Han dumpet meg. Såret, forvirret, håper fortsatt. Er det håp?

[AnonymBruker]

Vi er begge 30 år og har datet flere måneder. Felles interesser og verdier, humor, flørting, fysisk kontakt. Han kysser meg ofte spontant og ute blant folk.

Tidligere i uka slapp han bomben. Han er usikker, synes ikke han har fått sterke nok følelser. Har dårlig samvittighet fordi han det neste halvåret skal oppholde seg mye i utlandet med jobb (det er sant) og derfor ikke får så mye tid til meg. Synes ikke vi bør fortsette å treffe hverandre.

Det gjør vondt. Jeg har ikke merket noe til at han har vært i tvil. Han har dog aldri vært i et seriøst forhold, har vanskeligheter med å knytte seg til damer og bruker lang tid på å forelske seg (dette har han selv fortalt i startfasen). Jeg er derfor litt redd for at han trekker seg unna på grunn av kalde føtter og ikke nødvendigvis fordi han ikke liker meg. På en måte er det litt enklere fordi jeg ikke tar det like personlig. På en annen måte er det verre fordi jeg håper at han skal ombestemme seg. Etter å ha sendt noen meldinger rett etter "bruddet", har jeg nå trukket meg unna. 

Er det noen som har vært i samme situasjon? Er det håp? Handler det om meg eller hans vanskeligheter med forpliktelse? Det gjør så vondt... 

Anonymkode: fb962...981

[AnonymBruker]

Ingen?😔

Anonymkode: fb962...981

[saltyliquorice]

Jeg hadde nok ikke sendt flere meldinger, selv om jeg veit at det er utrolig vanskelig. Han tar kontakt hvis han ombestemmer seg, men ikke gå rundt å håpe og tenke på det (vanskelig det også). Ikke slutt å leve, kontakt dine nærmeste, gjør det du trives med og hold deg opptatt. Du vil føle deg bedre med tida selv om det kanskje virker fjernt akkurat nå. 

 

Klem 

[AnonymBruker]

1 time siden, saltyliquorice skrev:

Jeg hadde nok ikke sendt flere meldinger, selv om jeg veit at det er utrolig vanskelig. Han tar kontakt hvis han ombestemmer seg, men ikke gå rundt å håpe og tenke på det (vanskelig det også). Ikke slutt å leve, kontakt dine nærmeste, gjør det du trives med og hold deg opptatt. Du vil føle deg bedre med tida selv om det kanskje virker fjernt akkurat nå. 

 

Klem 

Takk for koselig svar og ikke minst for klemmen. Jeg skal klare å ikke sende meldinger, selv om jeg dessverre sendte et par SMS frem og tilbake med ham rett etterpå hvor det kom frem at jeg skulle ønske vi kunne fortsette. Jeg burde kanskje vært mer kostbar der og da, men samtidig slipper jeg i alle fall å lure på om han har forstått hva jeg vil. I helgen har jeg lagt mange planer og skal prøve å fylle hodet med andre tanker enn ham. 😔

Anonymkode: fb962...981

[Inwe]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er begge 30 år og har datet flere måneder. Felles interesser og verdier, humor, flørting, fysisk kontakt. Han kysser meg ofte spontant og ute blant folk.

Tidligere i uka slapp han bomben. Han er usikker, synes ikke han har fått sterke nok følelser. Har dårlig samvittighet fordi han det neste halvåret skal oppholde seg mye i utlandet med jobb (det er sant) og derfor ikke får så mye tid til meg. Synes ikke vi bør fortsette å treffe hverandre.

Det gjør vondt. Jeg har ikke merket noe til at han har vært i tvil. Han har dog aldri vært i et seriøst forhold, har vanskeligheter med å knytte seg til damer og bruker lang tid på å forelske seg (dette har han selv fortalt i startfasen). Jeg er derfor litt redd for at han trekker seg unna på grunn av kalde føtter og ikke nødvendigvis fordi han ikke liker meg. På en måte er det litt enklere fordi jeg ikke tar det like personlig. På en annen måte er det verre fordi jeg håper at han skal ombestemme seg. Etter å ha sendt noen meldinger rett etter "bruddet", har jeg nå trukket meg unna. 

Er det noen som har vært i samme situasjon? Er det håp? Handler det om meg eller hans vanskeligheter med forpliktelse? Det gjør så vondt... 

Anonymkode: fb962...981

Ikke helt det samme, men min samboer flyttet faktisk 2,5 timer unna meg i datingfasen (etter 3,5 mnd) for å slippe å forplikte seg. Han sa da han dro at han gjerne ville være venner og han anså meg som en veldig god venninne. Heldigvis for meg klarte han ikke bo der mer enn 2 uker (flyttet inn hos sin far mens han lette etter egen leilighet i nærheten der) og ble med meg hjem igjen da jeg besøkte han. Han kuttet med andre ord aldri kontakten og jeg klarte ikke holde meg unna (som egentlig var planen). 

Da han ble med tilbake flyttet han inn i min leilighet (som han hadde "bodd" i store deler av datingfasen også) og vi begynte å lete etter noe sammen. Nå bor vi sammen i et hus sammen. 

[AnonymBruker]

22 timer siden, Inwe skrev:

 Ikke helt det samme, men min samboer flyttet faktisk 2,5 timer unna meg i datingfasen (etter 3,5 mnd) for å slippe å forplikte seg. Han sa da han dro at han gjerne ville være venner og han anså meg som en veldig god venninne. Heldigvis for meg klarte han ikke bo der mer enn 2 uker (flyttet inn hos sin far mens han lette etter egen leilighet i nærheten der) og ble med meg hjem igjen da jeg besøkte han. Han kuttet med andre ord aldri kontakten og jeg klarte ikke holde meg unna (som egentlig var planen). 

Da han ble med tilbake flyttet han inn i min leilighet (som han hadde "bodd" i store deler av datingfasen også) og vi begynte å lete etter noe sammen. Nå bor vi sammen i et hus sammen. 

Takk for svar. Jeg håper innerst inne at det skal ende med en sånn gladhistorie for oss også, men jeg tviler vel på det. Så jeg klamrer meg mest fast til et håp som virker urealistisk 😔

Anonymkode: fb962...981