AnonymBruker Skrevet 9. februar 2017 #1 Skrevet 9. februar 2017 Hei, jeg tenkte å studere historie ved Universitetet i Bergen (mastergrad). Hvordan er det å studere historie, de som har studert det? Hvordan er det å studere i Bergen? Hvor vanskeligere er universitetet enn videregående skole? På forhånd, takk. Anonymkode: 8cd0f...9b1
gobbledigook Skrevet 9. februar 2017 #2 Skrevet 9. februar 2017 Å studere i bergen er veldig artig! det er en studentby hvor campus ligger i sentrum, og alt er ganske komprimert så det er så og si ikke lange avstander til noe. Fin by, men så er jeg herfra også, da.:P jeg gikk ut av vgs i fjor, har tatt et semester på uib nå. jeg synes det er vanskelig i den grad at det er 100% selvstendig (så og si), også det å legge om språket til mer akademisk. men studieteknikk og slikt kommer nok med tiden, vil tro de fleste synes det er litt utfordrende i starten:)
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2017 #3 Skrevet 10. februar 2017 10 timer siden, gobbledigook skrev: Å studere i bergen er veldig artig! det er en studentby hvor campus ligger i sentrum, og alt er ganske komprimert så det er så og si ikke lange avstander til noe. Fin by, men så er jeg herfra også, da.:P jeg gikk ut av vgs i fjor, har tatt et semester på uib nå. jeg synes det er vanskelig i den grad at det er 100% selvstendig (så og si), også det å legge om språket til mer akademisk. men studieteknikk og slikt kommer nok med tiden, vil tro de fleste synes det er litt utfordrende i starten:) Takk for svar! Anonymkode: 8cd0f...9b1
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2017 #4 Skrevet 10. februar 2017 Bergen er rett og slett ypperlig for studenter. Du har alt i nærheten og noe for enhver smak. Jeg selv har studert både i Bergen og en mindre by, og Bergen er klart anbefalt. Mange som bare har studert på mindre steder kan påstå at byer av litt størrelse blir upersonlig, men Bergen er alt annet enn upersonlig. En utrolig byatmosfære og vakre naturomgivelser. Nå regner jeg med du skal ta en bachelor først, siden du spør hvordan forskjellen fra VGS er. Når du begynner på universitetet er det viktig å legge til seg gode vaner og ha relativt faste tidspunkt der du arbeider med pensum hver dag. Det handler om selvdisiplin, men det er også gøy at man kan ta seg friheter på universitetet. Bare husk å ikke havne bakpå du! :-) Du kommer da til å lykkes nesten uansett, så lenge du interesserer deg. Husk også at ikke alle fag kanskje er like interessante, som du sikkert har erfart fra tidligere, men at du senere vil kunne "peile" deg inn på dine områder av faget. Lykke til! Anonymkode: bc494...9da
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2017 #5 Skrevet 10. februar 2017 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Bergen er rett og slett ypperlig for studenter. Du har alt i nærheten og noe for enhver smak. Jeg selv har studert både i Bergen og en mindre by, og Bergen er klart anbefalt. Mange som bare har studert på mindre steder kan påstå at byer av litt størrelse blir upersonlig, men Bergen er alt annet enn upersonlig. En utrolig byatmosfære og vakre naturomgivelser. Nå regner jeg med du skal ta en bachelor først, siden du spør hvordan forskjellen fra VGS er. Når du begynner på universitetet er det viktig å legge til seg gode vaner og ha relativt faste tidspunkt der du arbeider med pensum hver dag. Det handler om selvdisiplin, men det er også gøy at man kan ta seg friheter på universitetet. Bare husk å ikke havne bakpå du! :-) Du kommer da til å lykkes nesten uansett, så lenge du interesserer deg. Husk også at ikke alle fag kanskje er like interessante, som du sikkert har erfart fra tidligere, men at du senere vil kunne "peile" deg inn på dine områder av faget. Lykke til! Anonymkode: bc494...9da Takk for svar! Noen som har efaring i å studere historie? Anonymkode: 8cd0f...9b1
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2017 #6 Skrevet 10. februar 2017 Studerer historie ved UiO. Hvor vanskelig det blir er mye opp til deg selv. Er ingen som holder deg i hånda og får deg gjennom pensum men mye er opp til deg selv. Når det er sagt møtte jeg opp på forelesninger og har knapt nok åpnet bøkene og har et snitt på litt under B (har dårlige studievaner, så blir mye skippertak). Mye handler om sammenhengene og hvis du i tillegg kan litt fra før, så er det ikke så vanskelig å ihvertfall karre seg til en C. Historie har heller ikke vanskelig pensum og har få fagbegreper, men har en god del sider på pensumlista. Anonymkode: f1aa0...0e1
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2017 #7 Skrevet 10. februar 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: Studerer historie ved UiO. Hvor vanskelig det blir er mye opp til deg selv. Er ingen som holder deg i hånda og får deg gjennom pensum men mye er opp til deg selv. Når det er sagt møtte jeg opp på forelesninger og har knapt nok åpnet bøkene og har et snitt på litt under B (har dårlige studievaner, så blir mye skippertak). Mye handler om sammenhengene og hvis du i tillegg kan litt fra før, så er det ikke så vanskelig å ihvertfall karre seg til en C. Historie har heller ikke vanskelig pensum og har få fagbegreper, men har en god del sider på pensumlista. Anonymkode: f1aa0...0e1 Er du selv veldig interessert i historie? Hvorfor valgte du historie? Hva ønsker du å bli? Anonymkode: 8cd0f...9b1
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2017 #8 Skrevet 10. februar 2017 Tja, visste ikke helt hva jeg ville og tenkte egentlig bare å ta historie imens jeg tok opp fag på siden. Er sånn mellom-interessert i historie, fikk 6 på vgs og er nok over snittet interessert i eldre historie. Historiegrad kan jo brukes til mye rart, men ikke alltid så veldig mye som er relevant til selve stoffet du lærer. Er mer arbeidsmetoden osv som du får bruk for videre. Alt i alt har det for det meste vært interessant og lærerikt, selv om noe har vært relativt tørt. Anonymkode: f1aa0...0e1
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2017 #9 Skrevet 10. februar 2017 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tja, visste ikke helt hva jeg ville og tenkte egentlig bare å ta historie imens jeg tok opp fag på siden. Er sånn mellom-interessert i historie, fikk 6 på vgs og er nok over snittet interessert i eldre historie. Historiegrad kan jo brukes til mye rart, men ikke alltid så veldig mye som er relevant til selve stoffet du lærer. Er mer arbeidsmetoden osv som du får bruk for videre. Alt i alt har det for det meste vært interessant og lærerikt, selv om noe har vært relativt tørt. Anonymkode: f1aa0...0e1 Ja, jeg personlig elsker historie! Men hvorfor valgte du ikke arkeologi for eksempel? Liker du heller å skrive historie, istedenfor å grave opp ulike historiske gjenstander? Anonymkode: 8cd0f...9b1
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2017 #10 Skrevet 10. februar 2017 Vurderte faktisk arkeologi også, er bare litt tvilsom til arbeidsmarkedet til arkeologer, men for all del, er sikkert et interessant studie. Anonymkode: f1aa0...0e1
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2017 #11 Skrevet 10. februar 2017 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vurderte faktisk arkeologi også, er bare litt tvilsom til arbeidsmarkedet til arkeologer, men for all del, er sikkert et interessant studie. Anonymkode: f1aa0...0e1 Jeg vil jo bli lektor på videregående, men jeg vil jo også fordype meg i historie, siden jeg vil være forfatter også. Ikke sånn forfatter som skriver bøker for undervisning og slikt, men en forfatter som Graham Hancock. Jeg føler at en masterutdanning i historie vil gi meg mer legitimitet om jeg skal være en slik forfatter. Arkeologi er nok et usikkert studium, siden jeg tror faktisk at utgravinger i fremtiden kommer for det meste til å skje med ulike maskiner. Dessuten er nok historie mer attraktivt på arbeidsmarkedet, som du delvis selv hevder. Anonymkode: 8cd0f...9b1
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2017 #12 Skrevet 11. februar 2017 På 9.2.2017 den 21.25, AnonymBruker skrev: Hei, jeg tenkte å studere historie ved Universitetet i Bergen (mastergrad). Hvordan er det å studere historie, de som har studert det? Hvordan er det å studere i Bergen? Hvor vanskeligere er universitetet enn videregående skole? På forhånd, takk. Anonymkode: 8cd0f...9b1 Jeg studerer historie ved UiB. Det er et typisk lesefag, og i forhold til vgs stilles det meget høye krav til din analytiske evne - altså at du kan se og forklare historiske endringsprosesser, og forklare betydningen av en historisk hendelse (enkelt når du kommer inn i det). I tillegg er det et typisk lesefag i den forstand at vi har mye pensum, og du må lese for å holde tritt med undervisningsplanen. Men jeg kjenner også noen som knapt åpner bøkene sine gjennom semesteret, og begynner først tre uker før eksamen, og består med en D ... Men om du har en faglig interesse for historie, og virkelig ønsker å fordype deg i det, er det et veldig givende fag å studere. Du får virkelig et dypt dykk ned i historien, og forstå hvorfor samtiden har blitt som den er i dag, og hvorfor historiske aktører gjorde den ene og det andre. I tillegg har vi en rekke valgemner, så du kan - ved siden av de obligatoriske emnene - velge å studere noe etter din interesse. Håper dette var til nytte. Anonymkode: 97615...67d 1
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2017 #13 Skrevet 11. februar 2017 Hva kan gjøre etterpå om man studere historie? Hvilke yrker kan man bruke det til? Anonymkode: 0104e...e4e
gobbledigook Skrevet 12. februar 2017 #14 Skrevet 12. februar 2017 57 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva kan gjøre etterpå om man studere historie? Hvilke yrker kan man bruke det til? Anonymkode: 0104e...e4e Du kan ta master + ppu, da kan du undervise på ungdomsskole og vgs. jeg vil også bli historielærer, men jeg satser på lektorprogrammet istedenfor, nordisk med historie som andrefag. Nå har UiB opprettet et rent historielektorprogram, men det er så få plasser på det at jeg ikke tør å sette det på førsteplass på SO...
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2017 #15 Skrevet 12. februar 2017 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg studerer historie ved UiB. Det er et typisk lesefag, og i forhold til vgs stilles det meget høye krav til din analytiske evne - altså at du kan se og forklare historiske endringsprosesser, og forklare betydningen av en historisk hendelse (enkelt når du kommer inn i det). I tillegg er det et typisk lesefag i den forstand at vi har mye pensum, og du må lese for å holde tritt med undervisningsplanen. Men jeg kjenner også noen som knapt åpner bøkene sine gjennom semesteret, og begynner først tre uker før eksamen, og består med en D ... Men om du har en faglig interesse for historie, og virkelig ønsker å fordype deg i det, er det et veldig givende fag å studere. Du får virkelig et dypt dykk ned i historien, og forstå hvorfor samtiden har blitt som den er i dag, og hvorfor historiske aktører gjorde den ene og det andre. I tillegg har vi en rekke valgemner, så du kan - ved siden av de obligatoriske emnene - velge å studere noe etter din interesse. Håper dette var til nytte. Anonymkode: 97615...67d Takk for svar! Jo, jeg er jo virkelig interessert i historie, men det er selvsagt slik at jeg er mer interessert i enkelte perioder enn andre. Vikingtiden er jeg for eksempel ikke interessert i så mye - fordi det er jo en sånn tør historie, kan en si. Hvor mye pensum har dere i løpet av et semester? Hva ønsker du å bli etter at du er ferdig med utdanningen i historie? Anonymkode: 8cd0f...9b1
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2017 #16 Skrevet 12. februar 2017 7 timer siden, gobbledigook skrev: Du kan ta master + ppu, da kan du undervise på ungdomsskole og vgs. jeg vil også bli historielærer, men jeg satser på lektorprogrammet istedenfor, nordisk med historie som andrefag. Nå har UiB opprettet et rent historielektorprogram, men det er så få plasser på det at jeg ikke tør å sette det på førsteplass på SO... Jeg tenkte jo å ta lektorprogrammet i historie, men det ble altfor lite historie på meg. Jeg velger nok heller å bare ha historie i fem år, liksom. Anonymkode: 8cd0f...9b1
Daniel123 Skrevet 12. februar 2017 #17 Skrevet 12. februar 2017 5 timer siden, AnonymBruker skrev: Takk for svar! Jo, jeg er jo virkelig interessert i historie, men det er selvsagt slik at jeg er mer interessert i enkelte perioder enn andre. Vikingtiden er jeg for eksempel ikke interessert i så mye - fordi det er jo en sånn tør historie, kan en si. Hvor mye pensum har dere i løpet av et semester? Hva ønsker du å bli etter at du er ferdig med utdanningen i historie? Anonymkode: 8cd0f...9b1 I vårsemesteret 2017 er pensumet på ca. 1.233 sider i HIS102 (oversikt over nyere historie). I tillegg skal du ha et valgemne ved siden av, og disse pleier å ligge mellom 1000-1500 sider (varier en del). Med mindre du velger et relatert valgemne, har vi faktisk nesten ingenting om vikingtiden i de obligatoriske fagene. Personlig ønsker jeg å bli lektor og undervise i vgs.
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2017 #18 Skrevet 12. februar 2017 4 minutter siden, Daniel123 skrev: I vårsemesteret 2017 er pensumet på ca. 1.233 sider i HIS102 (oversikt over nyere historie). I tillegg skal du ha et valgemne ved siden av, og disse pleier å ligge mellom 1000-1500 sider (varier en del). Med mindre du velger et relatert valgemne, har vi faktisk nesten ingenting om vikingtiden i de obligatoriske fagene. Personlig ønsker jeg å bli lektor og undervise i vgs. Det er mange sider! Ifølge klassekameratene mine er jeg veldig strukturert, så jeg tror nok at det kommer til å gå bra. Hvordan går det med frie studiepoeng egentlig? Når tar man det? Samme her. Anonymkode: 8cd0f...9b1
Daniel123 Skrevet 12. februar 2017 #19 Skrevet 12. februar 2017 (endret) 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er mange sider! Ifølge klassekameratene mine er jeg veldig strukturert, så jeg tror nok at det kommer til å gå bra. Hvordan går det med frie studiepoeng egentlig? Når tar man det? Samme her. Anonymkode: 8cd0f...9b1 Du kan velge å ta frie studiepoeng når du vil, egentlig. Men de fleste pleier å ta dette etter at de er ferdige med bacheloroppgaven i historie. Da skal du bruke ett år på å ta frie studiepoeng, og kan studere nesten hva som helst - så lenge du oppnår minst 60 studiepoeng i løpet av året. De fleste som ønsker å bli lærerer velger da å ta et årsstudium i norsk, religionsvitenskap eller sammenliknede politikk. Da kan du undervise i flere fag på vgs., for eks. kan du ved en mastergrad i historie og et årsstudium i religionsvitenskap undervise i historie og religion. Endret 12. februar 2017 av Daniel123 korrigering
Prido Skrevet 12. februar 2017 #20 Skrevet 12. februar 2017 1 minutt siden, Daniel123 skrev: Du kan velge å ta frie studiepoeng når du vil, egentlig. Men de fleste pleier å ta dette etter at de er ferdige med bacheloroppgaven i historie. Da skal du bruke ett år på å ta frie studiepoeng, og kan studere nesten hva som helst - så lenge du oppnår minst 60 studiepoeng i løpet av året. De fleste som ønsker å bli lærerer velger da å ta et årsstudium i norsk, religionsvitenskap eller sammenliknede politikk. Da kan du undervise i flere fag på vgs., for eks. kan du ved en mastergrad i historie og et årsstudium i religionsvitenskap undervise i historie og religion. Så bachelorprogrammet blir brått fire år, om man skal ta de frie studiepoengene i tillegg?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå