lever i fortiden

[Gjest gjesten]

noen som har et råd om hvordan jeg kommer ut av det livet jeg levde for snart 15 år siden?

jeg kommer ikkevidere , har egen familie nå med 2 barn og ei snill kone men det er forsat HU som dominerer livet mitt!

har ikke set HU på snart 15 år men jeg tenker på henne hver dag, lurer på hvordan hun har det og hva hun gjør, har hun et bra liv eller hva?

men jeg vil så gjerne videre med livet mitt, jeg vil elske 100% og jeg vil så gjerne ha en uke uten at hun er i tankene minne..

er sliten av og si jeg elsker deg til konemor uten og vite om jeg mener det , sliten av og leve i frykt for og si feil navn når jeg prater med min kone og jeg er utrolig sliten av og savne noe jeg egentlig ikke savner.

det jeg ofte spørr meg selv om er om hun virkelig vet hva hun gjør nå? om hun vet att jeg "lider" og sliter pga de 3 åra vi hadde sammen for snart 15 år siden.

har noen hvert der og kommet ut igjen så skriv.PLEAC

[Solskinnsbolla]

dette hørtes faktisk ille ut... har nettopp spurt meg spørsmålet om hvorfor vi er slik at vi ikke kan stoppe og tenke på eksene...vel, det er ditt spørsmål...det er muligens noe som ligger i deg og murrer som du må ta tak i- altså "sjelelige" spørsmål.

er det noe i forholdet som du tenker ekstra mye på? kanskje det er noe som du savner i ditt ekteskap nå.

er det en virkelighetsflukt?

om det er negative minner du har som du trøbler med, er det antakelig noe du må arbeide med, som jeg nevnte- sjelelige spørsmål...

kan du møte henne da og få snakket? eller er det helt urealistisk? veit ikke jeg...ønsker deg lykke til!

[Gjest Anonymous]

...jeg har det akkurat likedan.. har verdens deiligste samboer, men tenker så mye på min eks for 10 år siden.. SLITSOMT!!

[Gjest Anonymous]

Hadde det sånn jeg også,så møtte jeg han sånn tilfeldig.

Åh herregud for en dust han egentlig er,man forandrer seg jo,så det kan være at i dag så er ikke hun interessant.

Kan du ikke ta kontakt,ta en kaffe og snakke om gamledager.

Det er i hvertfall ikke utroskap

Lykke til

klem

[Gjest gjest1]

Sier meg enig, treff henne. Ingenting knuser illusjoner som et møte med ekser

[Gjest frue]

"Evig eies kun det tapte" er det noe som heter. Jeg levde i et dårlig samboerforhold for noen år tilbake, og drømte da titt og ofte på min første kjærlighet. Da samboerforholdet var over, glemte jeg også den første eks´n. Jeg tror det er en naturlig mekanisme du opplever, og det betyr kanskje at du ikke har det bra nok i ditt nåværende forhold.

Jeg ville forsøke å treffe henne, for å få hull på ballongen. Sannsynligvis finner du ut at hun ikke er så fantastisk som du tror. Forhåpentligvis kan du gå hjem til familien, og prøve å bygge opp et godt forhold der igjen.

[Gjest Anonymous]

Hei! Jeg møtte igjen eksen etter 12 år..(vi hadde ikke sett hverandre på hele den lange tiden). Det var ikke noe "trøst", for han var faktisk like utrolig god og snill som jeg husket han! Så nå er det værre en noen gang (for vi begge har våre nye familier, og det er uaktuelt for oss å bryte ut av de). Meeen vi var da for unge den første gangen vi var sammen, og nå er det for sent.. men min tvillingsjel vil han bestandig være... sukk..