Sint 3-åring

[AnonymBruker]

Enkelt (men vanskelig spm): Hva gjør dere når barna får skikkelige raserianfall? Har en 3-åring som går fullstendig av hengslene noen ganger. Det kan være ekstremt små bagateller, men hun blir så rasende sint at vi nesten ikke vet vår arme råd. Nå har vi begynt å gi henne en advarsel og hvis hun da ikke roer seg, går en av oss ut i gangen med henne. Da sitter vi der mens hun raser. Prøver å sette ord på hvordan hun har det, men det har null effekt. Ofte roper hun at vi skal gå, men jeg ønsker ikke å gå fra henne når hun er så sint. Av og til har jeg gått inn på stua, men har døra åpen og ser ut til henne ganske ofte (...og forlvrig hører vi henne jo godt, så vet sånn omtrent hvordan situasjonen hennes er). Ser at hun er mer sårbar når hun er trøtt og sulten, men ellers er det lite systematikk. Puh! Heldigvis er hun stortsett veldig blid og grei, men noen dager er veldig slitsomme!

Anonymkode: ba26c...bef

[AnonymBruker]

For å forhindre trass snakker vi om at "forstår at du ble lei deg når du ikke fikk kake før middag. Forstår at du liker så godt sånn kake.. Men vi skal ha kake etter middag." Det funker veldig bra her! altså å lete etter hva som gjorde at barnet ble så lei seg og sette seg inn i hvorfor. 

Anonymkode: 664b7...cfc

[AnonymBruker]

Jepp, den har vi prøvd! Mange ganger. Funker ikke! 

Anonymkode: ba26c...bef

[AnonymBruker]

La henne rase. Spørre: "Er du lei deg? Vil du ha en klem?" Forsøke å finne avledning/hjelp til å få henne ut av det. Mannen min har klart å stoppe slikt med å kile, bære opp/ned, "prompeblåse henne på magen"morsomme ting (men det funker ikke alltid, nei, og aldri for meg). Forsøke å ikke bli frustrert, lei deg eller sint selv (kjempevanskelig). Tenk at du ikke skal "smittes av" hennes humør/frustrasjon. Behold roen (lettere sagt enn gjort). Forebygg med mat (vår hadde betydelig forverring ved slitenhet og sult, vi matet henne med boller på veien hjem fra barnehagen i en periode). Leggetider og rutiner. Vent og gled deg til hun blir fem (alt er en fase, noen faser er bare lengre enn andre).

Anonymkode: a81eb...4be

[AnonymBruker]

Takk for svar! Ser du tenker mye likt som meg og at dere har like erfaringer. Godt å se. Jeg forholder meg vanligvis veldig rolig og tilbyr fanget/klem etc, men hun raser bare videre. Vi har også funnet ut at det å tøyse kan fungerer, men vanligvis bedre når pappaen gjør det. Krysser fingrene for at hun roer seg etterhvert!

Anonymkode: ba26c...bef

[Gjest Coolaid]

Barnet trenger tydelige og forutsigbare voksne som leder barnet når det ikke vet hva det vil/skal eller når det tester grenser. 

Sett grenser ved oppførsel du finner uakseptabel og overse de kampene dere foreldre mener ikke er så viktig. Barn på tre år har mye sosial kompetanse og forstår mer enn mange av oss tror. Våg å være bestemt og konsekvent. 

Tenk på de voksne i barnehagen. Tror dere de finner seg i at barn forsøker å vinne frem med sinne som strategi? Hvorfor oppfører barna seg bra i barnehagen men eksploderere når mor eller far kommer å henter? 

Endret 10. februar 2017 av Coolaid

[jabx]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Enkelt (men vanskelig spm): Hva gjør dere når barna får skikkelige raserianfall? Har en 3-åring som går fullstendig av hengslene noen ganger. Det kan være ekstremt små bagateller, men hun blir så rasende sint at vi nesten ikke vet vår arme råd. Nå har vi begynt å gi henne en advarsel og hvis hun da ikke roer seg, går en av oss ut i gangen med henne. Da sitter vi der mens hun raser. Prøver å sette ord på hvordan hun har det, men det har null effekt. Ofte roper hun at vi skal gå, men jeg ønsker ikke å gå fra henne når hun er så sint. Av og til har jeg gått inn på stua, men har døra åpen og ser ut til henne ganske ofte (...og forlvrig hører vi henne jo godt, så vet sånn omtrent hvordan situasjonen hennes er). Ser at hun er mer sårbar når hun er trøtt og sulten, men ellers er det lite systematikk. Puh! Heldigvis er hun stortsett veldig blid og grei, men noen dager er veldig slitsomme!

Anonymkode: ba26c...bef

Du lærte deg ikke å sykle første gang du satte deg på en sykkel.

Et lite barn lærer seg ikke å takle følelsene sine med en gang heller. Ting Tar Tid.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jepp, den har vi prøvd! Mange ganger. Funker ikke! 

Anonymkode: ba26c...bef

Når gutten trasser som værst så nytter det jo ikke å gjøre så mye annet enn å fjerne han fra situasjonen ( feks på butikk elns) 

men FØR trasset så snakker vi om følelser og forstår og forklarer. trasset skjer når han føler vi ikke forstår hva han vil og da blir han irritert. vet ikke om det hjelper men sånn gjør vi det. unger er forskjellig.

Anonymkode: 664b7...cfc

[AnonymBruker]

1 time siden, Coolaid skrev:

Barnet trenger tydelige og forutsigbare voksne som leder barnet når det ikke vet hva det vil/skal eller når det tester grenser. 

Sett grenser ved oppførsel du finner uakseptabel og overse de kampene dere foreldre mener ikke er så viktig. Barn på tre år har mye sosial kompetanse og forstår mer enn mange av oss tror. Våg å være bestemt og konsekvent. 

Tenk på de voksne i barnehagen. Tror dere de finner seg i at barn forsøker å vinne frem med sinne som strategi? Hvorfor oppfører barna seg bra i barnehagen men eksploderere når mor eller far kommer å henter? 

Dette handler jo mye mer om hvem barna er tryggest på enn at de er strengere/mer grensesettende i barnehagen. Det er en kjent sak at barn utagerer mest/i størst grad viser "sitt sanne jeg" med dem de er tryggest på- altså foreldrene.

Anonymkode: d4b3c...110

[Gjest Coolaid]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette handler jo mye mer om hvem barna er tryggest på enn at de er strengere/mer grensesettende i barnehagen. Det er en kjent sak at barn utagerer mest/i størst grad viser "sitt sanne jeg" med dem de er tryggest på- altså foreldrene.

Anonymkode: d4b3c...110

Tenk over det. Foreldre og barnehage oppdrar barna sammen i vårt moderne samfunn. De fleste barn er flere timer i relasjon og interaksjon med barnehageansatte enn mor og far. Barn viser "sitt sanne jeg" både hjemme og i barnehagen, men forutsetningen er andre. Miljøet i barnehagen er tilrettelagt, barnet er ivaretatt av et team med voksne med pedagogisk erfaring og utdannelse osv. I tillegg er det klare grenser og regler i barnehagen. Dette er grunnene til at barnet er mer "harmonisk" i sin oppførsel enn i enkeltsituasjoner med foresatte. Det er ikke slik at barnehagepersonell nødvendigvis er strengere eller mindre trygg enn mor og far - barnehagepersonell har helt andre forutsetninger og en annen omsorgsrolle. 

[AnonymBruker]

Overse negativ atferd. Gi oppmerksomhet til positiv atferd.

Anonymkode: 9a174...61f

[Sushi]

Det er lov å bli sint, men det er ikke alle steder det passer å rope. Vi tar barna ut av situasjonen når de er sinte, setter oss ned og venter til raserianfallet er over. Så snakker vi om det og går tilbake til stua/middagsbordet/hvor vi nå var. 2,5-åringen har noen ganger begynt å gå ut av rommet selv for å skrike ferdig.