dermed er autister. Samfunnet har forandret seg og foreldre og barn omgås på en annen måte. Det er vanlig med ipad og mobil til underholdning og stimulering for barna fra de er veldig små, hva med høytlesing, samtaler, fingermaling og lek? Vi vet ikke hva den endringen gjør når det gjelder barns utvilking. Kanskje dagens barn bare er litt annerledes preget enn barn for 30-40 år siden. 

Ikke misforstå; jeg mener selvfølgelig at de som har autisme eller andre utviklingsproblemer skal få hjelp og tilrettelegging. Jeg syns bare det er rart at veldig mange foreldre ser seg blinde på at deres barn må ha en diagnose. 

Anonymkode: e4aae...199

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns det er veldig rart at mange foreldre i dag er så opptatte av å få satt en diagnose på egne barn. Hva med å tenke at alle barn utvikler seg forskjellig og så lenge man er innenfor "normalen" +/- så må det være lov å ikke være støpt i samme form som alle andre. Tenk litt over konsekvensene og hva som blir stående i barnets papirer til evig tid. Se bare på denne barnevernssaken med Natasja og Erik, der var det tilsynelatende satt en feil diagnose pga press fra forelder, se hvilke konsekvenser dette fikk. 

Alle barn utvikler seg ikke i samme tempo og noen har fakter og en energi som andre ikke har, uten at de dermed er autister. Samfunnet har forandret seg og foreldre og barn omgås på en annen måte. Det er vanlig med ipad og mobil til underholdning og stimulering for barna fra de er veldig små, hva med høytlesing, samtaler, fingermaling og lek? Vi vet ikke hva den endringen gjør når det gjelder barns utvilking. Kanskje dagens barn bare er litt annerledes preget enn barn for 30-40 år siden. 

Ikke misforstå; jeg mener selvfølgelig at de som har autisme eller andre utviklingsproblemer skal få hjelp og tilrettelegging. Jeg syns bare det er rart at veldig mange foreldre ser seg blinde på at deres barn må ha en diagnose. 

Anonymkode: e4aae...199

Ja jeg er absolutt enig i mye av dette, mange går nok for fort frem..men vår 4 åring har det ikke godt. Jeg har alltid syntes at noe var litt spesielt, men at hun virket såpass fornøyd og normal nok til at vi avventet. Pr i dag behøver hun hjelp. Det trenger ikke nødvendigvis å være asperger, men noe er det og behøves å undersøkes. Hun har emosjonelle utbrudd opptill 10 ganger om dagen, kanskje mer..på en dårlig dag. Og det er da ofte enten ting hun er redd for/ikke forstår, overstimulert  eller går i klinisj fordi ting ikke går slik hun forventer. Hun er som sagt allerede i PPT systemet og har assistent fordi hun ikke fungerer godt sosialt i bhg..alt jeg egentlig spurte om her er hva slags hjelp kan vi skaffe til 4 åringen vår så hun får det  bedre..ikke lever i konstant helspenn slik hun gjør. 

Anonymkode: 66692...0f2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns det er veldig rart at mange foreldre i dag er så opptatte av å få satt en diagnose på egne barn.

Anonymkode: e4aae...199

Hva legger du i mange? Hvor hører du om alle disse foreldrene. Jeg må si den eneste settingen jeg hører om at foreldre lurer på diagnoser om så unge barn er på KG. Og på KG skriver selvsagt de som har problemer og spørsmål, ikke de som har vanlige barn. Det vil da, ifølge KG, virke som om det er et høyere antall enn det som er realiteten.

Akkurat samme med samlivsproblemer, de med gode og trygge forhold skriver ikke innlegg på KG, bare de med problematiske partnere gjør det. Og da kan det virke som om "alle" kvinner har problemer i forholdene sine, men dette er langt fra tilfelle

Anonymkode: 11570...895