AnonymBruker Skrevet 11. februar 2017 #1 Skrevet 11. februar 2017 Jeg er en jente på 19 år, som nå har en sønn på 3 mnd. Jeg vet jeg er en ung mor, og det synes tydeligvis mange andre også. Jeg har hørt om flere som har snakket nedlatende om meg, og i blant de er det faktisk godt voksne folk også! Er det noen her som har opplevd det samme? Jeg blir så forbanna, fordi jeg mener at alderen definerer ikke om man er en god mor for barnet sitt eller ikke. Jeg elsker barnet mitt overalt på jord, og kunne gjort hva som helst for han. Og selv om jeg aldri har hatt barn før, og er ung, så kan jeg med hånden på hjertet si at barnet mitt kunne ikke hatt det bedre. Jeg skjønner ikke hvorfor folk skal se så ned på unge mødre. Jeg synes ikke alderen bør definere om man egner seg som mor eller ikke, men kjærligheten, tiden og ansvaret man gir barnet sitt. Anonymkode: 7003b...1fa
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2017 #2 Skrevet 11. februar 2017 Hvorfor fikk du barn så tidlig uten å være gift? Anonymkode: 5878a...df7 1
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2017 #3 Skrevet 11. februar 2017 Jeg fikk min sønn et par mnd før jeg fylte 23 år. Selv syns jeg ikke at 23 år var spesielt ung alder å få første barn, men har møtt på folk som har vært nedlatende mot meg ift min alder og at jeg hadde barn. Da sønnen min var baby var jeg på legevakta en gang fordi han var veldig syk. En sykepleier der spurte meg hvorfor jeg ikke var på mødrehjem. Hun mente visst at så unge mødre hørte hjemme der 🙄🙄 men igjen så sammenlignet hun meg med sin 16 år gamle datter så kanskje hun antok at jeg var mye yngre enn jeg var. Hun sa "hadde min datter på 16 år fått barn, så..." uansett. Syns det er ufint å kommentere sånt uansett. Modenhet måles ikke i alder. Førstegangsmamma på 19år kan gjøre en like god jobb som en førstegangsmamma på 30. det er jo også forskjell på ung mamma til et barn og ung mamma til 4barn. Får man første barn i slutten av tenårene er det jo ikke sånn at den biologiske klokka tikker så fælt at man må forhaste seg med å få en hel flokk før fylte 25 Anonymkode: 15ffa...cc2
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2017 #4 Skrevet 11. februar 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor fikk du barn så tidlig uten å være gift? Anonymkode: 5878a...df7 Uten å være gift, faktisk. Jeg har vel aldri tenkt at jeg skulle vente til jeg ble gift heller jeg, da. Var vel ikke så veldig planlagt å få barn så tidlig, er ikke alt som kan planlegges. Men abort har aldri vært noe alternativ for meg. Og det var ingenting som tilsa at jeg absolutt ikke kunne og ikke var klar for barn. Jeg kunne aldri tenkt meg noe annet enn å beholde barnet, og jeg hadde ikke gjort noe annerledes om jeg fikk valget igjen. Jeg elsker morsrollen, og jeg synes det bare er herlig å være ung mor. Det eneste er at enkelte folk er så utrolig dømmende, og det synes jeg egentlig er ganske dumt; mtp at de fleste som snakker om det, kjenner meg ikke engang. De vet ikke hvordan jeg er, det eneste de vet er årstallet jeg er født i. Anonymkode: 7003b...1fa
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2017 #5 Skrevet 11. februar 2017 Jeg ca like gammel som deg da jeg fikk min første. De første årene opplevde jeg at jeg ble møtt med "ung mor-blikket". Jeg brydde meg ikke i det hele tatt fordi jeg viste at jeg var en god mamma. Jeg ble student da han var et par år gammel og var da i et miljø med foreldre som var på min alder. Bodde i en studentby og hadde barnet i studentbarnehage. Merket ikke noe at jeg var spesielt ung mor da. Da han begynte i første klasse så så jeg jo at foreldre virkelig finnes i alle aldersspenn. Føler meg ikke som en spesielt ung mamma selv om jeg var 25 da han begynte på skolen. Kanskje merker man det mer når barna blir ungdommer og jeg knapt er kommet opp i 30-årene. Uansett, jeg opplever at det å være ung mamma ikke er noe som følger meg. Det blir liksom ikke så viktig med årene. Da jeg fikk mitt andre barn da jeg var 26 år så kom jeg i barselsgruppe med folk på min alder som nettopp var blitt førstegangsforeldre. Det føltes ganske rart faktisk.. Jeg hadde jo allerede mange års erfaring og følte meg ikke usikker på alt mulig eller rollen som mor som man gjerne gjør med første barnet. Følte meg ganske anderledes da! Men jeg syns bare det er positivt å være ung mamma. Når eldste min har er ferdig med vgs og flytter ut så er jeg ikke fylt 40 en gang! Helt fantastisk å tenke på, jeg blir ung bestemor, kanskje oldemor en gang. Jeg får forhåpentlig være i livet til ungene mine LENGE. Mitt råd er å overse alle de som er negative. Ikke bry deg om de. Du skal bare fokusere på å være en god mamma:) Anonymkode: 6e4bc...4a3
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2017 #6 Skrevet 11. februar 2017 Synes ikke er noe spesielt ungt jeg da. Jeg og mannen min startet å prøve når vi var 18 år. Men kan dessverre ikke få barn naturlig, så når vi var 21 startet vi prosessen med IVF. 16-17 år er ungt, men når man er 18 så mener jeg at man er ett voksen menneske. Anonymkode: a97de...e92
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2017 #7 Skrevet 11. februar 2017 Min mor fikk meg som nummer fire når hun var 29, og har alltid sett ung ut. Hun ble tatt for å være såvidt tenåring, og når de på barsel etter fødsel diskuterte barneselskap og min mor nevnte at hun har begynt å tenkte på tiårsdagen til eldstemann gikk de sjokk. De hadde tatt henne for 16-17 og slarvet om henne når hun ikke var på rommet. Pga avstander og tre barn + småbruk, så var ikke pappa der så hyppig, så de så. Lite til en ektemann/far. Folk tror så utrolig mye rart. La dem glo. At de glor og prater lager ikke riper i din rolle som mor i øynene til ditt barn. Det er det viktigste. Anonymkode: 1be4c...436
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2017 #8 Skrevet 11. februar 2017 Jeg var 20 år når jeg ble gravid Vi har veldig mye på plass da, som leilighet, bil og gode jobber (eller mannen har, jeg begynner på universitet igjen). Føler jeg blir litt mye dømt, egentlig. Merker veldig at spørsmålene jeg får er veldig anklagende istedenfor vanlige, som; "Ja, dere har vel mye barnevakt dere?" "Dere savner vel sikkert å dra ut på byen?" "Sikkert litt trøblete for forholdet å få barn så tidlig?" "Besteforeldrene må vel stille opp ganske mye?" "Du får vel kanskje noen form for støtte fra NAV?" "Dyrt for oss skattebetalere med dere unge mødre, vet du" Det er vondt når realiteten er noe helt annet. Vi har veldig veldig sjeldent barnevakt, og det er aldri for å dra på byen eller kose oss. Både jeg og mannen jobbet når jeg ble gravid, og det eneste jeg har fått fra staten foreldrepenger + barnetrygd, og det får alle. Jeg har lånekassen + en deltidsjobb og mannen jobber fulltid. Det verste er jo at jeg ofte har høyere utdannelse enn mange av de som kommer med disse kommentarene, og om 3 år har jeg enda høyere enn det igjen. Anonymkode: 4cda6...8e4
Fru Uperfekt Skrevet 11. februar 2017 #9 Skrevet 11. februar 2017 12 timer siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor fikk du barn så tidlig uten å være gift? Anonymkode: 5878a...df7 Er de som er gift så ungt, er det noe magisk som skjer med ens personlighet bare fordet en har ring på fing?
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2017 #10 Skrevet 12. februar 2017 Jeg fylte 20 det året min sønn ble født. Har aldri opplevd at noen har kommet med negative kommentarer ang. min alder direkte til meg. Men min far har i løpet av det siste året kommet med små innrømmelser som at han jo "tenkte at det ikke kom til å gå bra" og at "jeg kom til å ende opp på Nav" (min mor var 20 når de fikk sitt første barn). Han har også beklaget mange ganger for at han tenkte disse tankene selv om han ikke har sagt noe til meg før. Blir ferdig med masteren i mai, jeg har et trygt og veldig elsket barn som ikke mangler noen ting. Mitt barn er i følge mine foreldre og mine søsken som ikke har barn, den av barnebarna/tante/onkelbarna som er mest veloppdragent. Mine søsken som har barn ble foreldre når de var 30+ og greit etablert. Jeg er forresten den som har brukt besteforeldrene minst som barnevakt. De har passet han noen timer på kvelden mens jeg har vært på besøk i tillegg til noen ettermiddager etter eget ønske. Mine søsken har derimot fint klart å bruke besteforeldrene som barnevakt minst en helg i mnd. Jeg er også den som har vært minst ute på byen etter at jeg fikk barn. Kan love deg at alle mine søsken med barn har vært mer ute på byen de siste 12 mnd. enn jeg har vært på 5 år (jeg er snart 25 mens de nærmer seg 40). Jeg er sikker på at det er mange eldre mødre som har tenkt sitt når de har sett meg, spesielt siden jeg ser yngre ut enn jeg faktisk er. Det gir jeg en god f*** i. Gamle slarvete mødre som ikke makter å se forbi sin egen nesetipp kan ta seg en bolle. Vet at jeg gjør en god jobb som mor, og jeg vet at jeg gjør den jobben mye bedre enn mange av de mødrene som er godt voksen og vel så det. Nei, jeg har heller ikke fått noe annet enn engangsstønad og barnetrygd fra Nav. Anonymkode: 2ee0c...320
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2017 #11 Skrevet 12. februar 2017 Men det virker ikke som dere forstår hvor kommentarene kommer fra? Jeg ville nok aldri sagt noe til unge foreldre om det jeg tenker... Men det gjelder ikke bekymring for barna, tror de får det bra. Det er bekymring for foreldrene... For veldig mange av oss var 20-årene en tid for rivende utvikling og store opplevelser. Da jeg var 25, hadde jeg utviklet meg så mye fra jeg var 19! Vi synes synd på dere som går inn i A4-livet med frokost-bhg-skole/jobb-hente-miđdag SÅ tidlig. Dere har liksom ikke fått smakt på det frie voksenlivet før dere går inn i tredemølla... For noen er jo dette den store drømmen, og noen er ferdigmodna i ung alder og utvikler seg ikke mer.... for all del. Men jeg tenker på at det var fint å være ung og fri og prøve ut alt for første gang - ferdig med de keitete tenåra, tryggere på seg selv, den reisen der.... DET er det jeg tenker på når noen får barn når de er 19. De sier de er modne og voksne, og da tenker jeg - men er det sikkert? Kanskje de bare har vokst opp i et snevert miljø og ikke fullt ut ser mulighetene sine? Som ordentlig voksen ser jeg jo at jeg gjorde noen dumme valg i den alderen, bl a med utdanning, fordi jeg så store begrensninger som egentlig var ubetydelige. Og parforhold - det kan gå helt strålende, om det er det rette paret! Men om det ikke ER rett, kan en ende opp altfor lenge i et dårlig forhold pga barna....og man har kanskje mindre kontakt med hvem en selv er i ung alder. Tar for all del høyde for at folk er ulike. Jeg har også hatt venninner som drømte om barn og mann og ikke kunne få det fort nok, og det var rett for dem. Så ser jeg en ung mor, tenker jeg bare - "håper du valgte rett, håper du ikke gjorde dette for tidlig FOR DIN EGEN DEL". At de er gode mødre de fleste er jeg ikke i tvil om Anonymkode: 4a25b...b4a 2
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2017 #12 Skrevet 12. februar 2017 Jeg fikk min det året jeg fylte 20 og jordmoren jeg gikk til kommenterte ofte at "du er ung, men det kan jo gå bra for det...". Syns ikke det var så koselig å få høre gjentatte ganger. Husker det fikk meg til å føle på at dette kom jeg ikke til å klare siden jeg var så ung... Men, jeg vet jeg er en god mor for barnet mitt og klarte å snu tankene mine Anonymkode: 54952...8bb
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2017 #13 Skrevet 13. februar 2017 På 2/11/2017 den 10.56, AnonymBruker skrev: Jeg er en jente på 19 år, som nå har en sønn på 3 mnd. Jeg vet jeg er en ung mor, og det synes tydeligvis mange andre også. Jeg har hørt om flere som har snakket nedlatende om meg, og i blant de er det faktisk godt voksne folk også! Er det noen her som har opplevd det samme? Jeg blir så forbanna, fordi jeg mener at alderen definerer ikke om man er en god mor for barnet sitt eller ikke. Jeg elsker barnet mitt overalt på jord, og kunne gjort hva som helst for han. Og selv om jeg aldri har hatt barn før, og er ung, så kan jeg med hånden på hjertet si at barnet mitt kunne ikke hatt det bedre. Jeg skjønner ikke hvorfor folk skal se så ned på unge mødre. Jeg synes ikke alderen bør definere om man egner seg som mor eller ikke, men kjærligheten, tiden og ansvaret man gir barnet sitt. Anonymkode: 7003b...1fa Svært mange unge mødre får mange bekymringsmeldinger fordi de er så unge at de ikke forstår barns best...grøsser npr jeg ser så unge mødre men forstår jo at dere må gjøre det beste ut av det. Anonymkode: a3a69...e46
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2017 #14 Skrevet 13. februar 2017 På 2/11/2017 den 23.31, AnonymBruker skrev: Jeg var 20 år når jeg ble gravid Vi har veldig mye på plass da, som leilighet, bil og gode jobber (eller mannen har, jeg begynner på universitet igjen). Det verste er jo at jeg ofte har høyere utdannelse enn mange av de som kommer med disse kommentarene, og om 3 år har jeg enda høyere enn det igjen. Anonymkode: 4cda6...8e4 Det heter "Da jeg ble gravid". Regelen er: "Den gang da, hver gang når". Anonymkode: a3a69...e46
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2017 #15 Skrevet 13. februar 2017 Er du en god mor så kan du vel bare smile av de kommentarene? Jeg brydde meg katta. Har aldri tenkt på meg selv som en ung mor heller. Var 19 jeg også. Skjønner ikke hvorfor man skal bry seg, beviset kommer jo uansett når man ser om ungen har det bra eller ikke. Slapp av! Anonymkode: f3e8a...b94
Queenlisa Skrevet 13. februar 2017 #16 Skrevet 13. februar 2017 Jaaa👣 Bli med i gruppen min Noen som har lyst til å bli med i den nye gruppen min? Prøver å få til ett kvinneforum her på Facebook hvor vi kan diskutere og være saklige Ville det ikke vært helt suverent å ha enda en plattform hvor vi kan diskutere og debattere over alt mellom himmel og jord? Jeg har opprettet en gruppe på Facebook nå nettopp og den heter kvinneforum Så meld dere gjerne inn alle som vil, også kan vi prøve å få til en gruppe med mye spennende og lite filter https://www.facebook.com/groups/223021968104108/
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå