Nala Skrevet 27. juli 2002 #1 Skrevet 27. juli 2002 Hei dere! Puh, er jammen lenge siden jeg har vært her nå. Mistet nettoppkobling hjemme ifm med flytting, noe som har begrenset mulighetene for å surfe på KG betraktelig (arbeidsgiveren min hadde nok ikke satt særlig pris på at jeg benyttet arbeidstida til akkurat det...). Men jeg vil nå likevel dele denne gode nyheten med alle her inne. Mandag 15. juli kom min og Nala-mannens lille jente til verden, nesten to uker før termin. Er så glad så glad! Hun er bare så skjønn, den skjønneste babyen i verden (er ikke alle babyer det??). Tenkte jeg kunne fortelle litt om tida før fødselen og selve fødselsforløpet - for de som måtte være interessert i det: Fire og en halv uke før termin ble jeg sykemeldt pga stigende blodtrykk og mye vann i kroppen. Blodtrykket fortsatte å stige, og etterhvert fikk jeg også noe proteiner i urinen. På kontrollen 10. juli fikk jeg konstatert P++ på urinprøven og et blodtrykk på 150/100. Dermed bar det på sykehuset. Innlagt med svangerskapsforgiftning. Blodtrykk og proteinutskillelse ble nøye overvåket. Når det nærmet seg P+++ på urinen turte ikke legene vente lenger, og bestemte seg for å sette i gang fødselen. Da hadde jeg vært fem dager på sykehuset (ikke akkurat veldig lenge, men kjedelig nok). Gjett om både jeg og Nala-mannen var spent på det som skulle skje! Klokken ti på morgenen 15. juli fikk jeg satt to modningspiller. Skjedde ikke noe særlig utover dagen, så jeg satt nå mest og skravla med min romvenninne. Klokka litt før fire om ettermiddagen kom mannen min til sykehuset. Da var han ferdig på jobb. Like etter kom lege og jordmor for å sjekke ståa, og eventuelt sette ny pille. Undersøkelsen viste at det ikke var så mye modning. Derfor satte de en ny pille, og forberedte oss på at dette kunne ta tid. Det gjorde det imidlertid ikke... Et kvarter senere gikk vannet. Og da var vi i gang for alvor. Riene kom raskt. Jeg måtte ligge i en time etter at pillen var satt. Fikk CTG-registrering satt på for å følge med på aktiviteten. Trodde jeg skulle bli gal av ikke å få være oppe og gå. Verket i ryggen av å ligge i den elendige sykehussenga! Da jeg endelig kunne forlate senga gikk jeg i dusjen. Fikk litt å spise, men klarte bare en halv skive. Riene kom tettere og kraftigere, og etter en stund sa jordmor at vi kunne få fødestue. Gjett om jeg var glad! Riene var vonde som bare pokkern, og jeg trodde jeg var ordentlig bæsete som hadde det så vondt etter så kort tid. Jordmor ba meg gå i dusjen en gang til, for det kunne lindre smertene. Men det var bare tungt og vondt å være i dusjen, så jeg returnerte raskt til senga. Jeg som hadde sett for meg å gå en del under fødselen endte opp med å være mest i senga. For her gikk det unna. Fem centimeters åpning hadde jeg vel i sjutida. Jordmor var tydelig overraska over at det gikk såpass fort. Hun konstaterte at jeg hadde nesten ingen pauser mellom riene, og sa at "her får jeg vel bare begynne å gjøre klart". Jeg fikk lystgass for å døyve smertene, noe jeg synes fungerte kjempebra. Også mannen satte pris på maska, for det tok vekk de verste hylene mine... (hylene mine hørtes innimellom ut som om de var tatt ut av en dårlig B-film!!). Når pressriene begynte la jeg bort lystgassen og konsentrerte meg om å presse. Nå førsta begynte jeg å få pauser, noe jordmor ikke likte noe særlig. Da jeg hadde pressa i litt over en time vurderte hun å sette drypp. Men neida, vi klarte oss da selv. Lillepia vår hadde hodet halvveis ute ved hver ri. Pappan så bare panneluggen på henne. Og plutselig sa det bare splæt, så var hele ungen ute! For et øyeblikk!! Å hilse på sitt eget barn for første gang. Hun var nydelig, til tross for at hun hadde en kul på hodet etter å ha stått og stanget (hun lignet litt på en typisk Star Trek-figur...). Jeg fikk henne lagt på brystet, og både jeg og pappan var helt i fra oss over hvor skjønn den lille jenta var. Pappan var stolt som en hane! Han klipte navlestrengen som om han ikke hadde gjort annet hele sitt liv. Men den lille skrek aldri ordentlig. Derfor kom barnelegen og hentet henne for å sjekke at alt var bra. De bestemte seg for å beholde henne på spebarnsavdelinga over natta. Vi fikk likevel ha henne hos oss et par ganger, pluss at vi var inne hos henne og hilste på. Jeg og Nala-mannen fikk sove sammen på et kjempekoselig rom på fødeavdelinga, før vi ble flyttet til barsel dagen etter. Og da, etter visitten, fikk vi dattera vår inn til oss. Lykken var fullkommen!! Å reise hjem med nurket var fantastisk. Vi har kost oss kjempemasse. Men på torsdag, da hun var ti dager gammel, fikk vi en telefon fra sykehuset. Blodprøvene som tas fjerdedagen viste at hun har lavt stoffskifte. Vi fikk beskjed om å komme til sykehuset igjen. Vi ble innlagt, og nå har de tatt en masse tester av henne. Hun må altså medisineres resten av livet, men når de finner riktig dose (noe de sier er relativt enkelt) vil hun kunne fungere akkurat som alle andre. Det er rett og slett bare snakk om å ta én tablett daglig. Så vi ser ikke så mørkt på det som vi først gjorde. Måtte bare komme oss over det første sjokket. Pga sykdommen er jenta vår litt slapp nå og får ikke i seg den maten hun trenger. Derfor er vi på sykehuset for å bli fulgt opp. Hun veies før og etter hvert måltid for å se hvor mye hun ammer, deretter får hun resten på sonde. Dette gjøres hver tredje time, og etter amminga må jeg punpe meg. Er litt pes dette, og ødelegger gleden ved å amme, men det er viktig for at hun skal komme opp i ønsket vekt. Om to dager skal de vurdere om hun er sterk nok til å dra hjem. For bare hun kommer i gang med spisinga, noe hun vil nå som medisineringa har startet, vil alt gå av seg selv etterhvert. Akkurat nå sitter jeg på en pc på sykehotellet og skriver. Snart skal jeg opp på avdelinga og kose med jenta mi. Mate henne og susse henne og stryke på henne. Er så vanvittig glad i den lille kroppen!! Er litt trist for at jeg ikke får ha henne om natta (er ikke rom til oss på avdelinga, så jeg er installert på sykehotellet mens hun er der), men det får gå. Snart er vi hjemme igjen! Og det gleder vi oss masse masse til! Vel, det var det. Ville vare dele gleden med alle dere, og så klart ønske alle gravide og prøvere lykke til framover! Mange klemmer fra en overlykkelig Nala og hennes lille Marte (12 dager) :-)
fletta Skrevet 27. juli 2002 #2 Skrevet 27. juli 2002 Hei Nala :D Jammen er det lenge siden vi har sett deg her, ja; og mye har tydeligvis skjedd i mellomtiden! Gratulerer så utrolig mye med den lille jenten Det hørtes tross alt ut som om fødselen var til å overleve, hyggelig du ville dele den med oss. Sluker fortiden alle fødselshistorier jeg kommer over. Det må være så ufattelig deilig å se den lille for første gang, og så etterhvert å skulle bli kjent med henne. Klarer knapt å vente til november (da er det min tur!). Håper dere får det til å fungere fint både med amming, regulering av stoffskifte og hjemkomst. Som du sier, det er tross alt ikke den værste sykdommen hun kunne få; og når det oppdages så umiddelbart er det jo desto bedre oppfølging å få! Lykke, lykke til i tiden fremover. Nyt den nye tilværelsen. Klemmer fra fletta, 24+5
Gjest Hege Skrevet 27. juli 2002 #3 Skrevet 27. juli 2002 Gratulerer så mye Nala! Koselig å se deg her igjen også!
Gjest line Skrevet 28. juli 2002 #5 Skrevet 28. juli 2002 Gratulerer så mye :D Det var bra att allt gikk bra til slutt. Kos dere. 19+6
Gjest Janna Skrevet 28. juli 2002 #7 Skrevet 28. juli 2002 Gratulerer med den lille prinsessen!! Hilsen
Hestehoven Skrevet 28. juli 2002 #9 Skrevet 28. juli 2002 Gratulerer så mye Nala :D :D :D Så rart at vi nå begge har fått hilse på de så etterlengtede babyene våre. Jeg synes ikke det er lenge siden vi anonserte her inne at vi hadde fått to blå. Lykke til videre. Ses vi på NM? Klem fra Hestehoven og Lille-proppen (f. 17.07.02)
Nala Skrevet 28. juli 2002 Forfatter #10 Skrevet 28. juli 2002 Heia Hestehoven! Du har rett, det virker som det bare var nylig at vi annonserte våre to blå. Og nå har vi altså født begge to. Fantastisk! Tror du kan regne med at vi møtes på NM. Eventuelt kommer jeg til å være en del på Endelig Mamma. Vi får se. Lykke til videre du også. Klem, Nala og lille Marte :D
@lfa Skrevet 28. juli 2002 #11 Skrevet 28. juli 2002 Gratulerer, Nala!!! :smile: Fin dato, foressten!
Mistyen Skrevet 30. juli 2002 #12 Skrevet 30. juli 2002 Gratulerer så mye Nala Kos deg masse med lilleNala........
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå