Jenta mi har bare venner i parallellklassen

[AnonymBruker]

Hun går ennå i 1. da, og har masse venner fra barnehagen - i den andre klassen, nå har hun fått en bestevenn i den ene klassen som hun ikke kjente fra før. I sin egen klasse blir hun ignorert. Læreren har tatt opp at det er dårlig klassemiljø allerede og en del utestenging, ikke bare mot min, men hun har observert flere tilfeller...

Ville dere gått inn for å bytte klasse slik hun fikk gått i klasse med vennene sine, eller ville dere sett an om ting går seg til?

Jeg tenker at de går jo bare i 1. ennå.
jeg var ekstremt sjenert da jeg gikk i 1. og fikk min første bestevenn i klassen i 2. klasse.. Inntil da lekte jeg bare sporadisk med noen her og der, men gikk ofte alene... Jenta mi har i det minste mange venner hun - og de leker jo sammen i friminutt, på SFO og litt på fritiden.

Tror ikke hun blir mobbet da, men det er mer at ingen i klassen hennes kommer og spør om hun vil leke, og hun tør ikke spør de om å leke - litt sjenert, men de i den andre klassen kjenner hun så godt, så de springer hun gjerne bort til og spør om de vil leke eller de kommer til henne, hun føler seg nok mer velkommen der... der er det liksom "Hei Lina"" - ekte gjensynsglede, i klassen hennes er det ingen som sier hei når hun kommer.... 

men så tenker jeg at de har jo nettopp begynt i klasse sammen, de hun kjenner fra barnehagen har hun kjent i mange år, og det tar tid  å bli gode venner.
Har prøvd å invitere noen i klassen hjem til henne og hun på besøk hos de,

men det virker som at de ikke leker sammen på skolen fordi...

De har ikke vennegrupper i denne klassen, det hadde storebroren, men jeg følte liksom ikke at man ble bedre venner av det. Han lekte fortsatt mest med de han var venn med fra før og de i vennegruppen lekte de kun med når det var vennegruppe.

 

Forslag til løsning? Vi må jo få gjort noe med miljøet så klart, for som læreren har sagt, så er det litt utestengelse... og dette har blitt tatt opp med foreldre at de må snakke hjemme om at alle må få være med osv...

men om dette ikke bedrer seg så har jeg litt lyst til å skifte klasse - om det er mulig...

Anonymkode: 8e969...26d

[AnonymBruker]

Hvis det allerede er dårlig miljø ville jeg fått henne flyttet til en annen klasse, helt klart! Gikk selv i klasse med dårlig miljø, noen som kanskje ikke betyr noe nå, men senere er det veldig vikig, jeg kunne ikke stole på mine klassekammerater og turte ikke holde foredrag, eller lese høyt, fordi alle lo av meg. I ettertid skulle jeg ønske forledrene mine søkte om klassebytte. 

 

Også er det jo hyggeligere for henne i en klasse hvor hun ikke blir ignorert.

Anonymkode: ba651...484

[Gjest GoldenLioness]

Jeg husker masse fra da jeg var på den alderen. Følelsene en har er reelle selv om en er liten. Om hun føler seg utestengt og det er dårlig miljø så hadde jeg tatt det seriøst og bedt om å skifte klasse.

[fiole]

Jeg hadde helt klart bedt om å få bytte klasse. Slikt kan bli hemmende og bidra til lavere selvbilde.

Det er vondt å bli ignorert og det må bli tatt på alvor.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er to problemstillinger her: må barnet gå i klasse med vennene sine? Nei, det synes jeg ikke. Det holder å leke med vennene i friminuttet og på SFO, de har ganske mye fritid i løpet av en dag, og i timene skal de jo ha fokus på det faglige uansett.

Men ignorering og utestengelse? Det er en helt annen dans. Jeg synes som sagt at barn må tåle at de ikke kommer i klasse med bestisene sine, men hvis klassemiljøet er dårlig og noen blir holdt utenfor er det noe ganske annet enn å ikke leke så mye sammen. Jeg ville lagt fram bekymringene en gang til for læreren og spurt om hvilke konkrete tiltak de setter i gang i skoletiden. Å snakke med foreldrene er viktig, for all del, men det er også mye som kan gjøres i klassesituasjonen. Og dette er en situasjon der lærerne må ta grep for å forhindre at klassemiljøet ikke blir vanskelig. Går ikke dette, ville jeg definitivt vurdert å bytte klasse.

Anonymkode: c18e6...0c4

[AnonymBruker]

Jeg skulle til å nevne det samme - du bør be læreren om å forklare hvilke konkrete tiltak de gjør for å bedre klassemiljøet. 

Og ha i mente at i følge opplæringsloven har barn krav på et godt psykososialt arbeidsmiljø. 

Anonymkode: 49546...9ef

[lokmeister2016]

Bytt klasse jeg var den jenta jenta di er . Skulle ønske foster foreldra mine fikk meg bytta klasse .. jeg er idag 23 år og sliter me angst og dårlig selvbilde Pga utfrysning i barne år

[Outlander]

Jeg ville ha enkelt byttet klasse utifra kun miljø på den andre absolutt.  Men her må læreren kalle foreldrene til jentene (hvis det er jenter det gjelder) og være streng.  Det er foreldrene sine jobb å lære barna hvordan de skal oppfører seg mot andre...og skolen skal IKKE tolerere mobbing/skjult mobbing.  Bytt med god samvittighet eller kommer du til å ha en jente som du mister litt etter litt for hvert år.  ...

[Sirah]

Hva sier datteren din da? 

[AnonymBruker]

8 timer siden, Sirah skrev:

Hva sier datteren din da? 

Hun syns det er skummelt å bytte klasse og liker klassen sin sier hun... men ser jo at hun blir ignorert, Ingen som jubler når hun kommer eller spør om hun vil være med. Så hun går rett bort til de i den andre klassen når hun kommer på sfo. Når jeg henter henne leker hun kun med de i den andre klassen.

Jeg får se hvordan det utvikler seg mot sommeren, og høre om å bytte til høsten kanskje? Nytt klasserom uansett da... bare ny klasse... skummelt nok det sikkert... men så har hun jo noen kjente barn i klassen da. 

Anonymkode: 8e969...26d

[Sirah]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun syns det er skummelt å bytte klasse og liker klassen sin sier hun... men ser jo at hun blir ignorert, Ingen som jubler når hun kommer eller spør om hun vil være med. Så hun går rett bort til de i den andre klassen når hun kommer på sfo. Når jeg henter henne leker hun kun med de i den andre klassen.

Jeg får se hvordan det utvikler seg mot sommeren, og høre om å bytte til høsten kanskje? Nytt klasserom uansett da... bare ny klasse... skummelt nok det sikkert... men så har hun jo noen kjente barn i klassen da. 

Anonymkode: 8e969...26d

Så lenge datteren din ikke har et stort ønske om å bytte klasse så ville jeg nok sett det litt ann om jeg var deg, og holdt en åpen dialog med henne om dette - uten å mase. Jeg gikk i en sånn klasse selv når jeg var liten. Hadde det helt greit i klassen min, men vennene mine gikk i en av paralellklassene. For min del var det helt ok, og jeg hadde ikke noe ønske om å bytte. Selv om klassen min ikke var tipp topp så var jeg på min måte glad i menneskene der og trivdes i den klassen.

Selv om det er MIN erfaring så er jo ikke dette nødvendigvis din datter sin. Hold en åpen dialog med henne om dette, og ta det derfra

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det fungerer slik enda. Men da jeg gikk på barneskolen så var det ikke så stort skille. A og B.. Jeg kan se på klassebilde.. og er ikke i stand til å si hvem gikk i A og hvem gikk i B. Jeg husker ikke hvilken jeg gikk i selv en gang.
Vi hadde klasseturer sammen. Hadde prosjekter sammen hele tiden, små og store. Så skillet mellom min klasse og parallellklassen var minimal. Da vi hadde matte så hadde de andre Norsk eks, så det var jo et skille der. 
Jeg hadde ingen venner i klassen, så det er en annen problemstilling 
Mine to bestevenninner gikk i året under meg og over meg. Resten av gjengen var flere år eldre enn meg. 

På ungdomskolen, først da ble vi skilt.
Iløpet av de tre årene så ble skillet mellom A og B ganske stort. Vi var så å si aldri med parallellkassen. Og når vi var det så var skille så stort at vi nesten ikke pratet med de andre. Eneste vi hadde sammen var storefri. Småpausene var nesten aldri samtidig. Vi hadde ingen utflukter sammen. Tror vi hadde to prosjekter sammen, det ene var med politi (rus og slikt, info) og et hvor noen fra et teater kom, og vi satte opp et teaterstykke sammen.

Så det kommer litt an på hvordan det er på ditt barns skole. Hvor stort skillet mellom A og B faktisk er. 
For det å ikke gå i klasse med bestevennene sine. Det kan faktisk ha en god bieffekt. Mer ro til å faktisk lære. Man tuller mer med venner, enn hvis man er alene. Man tar ikke skade av å ikke vær nær sine bestevenner hele tiden.
På barneskolen har man mer fri og kortere dager. Det er mye lek og moro, aktivitetsdager og utedager. Dager hvor man er samlet A og B. Spørs hvor stor klasse man har, så du bør spørre læreren. Hvor mye er man med de andre elevene, det er det som er viktig å vite.
Ungdomskolen, det er først da klassemiljø virkelig teller. For da bor man oppå hverandre. Man er ikke ute på lekeplassen og leker med halve skolen halve dagen. Man er i et lite klasserom, dag inn og dag ut og man er mer samlet som klasse. Ikke helhet slik som på barneskolen.
 

Anonymkode: c87d8...a6f