Er det galt av meg å ønske meg bort fra skolen, byen og menneskene?

[AnonymBruker]

Helt siden vg1 har jeg hatt det helt forferdelig på skolen. Jeg kan ærlig talt ikke vente med å få vitnemålet mitt i sommer og si "Takk og farvel" til denne skolen, byen og menneskene. 

Men er det galt av meg å tenke slik? Alle som er ferdige på vgs. sier jeg burde nyte tiden, at jeg kommer til å savne den, men jeg klarer ikke se for meg hvordan jeg kan klare å savne de 3 mest ensomme og mørke årene i livet mitt hittil. Jeg vil bort og bare fortrenge alt som har skjedd hittil, starte på nytt på en ny skole i en ny by med nye mennesker!

På skolen ønsker jeg hele tiden å være på de stedene hvor det ikke er så folksomt. Er gjerne på biblioteket eller klasserommet, orker ikke kantina og gangene... Bestevenninna mi mener jeg er sær og himler meg øynene hver gang jeg sier at jeg ikke orker å være på de mest folksomme områdene. Jeg får så dårlig selvtillit og blir så utrolig nervøs når det er mange mennesker rundt meg liksom. Alle er så dømmende og egoistiske, at jeg ikke klarer å forholde meg til dem. 

Jeg vil at denne tiden skal gå fort slik at jeg kan få starte et nytt kapittel av livet mitt, men får nesten dårlig samvittighet pga. dette. Er det virkelig galt av meg å tenke slik? Dere skjønner sikkert at jeg sliter både med meg selv og sosiale...

Anonymkode: e51b2...a59

[globalagogo]

Det er lett for de som trives.

venninna di er frekk, forresten.

hold ut. Det blir bedre!