Hvor ofte er du sammen med familien din?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om jeg er fra en disfunksjonell framilie eller ikke, om det er jeg som er for "kravstor" så jeg må spørre dere her inne. 

Senarioet er som følger: søsken, foreldre, besteforeldre bor alle i rimelig avstand til hverandre, ikke to hus tett i tett, men slik at man fint kan sette seg i bilen å være der innen rimelighetens grenser. 10 - ca 45 min. Det finnes barn i familien. Så fint hvis noen i en nogenlunde situasjon kan svare ( jeg skjønner jo at saken blir anderledes hvis noen bor i Kristiansand og noen bor i Bodø) Så da er mine spørsmål som følger:

1: hvor ofte er du sammen med familien din? Hos oss blir det nesten bare med jul og bursdager selvom vi kunne ha fint vært sammen MYE mer, men det er det visst ikke interesse for.

2: hvor lang tid bruker du på å feks svare på en SMS eller ringe tilbake hvis noen har kontaktet deg? I min familie er det slik at man kan godt svare på en mld flere dager etterpå og la være å ringe opp igjen.

som dere sikker skjønner så synes jeg denne situasjonen er helt horribel og jeg synes at de andre oppfører seg som de var pubertale tenåringer uten respekt, omtanke og er rett og slett egoistiske. Jeg har gjort min del og når man ikke får noe igjen så gir man til slutt bare opp. Jeg kunne aldri funnet på å ikke svare, la være å svare osv osv.. jeg har også tatt endel initiativ til å treffes, men jeg orker ikke det lenger da det bare går enveis. Til slutt kan jeg si at at aldersspennet strekker seg mellom ca 25-70 år.

Anonymkode: c23ac...d3c

[Nøste~]

Far har jeg ikke sett på mange år. Resten av familien ser jeg 2 ganger i året. Mor og bestemor kan finne på å ringe meg jevnlig, men som oftest svarer jeg ikke før de har ringt opp igjen for andre gang noen dager til en uke senere. Meldinger varierer etter hva slags humør jeg er i, om jeg svarer samme dag eller ikke. Jeg er 22.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Nøste~ skrev:

Far har jeg ikke sett på mange år. Resten av familien ser jeg 2 ganger i året. Mor og bestemor kan finne på å ringe meg jevnlig, men som oftest svarer jeg ikke før de har ringt opp igjen for andre gang noen dager til en uke senere. Meldinger varierer etter hva slags humør jeg er i, om jeg svarer samme dag eller ikke. Jeg er 22.

Hm, høres jo trist ut. Hvorfor vil du ikke ha mer kontakt med familien sin? 

Anonymkode: c23ac...d3c

[Nøste~]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hm, høres jo trist ut. Hvorfor vil du ikke ha mer kontakt med familien sin? 

Anonymkode: c23ac...d3c

Neida, det er ikke trist. Og jeg vet ikke, har alltid vært sånn, ikke følt noe behov for å snakke over telefon eller være med dem. Dette høres sikkert slemt ut, men jeg kan heller ikke med hånden på hjertet si at jeg noen gang har vært glad i dem. Men så er jeg nok ikke den eneste i Norge som føler det slik, tror det er ganske mange.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Nøste~ skrev:

Neida, det er ikke trist. Og jeg vet ikke, har alltid vært sånn, ikke følt noe behov for å snakke over telefon eller være med dem. Dette høres sikkert slemt ut, men jeg kan heller ikke med hånden på hjertet si at jeg noen gang har vært glad i dem. Men så er jeg nok ikke den eneste i Norge som føler det slik, tror det er ganske mange.

Takk for svar. Ja noen er vel bare sånn og hvis du er fornøyd med det så er det jo bra for deg. Håper det bare ikke har skjedd noe med deg siden du velger å være "helt alene" her i livet.. (morsfølelsen min kom plutselig litt inn.. jeg er ikke 70,men jeg er sånn at hvis jeg hadde begynt veldig tidlig så kunne jeg vært mammaen din) og det er sikkert sant som du sier, det er nok mange i Norge som føler det slik.. jeg ser jo bare familien min, vi har ikke akkurat så sterke bånd vi heller..  møtes mest av plikt.. synd at verden har blitt så kald synes jeg og at familier ikke har lyst til å være sammen. Tenker du noen gang på at mammaen din og bestemoren din lurer på hvorfor du ikke vil ha noe med dem å gjøre og at de sikkert blir lei seg og triste av det? 

Anonymkode: c23ac...d3c

[Gjest Magnifiq]

Nesten daglig kontakt med enten søste eller mamma. Svigerfamilien min ser vi flere ganger i uken. Min familie som bor i en annen by ser vi et par ganger i mnd.

[AnonymBruker]

Jeg bor en times tid unna mamma og pappa og besøker de cirka en helg i måneden, oftest sover jeg over også. Jeg er tretti, men syns at det er veldig hyggelig å komme hjem og jeg tror at de setter stor pris på at jeg tar turen. Jeg har kontakt med de på telefon eller sms ukentlig, men det er noe kort og begrenset fordi vi ikke har all verdens å snakke om alltid. Jeg ringer opp igjen eller svarer på meldinger med en gang. Jeg ser søsteren min sjeldnere, hun bor tre-fire timer unna, men likevel annenhver måned cirka..

Anonymkode: ad74b...615

[AnonymBruker]

Så leit å høre. Skjønner godt at du er opprørt. Jeg forstår ikke hva som skjer med en del nordmenns familieforhold. Familie er det viktigste som finnes! Besteforeldre som bor i den type avstand hos oss ser vi fra 1-2 ganger i uken til 1 gang i måneden. Svarer på meldinger og ringer tilbake, med mindre jeg er så surrete at jeg glemmer det - heldigvis sjelden. Mitt råd er å svelge stoltheten og fortsette å ta initiativ.

Anonymkode: 26fa8...e5a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Magnifiq skrev:

Nesten daglig kontakt med enten søste eller mamma. Svigerfamilien min ser vi flere ganger i uken. Min familie som bor i en annen by ser vi et par ganger i mnd.

Ååå, kan jeg få være med i familien deres? ❤ høres helt supert ut og akkurat slik jeg ønsker meg. Heldige dere er som har hverandre ❤👍 Jeg blir misunnelig 😢

Anonymkode: c23ac...d3c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bor en times tid unna mamma og pappa og besøker de cirka en helg i måneden, oftest sover jeg over også. Jeg er tretti, men syns at det er veldig hyggelig å komme hjem og jeg tror at de setter stor pris på at jeg tar turen. Jeg har kontakt med de på telefon eller sms ukentlig, men det er noe kort og begrenset fordi vi ikke har all verdens å snakke om alltid. Jeg ringer opp igjen eller svarer på meldinger med en gang. Jeg ser søsteren min sjeldnere, hun bor tre-fire timer unna, men likevel annenhver måned cirka..

Anonymkode: ad74b...615

Takk for svar 🙂 Høres ut som dere har funnet noe som fungerer for dere da og 1 og 2-3 timer unna gjør det jo litt vanskeligere enn 20-40 min i en hektisk hverdag. 

 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så leit å høre. Skjønner godt at du er opprørt. Jeg forstår ikke hva som skjer med en del nordmenns familieforhold. Familie er det viktigste som finnes! Besteforeldre som bor i den type avstand hos oss ser vi fra 1-2 ganger i uken til 1 gang i måneden. Svarer på meldinger og ringer tilbake, med mindre jeg er så surrete at jeg glemmer det - heldigvis sjelden. Mitt råd er å svelge stoltheten og fortsette å ta initiativ.

Anonymkode: 26fa8...e5a

Tusen takk for svar ❤ jeg "likte" godt det du du skrev om at du ikke skjønner nordmenns familieforhold for det gjør ikke jeg heller... #klørmegihue... synes du er flink jeg🙂 Det som er trist for meg at det har kommet til et punkt der jeg ikke vet om jeg orker å svelge stoltheten min lenger😢 men det er godt å høre fra dere her om deres synespunkter. 

Anonymkode: c23ac...d3c

[AnonymBruker]

Ingen fler som har lyst til å komme med sine historier?

TS 

Anonymkode: c23ac...d3c

[AnonymBruker]

Synd at ikke flere vil svare i slike tråder, men at det diskuteres over 1000vis av sider om fiskebensgulvet til fotballfrua. Men jeg sier tusen takk til dere som har giddi å skrive inn litt av deres historier. Takk for meg. 

Anonymkode: c23ac...d3c

[AnonymBruker]

Min familie er dysfunksjonell, og vi har lite kontakt. Men mannens familie bor ca 45 min - 1 time unna, og min mann både sender melding og ringer rett som det er. Vi er invitert på middag til søndag, og eldstegutten på 5 overnattet alene hos svigers forrige helg. Stor stas.

Anonymkode: ae1c8...e2c

[AnonymBruker]

Forledrene mine er døde. Ser søsteren min fem - seks ganger i året, det samme med svigerfamile. Barna til min søster en til tre ganger i året. Annen slekt treffer jeg ikke, har ikke noe til felles med dem. Gidder ikke treffe folk bare fordi vi er i slekt, har mye mer til felles med venner og treffer dem ofte. Bor i kort avstand (under en times kjøring) til mesteparten av slekta. 

Anonymkode: 66a74...774

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synd at ikke flere vil svare i slike tråder, men at det diskuteres over 1000vis av sider om fiskebensgulvet til fotballfrua. Men jeg sier tusen takk til dere som har giddi å skrive inn litt av deres historier. Takk for meg. 

Anonymkode: c23ac...d3c

Kjære deg! Ikke gi opp. Virkelig. Det er familien din, husk at blodet er tykt selv når det ikke virker sånn. Slekt er slekt. Kan jeg foreslå at du inviterer til å være sammen litt mer uformelt, og ikke alle på en gang? (Hvis det ellers kun blir ved spesielle anledninger). Og kan jeg spørre om du har barn, eller om det er barn i slekten? For det kan gjøre det enklere.

Forslag:

1. Hei, jeg skal en tur inn til byen på torsdag, kan jeg stikke innom på en kaffe før jeg drar hjem?

2. Hei, jeg skal på kino til fredag, være med?

3. Vil dere komme over i morgen for middag?

4. Kan jeg få hente barna i barnehagen i morgen og levere, bare for å hilse på? Er i nærheten.

5. Kan dere hente barna i morgen i barnehagen og ta en kaffe med meg?

6. Vi skal på ... i morgen like ved dere, blir dere med og går en tur før jeg stikker hjemover?

7. Sende meldinger med morsomme hverdagshistorier eller har du lest denne artikkelen, jeg tenkte på deg da jeg så den.

Om du klarer å svelge stoltheten og gjøre dette, vil du kanskje kunne få et nærmere forhold til dem? Nok til at du kan fortelle at du virkelig savner mer kontakt fordi de betyr noe for deg? Det håper jeg virkelig du gjør.

Anonymkode: 26fa8...e5a

[Gjest Newroz]

En gang i måneden, målet er to ganger i måneden. Jeg har et godt forhold til familien min, men de bor et stykke unna. 

[omvendt]

Besøker mor, far og søsken 1 gang i uka. Noen ganger oftere. noen ganger sjeldnere. Ser mormor og farmor 2-4 ganger pr måned. De er begge gode på å gi meg dårlig samvittighet for at jeg ser dem så sjeldent. Du kan trygt si klagingen fungerer mot sin hensikt. Uansett hvor dårlig samvittighet jeg får.

[AnonymBruker]

Harr jevnlig kontakt med min far, men nesten ikke med min mor. De bor sammen, men aldri hatt godt forhold til henne. Mine søsken hadde jeg endel kontakt med. Bor 5 min unna hun ene. Men det er alltid på hennes premisser, og siden hun er veldig egoistisk, til tider ganske frekk, og gir deg DEN leksa for den minste ting, har jeg lite kontakt med henne. I julen skulle jeg og familien min besøke foreldrene mine pga barn, men da klarte hun å gi meg dårlig samvittighet og oppførte seg psykotisk fordi vi skulle reise dit. Etter den har jeg ikke snakket med henne. Har mere kontakt med svigermor og den siden av slekta.Har bestandig følt at hun bruker meg, to uker før jul beøkte vi dem og alt var hyggelig, så snudde hun tvert i julen og ble egentlig så ekkel og fæl at det bare ble trist. Far har jeg merkelig nok ikke hørt fra siden jul.

Anonymkode: aae8d...51f

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg! Ikke gi opp. Virkelig. Det er familien din, husk at blodet er tykt selv når det ikke virker sånn. Slekt er slekt. Kan jeg foreslå at du inviterer til å være sammen litt mer uformelt, og ikke alle på en gang? (Hvis det ellers kun blir ved spesielle anledninger). Og kan jeg spørre om du har barn, eller om det er barn i slekten? For det kan gjøre det enklere.

Forslag:

1. Hei, jeg skal en tur inn til byen på torsdag, kan jeg stikke innom på en kaffe før jeg drar hjem?

2. Hei, jeg skal på kino til fredag, være med?

3. Vil dere komme over i morgen for middag?

4. Kan jeg få hente barna i barnehagen i morgen og levere, bare for å hilse på? Er i nærheten.

5. Kan dere hente barna i morgen i barnehagen og ta en kaffe med meg?

6. Vi skal på ... i morgen like ved dere, blir dere med og går en tur før jeg stikker hjemover?

7. Sende meldinger med morsomme hverdagshistorier eller har du lest denne artikkelen, jeg tenkte på deg da jeg så den.

Om du klarer å svelge stoltheten og gjøre dette, vil du kanskje kunne få et nærmere forhold til dem? Nok til at du kan fortelle at du virkelig savner mer kontakt fordi de betyr noe for deg? Det håper jeg virkelig du gjør.

Anonymkode: 26fa8...e5a

Høres ut som et mareritt for meg! Takk og lov at ikke min familie driver med det du beskriver der. At blod er tykkere enn vann er bare en tom frase. Blod er blod, vann er vann, og jeg føler absolutt ikke at jeg er "nærmere" slekta enn vennene mine, det et tvert imot. Selvsagt ser jeg sårhetens i TS' innlegg, og håper at hun kan få et tettere forhold til familien sin siden hun ønsker det, men stadige invitasjoner til samvær tror jeg ikke løser noe. Det ville iallfall ikke gjort det i mitt tilfelle. 

Anonymkode: 66a74...774

[Nøste~]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Ja noen er vel bare sånn og hvis du er fornøyd med det så er det jo bra for deg. Håper det bare ikke har skjedd noe med deg siden du velger å være "helt alene" her i livet.. (morsfølelsen min kom plutselig litt inn.. jeg er ikke 70,men jeg er sånn at hvis jeg hadde begynt veldig tidlig så kunne jeg vært mammaen din) og det er sikkert sant som du sier, det er nok mange i Norge som føler det slik.. jeg ser jo bare familien min, vi har ikke akkurat så sterke bånd vi heller..  møtes mest av plikt.. synd at verden har blitt så kald synes jeg og at familier ikke har lyst til å være sammen. Tenker du noen gang på at mammaen din og bestemoren din lurer på hvorfor du ikke vil ha noe med dem å gjøre og at de sikkert blir lei seg og triste av det? 

Anonymkode: c23ac...d3c

Takk for omtanken, du virker søt.