Familie- biologisk og ikke biologisk!

[lirot!!!]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart sju år, og bodd sammen i snart fire. Jeg har tre døttre fra et tidligere ekteskap. Kjæresten min har en sønn.

 Min datter går i samme klasse som onkelbarnet til kjæresten min og de har et veldig godt forhold. Fra jeg flyttet sammen med kjæresten min har jeg alltid bedt familien hans til bursdager( både barnas og i min)inkludert de med min familie og de har vært her og feiret jul samnen med oss hvert år siden. Vi er ikke mye sammen på fritiden, men møtes iblandt til middager osl....Familien til kjæresten min har ikke et veldig "nært" forhold til hverandre, men jeg har noen ganger følt på viktigheten av de i familien innad...Merker slik sett forskjellen mellom biologiske barn og ikke biologiske, da mine barn får mindre gaver til jul og bursdag enn de som er i familie. Har valgt å ikke sette dette i fokus, men heller på det som er positivt.

 Nå er det tid for konfirmasjon  og eldste onkelbarnet skal konfirmeres. På invitasjonen stod kun navnet til min kjæreste, hans sønn og meg. Det vil si at mine barn er ikke invitert.                 Jeg ble veldig såret over dette og tok til tårene. Min samboer mente at dette måtte være en misforståelse, og sa at han ville spmrre sin mor om hun visste noe om dette.  Da han kom tilbake sa han at hun ikke visste. Jeg vet ikke om han i det hele tatt spurte eller om det var bare noe han sa. Kanskje han hadde fått et svar jeg ikke ville høre! Samtidig følte jeg at han nå syntes jeg overreagerte. 

 Jeg sa til kjæresten min at jeg følte at barna mine ikke ble skikkelig inkludert i hans familie, og når de ikke ble bedt burde heller ikke jeg blitt det. Uttalte at jeg synes det var direkte dårlig gjort, at jeg var såret og at jeg ikke har lyst til å komme jeg heller.                 Hvordan mine barn ville reagere på dette var jeg spendt på. De så invitasjonen og spurte hvorfor de ikke var bedt; jeg visste ikke hvordan eller hva jeg skulle svare. Men svarte at jeg ikke visste. Merket at de syntes dette var rart.

 Hvordan ville dere andre reagert/gjort? Er det bare jeg som overreagerer?

 

[Arkana]

Jeg synes ikke du overreagerer. Min yngste svoger er gift med en som har to barn fra tidligere ekteskap (og de har ett felles barn). Hennes to barn er alltid invitert til alt som skjer på stefarens side av familien, alle gir gaver til dem i bursdager og til jul, vi i stefarens familie er invitert i alt av konfirmasjoner og slikt. I motsetning til dine to barn får disse ekstra mange gaver/penger siden de får fra tre familier, mens deres halvbror får "bare" fra to. Jeg ville tatt det opp med familien hans (eller fått ham til å gjøre det). 

[AnonymBruker]

Enig med ovenstående her at du ikke er urimekig.  Kan hende det ble flere gjester enn de syntes de klarte håndtere og da satte en grense uten å tenke på at det kan oppleves sårende. Men gaveregimet er kanskje en indikasjon på at de skiller. Jeg hadde non ikke gått, men sagt til barna at de ikke kunne invitere så mange.

Anonymkode: ad70c...500

[Derpderp]

Jeg er adoptert og har opplevd lignende forskjellsbehandling, jeg har hatt senskader og tilknyttningsvansker i ettertid. stå på for barna dine, de er helt og holdent en del av samme familie så lenge du og mannen din er sammen. Dette må han ta på knakende alvor, det er tross alt små liv dere har ansvar for - begge to.

[lirot!!!]

Takk for svar! Kjæresten min vil nok ikke ta opp dette, han er ekstremt konflikt-sky og tar aldri opp noe som helst tema med familien. Jeg føler om jeg tar det opp, gjør det bare vondt verre. Ganske sikker på at dette er et valg de har tatt fordi barna mine ikke hører til familien. 

Når det gjelder gaver til bursdager og jul, har " svigermor" gitt 200 kr til mine barn, mens barnebarna(hun har tre) har fått dyrere gaver- fra 800 og opp til 1500, kanskje mer. Jeg mener ikke at 200 kr er lite og mine barn viser takknemlighet hver gang...fra tanter og onkler er det samme kategori til deres tante og onkel barn, mens mine har pleid å få litt sjokolade eller et krus.(det er jo hyggelig og tanken som teller, men skille blir så stort). Mine venner og familie har alltid gjort likt, ikke forskjell på sønnen til min samboer, hverken når det gjelder gaver eller selskaper og konfirmasjoner.

Ungene legger merke til det, og lurer nok litt. Jeg har ALDRI gitt utrykk ovenfor barna mine om hva jeg mener og føler. Men inni hodet mitt har jeg hatt mine tanker og vært veldig lei meg over dette....

[Ulrikke]

Akkurat når det gjelder gaver mener jeg ikke nødvendigvis at alle må gi likt til alle... Jeg har stebarn selv, og selv om de alltid får gaver av mine foreldre (rause sådanne!) får det biologiske barnebarnet mer... Svigers, som er besteforeldre til alle, gjør selvfølgelig aldri forskjell. Men stebarna har jo andre besteforeldre som logisk nok aldri gir gave til vårt felles barn, og det ville blitt VELDIG mye gaver hvis alle skulle gi like mye. 

Når det gjelder invitasjonen derimot, er jeg HELT enig med deg. Enten er barna med, eller så går ikke du - og dersom greia var at det ble for mange å invitere, så burde de ha snakket om det i forkant og forklart... Ville ikke falt meg inn å løse det på den måten, så den skjønner jeg at du stusser på!

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok valgt å ikke gått. Og presangen fikk samboeren ordnet selv, evt 100,- som en symbolsk sum med ett kort fra meg og barna.

Anonymkode: 9a4d9...347

[Rotemor]

Jeg synes faktisk man må akseptere at "andre" barn ikke alltid er inkludert. Man trenger ikke like det, men man må akseptere uten å ta det altfor personlig. Du har faktisk tre barn og det er ganske mange. Det ville antagelig stilt seg anderledes med ett. Det beste du kan gjøre er å godta situasjonen uten å lage et nummer ut av eksluderingen. Det er jo ikke personlig ment. 

Dine barn har en annen familie også.

[AnonymBruker]

45 minutter siden, Rotemor skrev:

Jeg synes faktisk man må akseptere at "andre" barn ikke alltid er inkludert. Man trenger ikke like det, men man må akseptere uten å ta det altfor personlig. Du har faktisk tre barn og det er ganske mange. Det ville antagelig stilt seg anderledes med ett. Det beste du kan gjøre er å godta situasjonen uten å lage et nummer ut av eksluderingen. Det er jo ikke personlig ment. 

Dine barn har en annen familie også.

Nei. Hvis trådstarters stesønn blir inkludert, hvorfor skal ikke hennes døtre bli inkludert? De er en familie, og har vært det i flere år. Jeg skulle likt å hørt svaret ditt hvis stesønnen ble holdt utenfor. 

Anonymkode: e2a86...05c

[Rotemor]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Hvis trådstarters stesønn blir inkludert, hvorfor skal ikke hennes døtre bli inkludert? De er en familie, og har vært det i flere år. Jeg skulle likt å hørt svaret ditt hvis stesønnen ble holdt utenfor. 

Anonymkode: e2a86...05c

"Stesønnen" er vel biologisk knyttet til familien det gjelder om jeg har forstått det rett?

[lirot!!!]

5 minutter siden, Rotemor skrev:

"Stesønnen" er vel biologisk knyttet til familien det gjelder om jeg har forstått det rett?

Takk for svar! Kjæresten min vil nok ikke ta opp dette, han er ekstremt konflikt-sky og tar aldri opp noe som helst tema med familien. Jeg føler om jeg tar det opp, gjør det bare vondt verre. Ganske sikker på at dette er et valg de har tatt fordi barna mine ikke hører til familien. 

Når det gjelder gaver til bursdager og jul, har " svigermor" gitt 200 kr til mine barn, mens barnebarna(hun har tre) har fått dyrere gaver- fra 800 og opp til 1500, kanskje mer. Jeg mener ikke at 200 kr er lite og mine barn viser takknemlighet hver gang...fra tanter og onkler er det samme kategori til deres tante og onkel barn, mens mine har pleid å få litt sjokolade eller et krus.(det er jo hyggelig og tanken som teller, men skille blir så stort). Mine venner og familie har alltid gjort likt, ikke forskjell på sønnen til min samboer, hverken når det gjelder gaver eller selskaper og konfirmasjoner.

Ungene legger merke til det, og lurer nok litt. Jeg har ALDRI gitt utrykk ovenfor barna mine om hva jeg mener og føler. Men inni hodet mitt har jeg hatt mine tanker og vært veldig lei meg over dette....

[Rotemor]

4 minutter siden, lirot!!! skrev:

Takk for svar! Kjæresten min vil nok ikke ta opp dette, han er ekstremt konflikt-sky og tar aldri opp noe som helst tema med familien. Jeg føler om jeg tar det opp, gjør det bare vondt verre. Ganske sikker på at dette er et valg de har tatt fordi barna mine ikke hører til familien. 

Når det gjelder gaver til bursdager og jul, har " svigermor" gitt 200 kr til mine barn, mens barnebarna(hun har tre) har fått dyrere gaver- fra 800 og opp til 1500, kanskje mer. Jeg mener ikke at 200 kr er lite og mine barn viser takknemlighet hver gang...fra tanter og onkler er det samme kategori til deres tante og onkel barn, mens mine har pleid å få litt sjokolade eller et krus.(det er jo hyggelig og tanken som teller, men skille blir så stort). Mine venner og familie har alltid gjort likt, ikke forskjell på sønnen til min samboer, hverken når det gjelder gaver eller selskaper og konfirmasjoner.

Ungene legger merke til det, og lurer nok litt. Jeg har ALDRI gitt utrykk ovenfor barna mine om hva jeg mener og føler. Men inni hodet mitt har jeg hatt mine tanker og vært veldig lei meg over dette....

Ja, jeg har lest det du har skrevet.

Men det er DU som sammenligner de med deg og ikke omvendt. De ser ting anderledes og det må du respektere. Du kan ikke dømme andre utfra dine egne prinsipper her. At de velger slik burde du respektere.

HDine barn har vel en hel familie til som de får gaver fra? Det er faktisk ganske kravstort og forvente at dine 3 (!!!) barn skal få gaver for 1000 kroner, eller at de andre barna ikke skal få så fine gaver av sine egne besteforeldre. Skal dine barn i sum ha flere enn andre fordi du tilfeldigvis har en ny mann?

Skal kulturen i den familien du nå er en del av måtte endre seg av hensyn til din sentimentalitet?

Er jentene dine så bortskjemte at de reagerer på at barnebanr får mer enn stebarnebarn? Nå er jeg kritisk med vilje fordi jeg ønsker å snu på situasjonen slik at du ser at det ikke er så ille om du skal ha det til.

Og du får jo bake så mange kaker du vil til deg selv fordi du er raus. Men de blir ikke svartere av at du er hvit.

[AnonymBruker]

Synes ikke det er så galt at de ikke ble invitert jeg. I slike selskaper kan det lett bli utrolig mange gjester, spesielt hvis hver familie har fire barn som alle skal være med. I dette tilfellet prioriteres altså biologisk familie. Og det må da være greit? Jeg synes også at det er helt greit at de ikke får gaver eller like store gaver. De er jo ikke barnebarn, men ungene til sønnens dame. Så lenge de gir en liten oppmerksomhet så har de jammen meg gitt mer enn nok. Har ikke disse jentene egen familie på sin fars side da? 

Anonymkode: b7c53...95a

[lirot!!!]

Stesønnen det er snakk om her, er jo ikke MIN sønn, han er sønnen til min samboer, vi har ingen barn sammen.

Hadde dette blitt "gjort" i forhold til ham, vet jeg at det ville blitt reaksjoner. 

Gutten som konfirmeres er sønn av min samboers søster. Altså er min samboer Onkelen.

Det kunne aldri falt meg inn å "unnvære" barna til min svigerinne( altså barna til henne som er gift med min bror).

Jeg forstår tanken rundt det å gjøre forskjell ang gaver, men at mine barn har egen familie blir jo noe annet. Det vil de jo ha uansett, her er det snakk om å bli inkludert i min samboers familie som vi nå har vert en del av i mange år.

Uansett er hovedsaklig det såreste, at de ikke har bedt mine barn i denne konfirmasjonen. Men jeg er!!! Dilemmaet er hva jeg skal gjøre....vil helst ikke møte opp!!

 

[Rotemor]

3 minutter siden, lirot!!! skrev:

Stesønnen det er snakk om her, er jo ikke MIN sønn, han er sønnen til min samboer, vi har ingen barn sammen.

Hadde dette blitt "gjort" i forhold til ham, vet jeg at det ville blitt reaksjoner. 

Gutten som konfirmeres er sønn av min samboers søster. Altså er min samboer Onkelen.

Det kunne aldri falt meg inn å "unnvære" barna til min svigerinne( altså barna til henne som er gift med min bror).

Jeg forstår tanken rundt det å gjøre forskjell ang gaver, men at mine barn har egen familie blir jo noe annet. Det vil de jo ha uansett, her er det snakk om å bli inkludert i min samboers familie som vi nå har vert en del av i mange år.

Uansett er hovedsaklig det såreste, at de ikke har bedt mine barn i denne konfirmasjonen. Men jeg er!!! Dilemmaet er hva jeg skal gjøre....vil helst ikke møte opp!!

 

Nei, det er ikke et dillemma. De velger å invitere de voksne. Din samboer er onkel og blir invitert med samboeren sin .

Dette har ingenting med dine barn å gjøre! Det er IKKE deres familie som skal ha konfirmasjon. Det er deres stefars familie. Jeg forstår ikke hvorfor du velger (for det er et valg du tar) å bli så opprørt. Kanskje de nettopp treffer en nerve hos deg; en sannhet som innebærer at dine barn ikke er deres familie, de er DIN familie og velkomne der det er naturlig. Konfirmasjon begrenses til faktisk famillie.

Ved å lage drama for din samboer så synes jeg virkelig du utfordrer mannen som har valgt deg med dine tre barn i hverdagslivet. Det er rett og slett dårlig gjort mot ham. Din plikt er å stå ved hans side ved konf. Om du liker det eller ikke har ingen relevans. De må få invitere hvem de vil. Og stekusinene er ikke bedt - naturlig nok for de.

[ViljaH]

Jeg liker ikke slik sndrpethet. Det er barn, vær litt raus.

Jeg hadde her tatt side med mine barn og ikke gått. Overfor samboer hadde jeg insistert på at han og sønnen ga gave fra seg som fullverdige gjester. Så ville du ordne gave fra deg og dine barn, typekort med 50-100 kr i. Slik som naboer og andre mer perifere sender.

[Rotemor]

På hvilken måte mener du det er solidarisk mot barna og ikke gå? Da forteller man dem jo at de er eksludert fremfor at de må lære seg at forskjellige familier har forskjellig kultur på hvem som inviteres og ikke. Og hvordan bllir det da i familien etterpå?

Hvilken standpunkt synes du samboer skal ta da? Skal han gå alene? Er det riktig mot ham?

 

[Arkana]

9 timer siden, Rotemor skrev:

Jeg synes faktisk man må akseptere at "andre" barn ikke alltid er inkludert. Man trenger ikke like det, men man må akseptere uten å ta det altfor personlig. Du har faktisk tre barn og det er ganske mange.

Det synes jeg virkelig ikke man må. Hadde alle tre barna vært mannens biologiske barn hadde ikke dette vært en diskusjon en gang, de hadde vært selvsagt gjester. Nå har disse to vært sammen i syv år, det er ikke akkurat et ferskt forhold. Man taper ingenting på å være raus og inkluderende.

[AnonymBruker]

Uakseptabelt! Stedatteren min er hjertelig velkommen hos hele min familie. Hvis jeg hadde vært kjæresten din hadde faktisk ikke jeg gått i den konfirmasjonen heller. Snakk om forskjellsbehandling.. 

Anonymkode: 10e63...873

[AnonymBruker]

Litt vanskelig sak. Men det kan være mye som teller inn. Kanskje har de et stramt budsjett, og sånn sett syns det er vanskelig å invitere mange? Dine barn er ikke biologisk familie tross alt. Din samboers sønn er det. Så de stiller ikke helt likt. Nå vet ikke jeg om alle barna er like mye hos dere, om dere nå fremstår som en hel og veldig sammensveiset familie. Mulig dere gjør det. Og da syns jeg det er uheldig at dine barn ikke er invitert. Men jeg ser det heller ikke som noen selvfølge at de skal det. Faktisk kommer jeg selv fra en ganske stor familie, og der var det ikke en selvfølge at alle fettere/kusiner var invitert i hele konfirmasjonen en gang, ofte kom de til kaffen bare. Konfirmasjon er ganske dyrt.

Litt annen vinkling, men jeg er fadder for to tantebarn til min eks-mann. Jeg har et nært forhold til dem, ja til hele familien. Og jeg har fått klar beskjed at for dem så er det jeg som er tante uansett. Men jeg ser jo at min eks-svoger og svigerinne kan få en utfordring i konfirmasjonene om noen år, om min eks har ny dame med barn, og jeg har ny mann, hvem/hvor mange skal de invitere? Jeg kommer i alle fall til å ta utgangspunkt i at jeg blir invitert uten følge, det ser jeg på som helt greit. Barna mine/våre er selvfølgelig invitert,  men om de velger å invitere eventuelle barn av den nye dama til min eksmann tenker jeg er helt opp til dem. Tar det som en selvfølge at min eks nye dame blir invitert. Vil tro det blir veldig avhengig om de føler de har fått et nært forhold til henne og hennes barn i forhold til om det er naturlig å inkludere barna. (får legge til at jeg og min eksmann har et godt forhold oss i mellom, ingen vonde følelser. jeg har et nært forhold til hans familie, men ikke noe problem med at en ny dame kommer inn der.)

Jeg ville nok prøvd å inkludere alle selv, men om jeg kommer i den situasjonen så har jeg forståelse for om man ikke inviterer barna fra tidligere forhold.

Anonymkode: f2825...5ca