Er veldig bekymret for min 2 åring ( noen med erfaring for autisme) ?

[AnonymBruker]

Har en gutt på 2 år som omtrent ikke sier ett ord , er så redd noe skal være galt ( har lest en del om autisme og lurer på om noen her kan fortelle om hvordan deres 2 åring er ,var) ? 

 

han kan si pappa eller mamma av og til ,  

 

Han unngår øyekontakt , men i løpet av 1 dag så får jeg øyekontakt men det er liksom sjeldent , jeg kan liksom si navnet hans flere ganger før han snur seg og noen ganger gjør han ikke det heller, jeg vet han hører siden han kan høre andre ting feks en dukke som sier mamma eller pappa når dukken snakker så ler han . 

 

Han er Veldig aktiv og elsker å leke ute , og leker for det meste alene , men vi var i et selskap i går og hans kusine på 8 år ( de har ikke møtt hverandre før ) var der hun lekte  titt tei med han og det syntes han var veldig gøy smilte og lo og gikk bort til hun og ville at hun skulle leke med han .  

 

Han er ikke redd for nye plasser eller mennesker , han er fæl til å bite men har liksom tenkt at det er tenner som klør siden det er jekksler på vei han tygger på alt . 

 

Han er veldig glad i sin bestefar , når han er på besøk leker han godt med han , kjører små biler sammen eller kaster ball osv .  

 

Vi pleier å dra til et lekeland her hvor vi bor han elsker det , når det er flere barn der pleier han å stå å vente på tur når han feks skal bruke sklien osv, men han leker ikke med dem .  

 

Er det noen som føler det er noen likhetstrekk  ? Jeg går hele tiden å leser og prøver å finne noe galt er rett og slett utslitt av å være redd ? 

 

Anonymkode: dda1e...de5

[Gjest Anthrax]

Og du har ikke gått til legen fordi..?

[AnonymBruker]

Ringte legen og hun ba meg vente litt til han var blitt litt eldre , ( hun vet vi skal til hs i mars så hun mente vi godt kunne vente ) 

Anonymkode: dda1e...de5

[Carrot]

Går barnet ditt i barnehage?

[AnonymBruker]

Nei , han begynner etter påske . 

Anonymkode: dda1e...de5

[Carrot]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei , han begynner etter påske . 

Anonymkode: dda1e...de5

Jeg tror kanskje du vil få svar ganske raskt fra Barnehagen dersom det er noe galt så jeg ville sett det litt ann. Barns utvikling er ulik. Siden din lege har egentlig ikke er så bekymret og ikke ser grunn til å vurdere barnet basert på din bekymring tror jeg du får mer respons fra helsesøster, barnehage osv da de er mer spisser inn mot barn og utvikling. Og en diagnose gjør ingen forskjell egentlig på hvordan barnet utvikler seg, det gjør det kanskje lettere i forhold til hjelpemimdler, evt medisiner, ekstra tiltak osv - men ellers handler det mer om hvordan man "tar" det om du skjønner, om rutiner, omsorg og kjærlighet, tolmodighet osv.. Så lenge barnet ditt ikke utagerer eller på andre måter har det vanskelig ville jeg avventet - barnet er tross alt bare 2 år, mye kan skje..

[AnonymBruker]

Hvordan er dere med skjermbruk hjemme? Har han mye tilgang på skjerm? Barnet vårt var som ditt når han var 2..Han har underutviklet nervesystem. Jeg var lenge redd for autisme men det var altså ikke det! Vi var derimot ikke så god på å øve språk med han, og han brukte litt for mye skjerm da jeg var alene med han og måtte lage mat og vaske med en mann som bare jobbet.

Anonymkode: 85728...784

[AnonymBruker]

Takk for svar ( Carrot ) , ja prøver å la det ligge litt men det er sā vanskelig  å gå rundt sánn uviten også. , norn ganger tenker jeg at han er ikke noe spesielt skrikete eller har raseri annfall som jeg leser om ikke går han pá tærene heller ,  

 

Så en video i fra usa hvor barnet var autist og de gav han en leke and som du kunne skru på så går den , barnet satt liksom bare der , gjorde det samme med min kille og han syntes det var veldig gøy løp bort og hentet anden og ga den til meg så skrudde jeg den på nytt og han gikk bort igjenn og hentet leke anden og ga den til meg .  

 

Og feks en annen video viser en dame vise lebestift og liksom tar den pā leppene si e hvor da ungen fremdeles bare sitter der . Viste lillegutt lebestiften før jeg liksom tok den på leppene  , etterpå var det hans tur og han imiterte det samme som meg .

Anonymkode: dda1e...de5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er dere med skjermbruk hjemme? Har han mye tilgang på skjerm? Barnet vårt var som ditt når han var 2..Han har underutviklet nervesystem. Jeg var lenge redd for autisme men det var altså ikke det! Vi var derimot ikke så god på å øve språk med han, og han brukte litt for mye skjerm da jeg var alene med han og måtte lage mat og vaske med en mann som bare jobbet.

Anonymkode: 85728...784

Ja han kan godtbruke youtube en del  , ser pá forskjellige tegnefilmer osv på ipaden . underutviklet nervesystem ? 

Anonymkode: dda1e...de5

[AnonymBruker]

Prøver selfølgelig ā minske ipad bruken hans . 

Anonymkode: dda1e...de5

[Missy1]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ringte legen og hun ba meg vente litt til han var blitt litt eldre , ( hun vet vi skal til hs i mars så hun mente vi godt kunne vente ) 

Anonymkode: dda1e...de5

Hvis du mistenker autisme så skal du så absolutt ikke vente til han er eldre. Du skal be legen henvise nå også er det spesialisthelsetjenesten som vurderer om det skal utredes eller ikke. 

Hvis det er autisme er det ekstremt viktig å ta tak i det tidlig. Tidlig intervensjon er viktig. Og desto tidligere man begynner med målrettede tiltak, desto bedre er fremtidsutsiktene. 

Du kan gjerne sende meg en pm hvis du vil snakke. 

Hilsen mamma til gutt med barneautisme. (Han fikk diagnosen rett før han fylte 2år)

[AnonymBruker]

Nå må vi huske da dere at alle mennesker er forskjellige og vi må ikke være så voldsomt fokuserte på å plassere barn i bås etter ferdigheter. Føler du at gutten din har det godt og er fornøyd med livet, ts? Hvis du gjør det, senk skuldrene og la han utvikle seg i sitt eget tempo enn så lenge.

For øvrig så har jeg selv vært gjennom den frykten der, og barnet mitt ble utredet da han gikk siste året i barnehagen. Men det var mest fordi han ikke hadde det godt med seg selv, var mye sint og hadde problemer med overgangssituasjoner. Jeg husker at jeg også prøvde å legge merke til blikk og samhandling med andre etc. etc. Han endte jo også opp med en autismespektrum-diagnose, men for å være ærlig tar jeg den med en klype salt og tenker at han er den han er. Da han var liten kunne han være litt i sin egen verden og jeg syntes ikke han møtte blikket mitt ofte nok. Jeg var så bekymret. Men i dag (11 år) er han en sosialt oppegående fyr som er varm og ressurssterk, har en hale av jenter etter seg og mange gode venner. Gjør det godt faglig og har overskudd til både skole og fritid og tar det meste på strak arm. Han har bare et veldig sensitivt nervesystem, og det tok mange år før han lærte seg å håndtere det. Selv om han elsker idrett og er en aktiv gutt har han det aller best ute i naturen, hvor man glemmer tid og sted og bråk og stress ikke eksisterer.

Man kan ikke forvente at alle barn eller voksne utvikler seg innenfor den snevre oppfatningen vi har av hva det er å være menneske.

Lykke til ts.

Anonymkode: 02e2d...052

[AnonymBruker]

De fleste barn i den alderen leker ikke med andre barn. De leker ved siden av. Men de viser gjerne andre tegn på at de er interessert i andre barn, gjennom feks smil, blikk, herming, lyder. I bhg der jeg jobber er det mye herming, løpe etter hverandre/ kjøre biler rundt et bord feks. Så samspill er viktig. Høres ut som han har det.

Når det gjelder språk høres han kanskje litt sein ut, men dette kan absolutt komme og alle barn er forskjellige, han er fremdeles liten!

Syns du skal roe deg ned foreløpig, og vit at alle mødre er bekymret for barna sine! Men om han fortsatt (etter sommeren) viser tegn som uroer deg så bør du ta tak i det. 

Først bør han få ro til å "lande litt" og bli trygg i barnehagen. De observerer han sammen med andre (jevnaldrende) barn og ser hvordan han fungerer, dette vil du få tilbakemelding på. Lyft gjerne din bekymring med pedagogisk leder. Husk også at det ikke finnes en 100% oppskrift på en autist. Her er det et spekter som er stort. Har hatt barn i bhg med diagnosen som senere har fått den fjernet så her er ingenting skrevet i stein. Lykke til!

Anonymkode: 07041...ff5

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja han kan godtbruke youtube en del  , ser pá forskjellige tegnefilmer osv på ipaden . underutviklet nervesystem ? 

Anonymkode: dda1e...de5

Det er ikke bra om han sitter sånn lenge hver dag, eller om dere bruker ipad som barnevakt.. Husk han er bare to og det kan være han blir litt for overstimulert og at han mister kontakten med dere. Dere er de beste til å lære han språk og kommunikasjon! Det han trenger er jo å sitte med dere og feks lese en bok, eller leke i stedet. Om dere kan, legg vekk ipaden og gjør andre ting i stedet. plastelina, maling, kjøp leker brukt og ta de frem og gjem de vekk. Det ligger mye arbeid i det å ha barn og ja det er slitsomt men det er liksom ikke helt rett å bruke youtube som barnevakt ( og du vet aldri hva som plutselig begynner å spille på youtube heller )

Ta dette fra en som er i din situasjon! Ja vi bruker også mye skjerm, men prøver å skjerpe meg og slutte, og heller lese en bok eller leke...

og forresten, Han kan få stor fremgang fem til bhg start om dere begynner nå med kjekke aktiviteter sammen som fremmer språket. ta en titt på teachmetotalk.com. 

Anonymkode: 85728...784

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå må vi huske da dere at alle mennesker er forskjellige og vi må ikke være så voldsomt fokuserte på å plassere barn i bås etter ferdigheter. Føler du at gutten din har det godt og er fornøyd med livet, ts? Hvis du gjør det, senk skuldrene og la han utvikle seg i sitt eget tempo enn så lenge.

For øvrig så har jeg selv vært gjennom den frykten der, og barnet mitt ble utredet da han gikk siste året i barnehagen. Men det var mest fordi han ikke hadde det godt med seg selv, var mye sint og hadde problemer med overgangssituasjoner. Jeg husker at jeg også prøvde å legge merke til blikk og samhandling med andre etc. etc. Han endte jo også opp med en autismespektrum-diagnose, men for å være ærlig tar jeg den med en klype salt og tenker at han er den han er. Da han var liten kunne han være litt i sin egen verden og jeg syntes ikke han møtte blikket mitt ofte nok. Jeg var så bekymret. Men i dag (11 år) er han en sosialt oppegående fyr som er varm og ressurssterk, har en hale av jenter etter seg og mange gode venner. Gjør det godt faglig og har overskudd til både skole og fritid og tar det meste på strak arm. Han har bare et veldig sensitivt nervesystem, og det tok mange år før han lærte seg å håndtere det. Selv om han elsker idrett og er en aktiv gutt har han det aller best ute i naturen, hvor man glemmer tid og sted og bråk og stress ikke eksisterer.

Man kan ikke forvente at alle barn eller voksne utvikler seg innenfor den snevre oppfatningen vi har av hva det er å være menneske.

Lykke til ts.

Anonymkode: 02e2d...052

Så fint å lese det du sier , det gir håp virkeli. Ja han er en blig og glad gutt han ler og smiler og har det gøy i løpet av dagen sin . 

Anonymkode: dda1e...de5

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå må vi huske da dere at alle mennesker er forskjellige og vi må ikke være så voldsomt fokuserte på å plassere barn i bås etter ferdigheter. Føler du at gutten din har det godt og er fornøyd med livet, ts? Hvis du gjør det, senk skuldrene og la han utvikle seg i sitt eget tempo enn så lenge.

 

Anonymkode: 02e2d...052

Og noen ganger gjør forskjellene til at man havner langt bak sosialt og faglig og det blir verre med tiden. Det handler ikke om å sette i bås, det handler om å finne ut om barnet kanskje trenger ekstra oppfølging. Dersom barnet virker normalt når det er eldre, så er det jo mulig å overprøve en diagnose om man mener den er gal. Det er verre om du ikke utreder et barn som viser seg begynner å slite. Det kan veldig raskt bli for sent å få diagnose i tenårene eller 20-årene. Da har man allerede levd lenge med problemene og de har kanskje satt seg på en måte som gjør hverdagen vanskeligere

Anonymkode: f7e04...47d

[AnonymBruker]

TS det er meg igjen,,

ta en titt her  

 

Anonymkode: 85728...784

[AnonymBruker]

Jeg har ingen utdannelse innen dette å uttale meg fra, men har to små barn selv. Mine er veldig forskjellige når det kommer til lek, sosiale evner, fantasi m.m. Basert på det du beskriver av lek (med kusinen, bestefaren, anda) syns jeg han høres normal ut. Når det gjelder språk er det ikke unormalt med lite språk som toåring. Min yngste skravla i lange setninger i den alderen, men han har jevngamle kamerater som ikke sa annet enn noen få lyder. Helsestasjonen var ikke bekymret for kameratene  (i følge mødrene deres), og nå, drøyt halvåret senere, prater de også mye mer. At barnet ditt ikke går i barnehage - og det er tendens til litt for mye skjermbruk hjemme - kan også påvirke (dømmer ikke angående skjerm, altså, har tydd litt ofte til den selv og er i en nedtrappingsfase nå ;-))

Min eldste var mer sær (om man kan si det om små barn) som liten. Han slet litt med sosiale koder, og har aldri vært en til å drive rollelek eller egentlig noe som helst som går på fantasi/kreativitet. Nå er han skolegutt, og det går foreløpig veldig bra med han. Han har en liten fanskare han også ;-)

Biting kan være forbundet med frustrasjon over at han ikke får uttrykt seg verbalt. Veldig normalt i den alderen. Stadig vekk barn på mine barns avdelinger som har hatt bitetendenser før språket har løsna skikkelig.

Anonymkode: 9767d...a94

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og noen ganger gjør forskjellene til at man havner langt bak sosialt og faglig og det blir verre med tiden. Det handler ikke om å sette i bås, det handler om å finne ut om barnet kanskje trenger ekstra oppfølging. Dersom barnet virker normalt når det er eldre, så er det jo mulig å overprøve en diagnose om man mener den er gal. Det er verre om du ikke utreder et barn som viser seg begynner å slite. Det kan veldig raskt bli for sent å få diagnose i tenårene eller 20-årene. Da har man allerede levd lenge med problemene og de har kanskje satt seg på en måte som gjør hverdagen vanskeligere

Anonymkode: f7e04...47d

Mamman har allerede tatt tak i bekymringene sin og har fått time hos lege leste du kanskje i åpningsinnlegget. Det er fastlegen som henviser til utredning og det går raskest å få hjelp den veien. I mellomtiden er det veldig, veldig viktig å nyte barnet sitt som den unike skapningen det er, for en utredning kan ta mange år den. Forhåpentligvis løsner språket seg innen rimelig tid, og gjør det ikke det vil jo barnet få oppfølging i barnehage og gjennom PPT.

Anonymkode: 02e2d...052

[Vera Vinge]

Det at en 2-åring (spesielt en som akkurat har fylt 2) ikke leker med andre barn er ikke så uvanlig. Særlig om han ikke har søsken eller går i barnehage. Og når språket kommer kan jo variere en del, særlig gutter er oftere litt senere ute enn jenter. Det jeg tenker mest på i det du skriver, ts, er den nesten manglende blikkontakten. Om dere har vanlig interaksjon med ham gjennom en hel dag og dere kun møter blikket hans en gang, syns jeg det høres litt uvanlig ut.

Nå har dere jo time hos helsesøster om en mnd, og jeg ville tatt opp bekymringene der. Min erfaring er at de oftere kan være flinkere til å fange opp en del ting rundt barns helse enn fastleger, fordi helsesøstrene ser så innmari mye av ulike tilstander og forsinkelser. De kan forhåpentligvis gi noen råd, evt. roe bekymringene eller støtte deg i å mase mer på fastlegen ang henvisning til PPT/BUP.