Når oppveksten ødelegger for karrieren

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en noe uvanlig oppvekst og ikke av den  bare positive sorten. Oppveksten min førte til at jeg har tatt noen litt dårlige beslutninger i tidlig voksen alder, ikke av den ulovlige sorten, bare ting som har ført til at min utdannelse karriere er blitt forsinket. Jeg vet at jeg er en av de personer som, hvis folk visste min bakgrunn, så ville de ment at jeg er en ganske sterk person. Men jeg er svært privat om denne delen av mitt liv for mange grunner, for det første vil jeg ikke at den delen av livet mitt skal være med meg overalt jeg er fri fra det, jeg vil ikke gi folk inntrykk om at jeg er ute etter sympati, jeg vil ha en jobb fordi jeg er dyktig, ikke fordi noen syns synd på meg. Dette er med på å gjøre det vanskelig for meg å få arbeid eller beholde arbeid og grunnen er at folk blir skeptiske til meg som person på grunn av at jeg er så privat- ikke mutt ,men privat (noe introvert). Det er vanskelig å unngå å virke overfladisk og kort på intervju, det er vanskelig på arbeid å snakke sosialt om ting som folk tar som selvfølge, og som jeg ikke har noe forhold til. Hvis jeg uttaler meg om enkelte ting slik jeg har erfart det, så vil jeg bare sjokkere og ødelegge stemninga, så jeg velger å være tyst og smile, men virker sikkert fjern for noen. På intervju får jeg lett angst når arbeidsgiver spør: fortell litt om deg selv, og min første tanke er at jeg skulle ønske jeg kunne si det du ønsker å høre kjære sjef. Fortelle om min fantastiske normale oppvekst og normale grunner til alt jeg har gjort  i mitt liv, men istedet blir dette kort og forklaringene vage. Jeg har med tanke på min bakgrunn klart meg ganske bra i livet og fått til mye, men slike utsagn imponerer ingen, det virker vare som en advarsel. På studietiden slet jeg med dette samme, føler jeg har blitt misforstått som person fordi det er vanskelig å prate med folk når man har lite til felles. Uansett jeg lurer på hvordan andre i samme situasjon takler slike utfordringer? Jeg vet jeg er en bra person å ansette  spesielt fordi jeg av disse grunner er svært fokusert på selve jobben. 

 

Anonymkode: 58233...1fa

[jaro]

Jeg har ingen erfaringer som dine, men jeg har erfaringer med å ha slitt..

Så jeg tenker litt som deg, men har kommet så langt at jeg legger det bevisst bak meg. 

Jeg, som deg ser det ut som, fokuserer da mest på å være god i jobb/prestere, og det er redningen. Både for meg og omverdenen. 

Les den siste setningen du skrev, og du får svarene du trenger der ;-) 

Man får som regel de beste svarene fra seg selv :-) Du ER sterk og det er helt rått :-)

[AnonymBruker]

'

Anonymkode: ec8ff...bfe

[AnonymBruker]

Jeg har mye av samme problematikk som deg TS, så kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg er dessverre/heldigvis, ganske flink å gå rundt grøten når folk spør om ting jeg egentlig ikke kan svare på, uten å avsløre at jeg har vært ute for mye uheldig. Andre ganger lyver jeg regelrett.

Jeg ønsker heller ikke la opplevelsene mine definere livet mitt, ei heller høste empati. Jeg vil gjøre en god jobb og bli sett for min kompetanse, ikke noe annet. Jeg har derfor holdt det skjult for mine kolleger, frem til nå. Jeg jobber med psykisk helse, og kollegene mine er jo såpass dyktige at de har jo begynt å luktet lunta etterhvert. Og lar jeg ikke mine opplevelser definere meg når jeg bruker så mye energi på å skjule ting for mine kolleger? Hvorfor skal jeg la oppveksten min ødelegge enda mer for meg ved å konstant skjule andres ondskap? Hvorfor skal jeg beskytte dem? Derfor har jeg nå valgt å være ærlig når de spør, for jeg tror faktisk de tåler å høre det mtp. hva vi jobber med.

Her om dagen ble jeg spurt noe jeg normalt ville snakket bort, men valgte å si sannheten. Og det gikk egentlig helt fint, ble ikke noe styr av det, ei heller noe "stakkars deg." Så litt avhengig av hva du jobber med og miljøet der, så kan det kanskje være like greit å ha tillit til at dine kolleger ser deg for jobben du gjør, og ikke et offer av hva du har opplevd:)

Anonymkode: 98655...29c

[AnonymBruker]

Her ville jeg bare sagt: Finn på ting som gjelder deg privat, det er ingenting arbeidsgiver har krav på å gjøre uansett. Du trenger ikke regelrett lyve, men kom gjerne med noen morsomme overdrivelser etc. på din oppvekst og hva som har gjort at du har valgt din bransje. Dagens arbeidsliv er oversvømmet av "talkers" i kraft av HR avdelingen mange steder, ikke av de som faktisk fokuserer på å jobbe hardt. Noen ganger må man bare jatte med og finne opp en god historie når det gjelder sine private valg for å komme i betraktning. 

Anonymkode: 02eb5...e51