Hva kan jeg gjøre for å ha en sjans?

[mokasin]

Antar at det har vært ganske mange tråder om samme emne, og jeg antar like mye at det kan være vanskelig å gi råd basert på egen oppfatning av meg selv. Men here it goes...

Jeg er i slutten av tjueårene, og har egentlig aldri hatt en kjæreste. Det lengste jeg kom var et tremåneders forhold i slutten av tenårene. Ikke for det, jeg har hatt noen flørter. Gjennomsnittlig dukker det opp ei hvert andre år som viser nok interesse til at jeg tør overbevise meg selv om at det kan være noe her. Dørene blir ikke rent ned akkurat, men jeg klarer å overbevise tre - fire i året om å bli med meg ut.

Som person er jeg ganske stille. Tar sjeldent stor plass i rommet, og veier mine ord med omhu. Stort sett iallfall. Har ikke verdens beste selvtillit, og kanskje litt for god selvinnsikt. Jeg vet at det finnes menn der ute som er vesentlig bedre enn meg, og de er ikke vanskelig å finne heller. Her kommer egentlig spørsmålet inn, men jeg kommer mer til det til slutt. Har utdannelse, jobb og et helt vanlig liv. Det vil si, jeg har ikke så mange venner, og er tidvis veldig ensom. Regner med at det ikke gjør meg særlig mer attraktiv i utgangspunktet. Ellers har jeg et ganske vanlig liv, med alle opp- og nedturer livet bringer med seg.

Når det kommer til dating så er det flere problemer. Det første, det er veldig få som er interesserte i det hele tatt. Hvorfor er sikkert veldig individuelt, men jeg regner med at det er så enkelt som at jeg ikke er attraktiv. Jeg får slengt "æsj" etter meg i ny og ne, og i mye større grad enn komplimenter, men ikke så mye så jeg føler for å flytte inn i Notre Dame liksom. Det andre er at når ei først finner meg noe interessant, så er det andre involvert. Har ikke nubbesjanse med konkurranse, jfr at det ikke er vanskelig å finne noe bedre. Det tredje er at når vi først avtaler en date, så møter ho ikke opp. Jeg overdriver ikke, men av de seks siste planlagte datene mine så ble jeg sittende der alene uten å få noe beskjed. Summa summarium antar jeg at jeg ikke er bra nok, eller verdt nok, for kvinner generelt.

Det er godt mulig at tonen i det her høres veldig negativt og mørkt ut, og det er det forsåvidt. Det her er en virkelig stor utfordring i livet mitt. Føler meg aldri akseptert, likt eller ønsket. Når jeg først gjør det, innser jeg at det bare er en løgn før eller siden. Og det er mye verre å "huske" at man ikke er bra nok, enn å faktisk gå rundt med tanken hele tiden. Før noen sier "tro på deg selv" og "vær positiv", så er det ikke det superenkelt når man jevnt over aldri får noe til. 

Men, spørsmålet er:

Når man er under-gjennomsnittlig både personlighetsmessig og fysisk, hva kan man gjøre for å faktisk ha en sjans? Helt konkret, hvilke tiltak kan iverksettes for å gå fra "ikke bra nok" til "bra nok"?

[AnonymSjiraff]

Bli mer attraktiv både fysisk og personlighetsmessig. Ikke spesielt vanskelig. 

[Perle]

1 time siden, mokasin skrev:

Antar at det har vært ganske mange tråder om samme emne, og jeg antar like mye at det kan være vanskelig å gi råd basert på egen oppfatning av meg selv. Men here it goes...

Jeg er i slutten av tjueårene, og har egentlig aldri hatt en kjæreste. Det lengste jeg kom var et tremåneders forhold i slutten av tenårene. Ikke for det, jeg har hatt noen flørter. Gjennomsnittlig dukker det opp ei hvert andre år som viser nok interesse til at jeg tør overbevise meg selv om at det kan være noe her. Dørene blir ikke rent ned akkurat, men jeg klarer å overbevise tre - fire i året om å bli med meg ut.

Som person er jeg ganske stille. Tar sjeldent stor plass i rommet, og veier mine ord med omhu. Stort sett iallfall. Har ikke verdens beste selvtillit, og kanskje litt for god selvinnsikt. Jeg vet at det finnes menn der ute som er vesentlig bedre enn meg, og de er ikke vanskelig å finne heller. Her kommer egentlig spørsmålet inn, men jeg kommer mer til det til slutt. Har utdannelse, jobb og et helt vanlig liv. Det vil si, jeg har ikke så mange venner, og er tidvis veldig ensom. Regner med at det ikke gjør meg særlig mer attraktiv i utgangspunktet. Ellers har jeg et ganske vanlig liv, med alle opp- og nedturer livet bringer med seg.

Når det kommer til dating så er det flere problemer. Det første, det er veldig få som er interesserte i det hele tatt. Hvorfor er sikkert veldig individuelt, men jeg regner med at det er så enkelt som at jeg ikke er attraktiv. Jeg får slengt "æsj" etter meg i ny og ne, og i mye større grad enn komplimenter, men ikke så mye så jeg føler for å flytte inn i Notre Dame liksom. Det andre er at når ei først finner meg noe interessant, så er det andre involvert. Har ikke nubbesjanse med konkurranse, jfr at det ikke er vanskelig å finne noe bedre. Det tredje er at når vi først avtaler en date, så møter ho ikke opp. Jeg overdriver ikke, men av de seks siste planlagte datene mine så ble jeg sittende der alene uten å få noe beskjed. Summa summarium antar jeg at jeg ikke er bra nok, eller verdt nok, for kvinner generelt.

Det er godt mulig at tonen i det her høres veldig negativt og mørkt ut, og det er det forsåvidt. Det her er en virkelig stor utfordring i livet mitt. Føler meg aldri akseptert, likt eller ønsket. Når jeg først gjør det, innser jeg at det bare er en løgn før eller siden. Og det er mye verre å "huske" at man ikke er bra nok, enn å faktisk gå rundt med tanken hele tiden. Før noen sier "tro på deg selv" og "vær positiv", så er det ikke det superenkelt når man jevnt over aldri får noe til. 

Men, spørsmålet er:

Når man er under-gjennomsnittlig både personlighetsmessig og fysisk, hva kan man gjøre for å faktisk ha en sjans? Helt konkret, hvilke tiltak kan iverksettes for å gå fra "ikke bra nok" til "bra nok"?

Forandre oppfatningen av deg selv. Hvorfor er andre bedre en deg? Det er vanskelig å falle for, like, og å forelske seg i et menneske som ikke engang liker seg selv. 

[AnonymBruker]

1 time siden, mokasin skrev:

Antar at det har vært ganske mange tråder om samme emne, og jeg antar like mye at det kan være vanskelig å gi råd basert på egen oppfatning av meg selv. Men here it goes...

Jeg er i slutten av tjueårene, og har egentlig aldri hatt en kjæreste. Det lengste jeg kom var et tremåneders forhold i slutten av tenårene. Ikke for det, jeg har hatt noen flørter. Gjennomsnittlig dukker det opp ei hvert andre år som viser nok interesse til at jeg tør overbevise meg selv om at det kan være noe her. Dørene blir ikke rent ned akkurat, men jeg klarer å overbevise tre - fire i året om å bli med meg ut.

Som person er jeg ganske stille. Tar sjeldent stor plass i rommet, og veier mine ord med omhu. Stort sett iallfall. Har ikke verdens beste selvtillit, og kanskje litt for god selvinnsikt. Jeg vet at det finnes menn der ute som er vesentlig bedre enn meg, og de er ikke vanskelig å finne heller. Her kommer egentlig spørsmålet inn, men jeg kommer mer til det til slutt. Har utdannelse, jobb og et helt vanlig liv. Det vil si, jeg har ikke så mange venner, og er tidvis veldig ensom. Regner med at det ikke gjør meg særlig mer attraktiv i utgangspunktet. Ellers har jeg et ganske vanlig liv, med alle opp- og nedturer livet bringer med seg.

Når det kommer til dating så er det flere problemer. Det første, det er veldig få som er interesserte i det hele tatt. Hvorfor er sikkert veldig individuelt, men jeg regner med at det er så enkelt som at jeg ikke er attraktiv. Jeg får slengt "æsj" etter meg i ny og ne, og i mye større grad enn komplimenter, men ikke så mye så jeg føler for å flytte inn i Notre Dame liksom. Det andre er at når ei først finner meg noe interessant, så er det andre involvert. Har ikke nubbesjanse med konkurranse, jfr at det ikke er vanskelig å finne noe bedre. Det tredje er at når vi først avtaler en date, så møter ho ikke opp. Jeg overdriver ikke, men av de seks siste planlagte datene mine så ble jeg sittende der alene uten å få noe beskjed. Summa summarium antar jeg at jeg ikke er bra nok, eller verdt nok, for kvinner generelt.

Det er godt mulig at tonen i det her høres veldig negativt og mørkt ut, og det er det forsåvidt. Det her er en virkelig stor utfordring i livet mitt. Føler meg aldri akseptert, likt eller ønsket. Når jeg først gjør det, innser jeg at det bare er en løgn før eller siden. Og det er mye verre å "huske" at man ikke er bra nok, enn å faktisk gå rundt med tanken hele tiden. Før noen sier "tro på deg selv" og "vær positiv", så er det ikke det superenkelt når man jevnt over aldri får noe til. 

Men, spørsmålet er:

Når man er under-gjennomsnittlig både personlighetsmessig og fysisk, hva kan man gjøre for å faktisk ha en sjans? Helt konkret, hvilke tiltak kan iverksettes for å gå fra "ikke bra nok" til "bra nok"?

Meld deg på flørtekurs eller sjekkekurs. Det er noe som heter flørteskolen. Det er alt for få nordmenn som flørter med damene. I Norge er det rett og slett kjedelig å være dame. Man må melde seg på datingsider for i det hele tatt å komme i kontakt med nordmenn. Du kan også lese bøker om emnet. Mange menn vet ikke hvordan de skal behandle kvinner. De er flinkere i andre land å behandle kvinner som kvinner og ikke som kompiser. Klær og utseende kan sikkert også forbedres. 

Anonymkode: ee3ff...6d3

[Gjest Minesveiper]

Det begynner med å forstå at man er født inn i en kjønnsdynamikk der man får lite gratis. Når det kommer til den fysiske delen så burde du begynne å trene. Jeg vet at det hjelper fordi jeg var undervektig. Det er flere som sender blikk og signaliserer interesse nå enn før. Det gjør noe med selvtilliten når damer ser på deg

Så er det slik at selv om man er veldig godt trent og ser bra ut så kommer ikke damene generelt til å ta initiativ til deg irl med mindre du møter de gjennom din sosiale sirkel eller kommer i kontakt med dem gjennom aktiviteter du er med på. Jeg har kompiser som er kjekke og godt trent, og de har slitt fordi de er av den reserverte typen. Menn har generelt initiativbyrden og det må man bare innfinne seg i. Det er der du må gjøre en innstats og du må lære deg å flørte med damer. Fikser du det vil det gi større utslag i resultatene enn den fysiske treningen.  

Du sier at du tar lite plass, er forsiktig med hva du sier og ikke har god selvtillit. Du trenger ikke å ta mye plass, men selvtillit er viktig. Selvtillit kommer gjennom mestring, og mestring kommer av at du handler og prøver til du får det til. 

Endret 10. februar 2017 av Minesveiper

[Gjest Minesveiper]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Meld deg på flørtekurs eller sjekkekurs. Det er noe som heter flørteskolen. Det er alt for få nordmenn som flørter med damene. I Norge er det rett og slett kjedelig å være dame. Man må melde seg på datingsider for i det hele tatt å komme i kontakt med nordmenn. Du kan også lese bøker om emnet. Mange menn vet ikke hvordan de skal behandle kvinner. De er flinkere i andre land å behandle kvinner som kvinner og ikke som kompiser. Klær og utseende kan sikkert også forbedres. 

Anonymkode: ee3ff...6d3

Men det har mye med hvordan dere ter dere i dagliglivet. Når dere genrelt ikke klarer å holde øyekontakt i mer enn et sekund før dere snur dere så blir det vanskelig. Det tvinger meg til å ta kontakt uten å vite om jeg er ønsket eller uønsket, og for meg som initiativtaker blir det hele et dårlig lotospill. Det kan gå bra eller det kan gå dårlig. Det hadde vært mye lettere om dere bare sendte de signalene dere liksom skal sende for å vise at dere er tilgjengelig  Jeg hadde foretrukket det fremfor å måtte dra på byn eller en fest hvor alkohol er inne i bilde.

Endret 10. februar 2017 av Minesveiper

[AnonymBruker]

13 timer siden, mokasin skrev:

Når man er under-gjennomsnittlig både personlighetsmessig og fysisk, hva kan man gjøre for å faktisk ha en sjans? Helt konkret, hvilke tiltak kan iverksettes for å gå fra "ikke bra nok" til "bra nok"?

Du må vel bli flinkere til å sortere bort de damene som ikke godtar menn som er under gjennomsnittet. Dessverre utelukker du dermed de aller fleste kvinner som eksisterer, men samtidig er det jo ikke noen vits i å gå på date med disse uansett. De gir jo bare et enda høyere rødt tall i regnskapet.

Trøst deg iallfall med at du faktisk orker å date, så muligheten for full klaff er tilstede selv om den i hovedsak er teoretisk.

Anonymkode: 4bb00...9da

[AnonymBruker]

13 timer siden, mokasin skrev:

Antar at det har vært ganske mange tråder om samme emne, og jeg antar like mye at det kan være vanskelig å gi råd basert på egen oppfatning av meg selv. Men here it goes...

Jeg er i slutten av tjueårene, og har egentlig aldri hatt en kjæreste. Det lengste jeg kom var et tremåneders forhold i slutten av tenårene. Ikke for det, jeg har hatt noen flørter. Gjennomsnittlig dukker det opp ei hvert andre år som viser nok interesse til at jeg tør overbevise meg selv om at det kan være noe her. Dørene blir ikke rent ned akkurat, men jeg klarer å overbevise tre - fire i året om å bli med meg ut.

Som person er jeg ganske stille. Tar sjeldent stor plass i rommet, og veier mine ord med omhu. Stort sett iallfall. Har ikke verdens beste selvtillit, og kanskje litt for god selvinnsikt. Jeg vet at det finnes menn der ute som er vesentlig bedre enn meg, og de er ikke vanskelig å finne heller. Her kommer egentlig spørsmålet inn, men jeg kommer mer til det til slutt. Har utdannelse, jobb og et helt vanlig liv. Det vil si, jeg har ikke så mange venner, og er tidvis veldig ensom. Regner med at det ikke gjør meg særlig mer attraktiv i utgangspunktet. Ellers har jeg et ganske vanlig liv, med alle opp- og nedturer livet bringer med seg.

Når det kommer til dating så er det flere problemer. Det første, det er veldig få som er interesserte i det hele tatt. Hvorfor er sikkert veldig individuelt, men jeg regner med at det er så enkelt som at jeg ikke er attraktiv. Jeg får slengt "æsj" etter meg i ny og ne, og i mye større grad enn komplimenter, men ikke så mye så jeg føler for å flytte inn i Notre Dame liksom. Det andre er at når ei først finner meg noe interessant, så er det andre involvert. Har ikke nubbesjanse med konkurranse, jfr at det ikke er vanskelig å finne noe bedre. Det tredje er at når vi først avtaler en date, så møter ho ikke opp. Jeg overdriver ikke, men av de seks siste planlagte datene mine så ble jeg sittende der alene uten å få noe beskjed. Summa summarium antar jeg at jeg ikke er bra nok, eller verdt nok, for kvinner generelt.

Det er godt mulig at tonen i det her høres veldig negativt og mørkt ut, og det er det forsåvidt. Det her er en virkelig stor utfordring i livet mitt. Føler meg aldri akseptert, likt eller ønsket. Når jeg først gjør det, innser jeg at det bare er en løgn før eller siden. Og det er mye verre å "huske" at man ikke er bra nok, enn å faktisk gå rundt med tanken hele tiden. Før noen sier "tro på deg selv" og "vær positiv", så er det ikke det superenkelt når man jevnt over aldri får noe til. 

Men, spørsmålet er:

Når man er under-gjennomsnittlig både personlighetsmessig og fysisk, hva kan man gjøre for å faktisk ha en sjans? Helt konkret, hvilke tiltak kan iverksettes for å gå fra "ikke bra nok" til "bra nok"?

Jeg er eldre enn deg og føler litt av det samme som deg, har heller ikke hatt noen kjæreste før.  venner har jeg heller ikke så mange. Ihvertfall ikke nære venner. 

Men møt ei, gjerne en hjemme date, være pent kledd og ikke ha sex. Når du drar så gir dere hverandre en god klem. 

Skriv mye sammen og lenge sammen for å bli kjent med hverandre. Og ikke minst være ærlig mot henne, fortelle henne dine problemer og så videre, både før og etter daten. Det er også viktig for henne å vite.  Kanskje dere finner ut at dere har flere likheter også.  Etter en stund så begynner dere å ringe hverandre. 

Å være handy er også et pluss

Etterhvert så avtaler dere en date nr 2

Jeg har møtt ei og vi har blitt glade i hverandre og skal treffes på nytt, og vi har skrevet sammen veldig lenge. Så nå er tiden inne for å treffes igjen

Anonymkode: 8fa0a...b69

[AnonymBruker]

Jeg synes du burde grave litt mer i dette med at du har så dårlig selvtillit, er stille og tar lite plass og sier du ikke er bra nok. "Æsj" høres også veldig uvanlig ut at noen får slengt etter seg. Jeg tror ikke du er under gjennomsnittet, men at det er selvtilliten din som er det. Det kan hende du er inne i en ond sirkel tankegang av selvoppfyllende profeti og dermed bare forsterker det negative du tror om deg selv, selv om det nødvendigvis ikke er sant. Når det kommer til gjensidig kontakt må de aller fleste skape slik kontakt selv, det er jobbing.

Anonymkode: e8c25...8ab

[AnonymBruker]

Jeg er jente og har også slitt med dårlig selvtillit, og jeg tror det er det som gjør deg enda mindre attraktiv en der du egentlig er. Hvis du begynner å trene får du to ting, kroppen din vil ha bedre og det hjelper også på selvtilliten. Treningen vil få deg til å føle deg bedre uansett. Det høres også ut som om du lite hobbyer og interesser, og om du begynner å trene har du en ting du kan si du gjør når folk spør "hva liker du å gjøre når du ikke jobber?". Det er veldig kjedelig å snakke med personer som ikke er opptatte med noen ting i livet. Få deg gjerne flere hobbyer, så møter du flere mennesker og har flere interessante ting å snakke om. 

Det med interesser har også endel å si i forhold til dating. Når du snakker om å date en jente, er du tilgjengelig hvilken som helst dag denne uken? Om du alltid er tilgjengelig kan du virke litt desperat. Det høres kanskje dumt ut, men at man har sitt eget liv og ikke kan diverse dager fordi man er opptatt med andre ting gjør faktisk en person mer attraktiv enn en som kan møtes mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Hvordan er du når du tekster med en jente om å møtes? Det er fint å virke interessert, men om man tekster alt for mye og blir litt overivrig kan man virke litt desperat, og det kan være grunn nok til at en jente mister interesse. Om dere har avtalt en date trenger man ikke tekste hele tiden frem til daten. Man trenger ikke sende en melding hver gang man føler for det. Se an svarene du får også, hvis hun ikke kommer med spørsmål trenger ikke du å svare for å komme med nye spørsmål bare for å holde samtalen gående. 

Uansett hvem du snakker med skal du aldri føle at de er bedre enn deg. Øv deg når du er ute, i butikken, på gaten. Gå med hodet hevet, god holdning og se folk i øynene. 

Når det kommer til det rent fysiske, så vil som sagt trening hjelpe endel. Sørg for at du alltid er ren og pen. Få deg en fin hårklipp eller kjøp en ny skjorte/genser. Håper noen av tipsene var til hjelp. Litt vanskelig å vite hva som kan hjelpe når man ikke kjenner deg:) 

 

 

Anonymkode: e7c92...0df