Trenger råd til å få ned fraværet

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er en 20 år gammel jente som snart er ferdig på videregående, yrkesfaglig linje. Jeg har et ganske høyt fravær i alle fag på grunn av at jeg sliter med depresjon. Jeg klarer å stå på alle prøvene og prosjektene, noe som gjorde at jeg fikk karakter i alle fag første termin (snitt på 4,3 ca). Her snakker vi høyt fravær, type 20 dager og en del timer. 

Jeg går i terapi men det er mindre terapi nå enn før. Jeg er også blitt flinkere til å takle depresjonen, men jeg sliter fortsatt med å komme meg på skolen. Det er absolutt verst om morgenen - hver morgen vil jeg ikke stå opp, vil ikke se meg i speilet og jeg vil egentlig bare drømme videre og ikke face virkeligheten. I klassen har vi også et forferdelig dårlig klassemiljø, men rådgiver på skolen har tatt tak i det og jeg håper det blir bedringer. Det er svært utrivelig å være i klasserommet. 

Jeg trenger alt av tips og råd angående hvordan jeg skal komme meg på skolen. Hver kveld tenker jeg "i morgen skal det bli en bra dag og jeg SKAL på skolen!", men så kommer dagen og jeg graver meg bare lenger ned... Jeg angrer jo hver ettermiddag på at jeg ikke var på skolen også. Også skammer jeg meg og det hele blir en forbaska lang ond sirkel og jeg føler meg ubrukelig... 

Anonymkode: cbe4c...67f

[AnonymBruker]

Hør om du kan få en avtale med skolen der du gjør arbeidsoppgaver hjemme de gangene du ikke klarer å komme deg på skolen, som du leverer inn slik at du ikke får fravær for alle timene. 

Tenk at det er bedre om du kommer til siste halvdel av dagen enn ikke kommer i det hele tatt. Eller bare siste time om ikke annet. Det er lett å tenke at "nå er det for seint", men det er det ikke. 

Minn deg selv på at ettermiddagen blir mye bedre når du har klart å gå på skolen. Da kan du lettere slappe av og være fornøyd med deg selv etterpå. 

Du trenger ikke skamme deg, du er ikke ubrukelig kjære, du er bare syk. Og det er ikke noe du har valgt. Du tar tak i det, jobber med deg selv både i terapi og ellers, og du tar ansvar for sykdommen din. Det høres langt fra ubrukelig ut for meg! 

Anonymkode: bfe67...e95

[AnonymBruker]

Kan også ha sånne tanker om morgenen, men jeg jobber da. Kanskje litt lettere for meg å tvinge meg på jobb fordi jeg vet at hvis jeg ikke dukker opp så blir det rabalder og jeg kan miste jobben

Men jeg pleier å tenke som sant er, at etter de første timene på jobb så går det jo bedre. Kommer inn i rutinene og alt går som vanlig. 

Kjipt med dårlig klassemiljø da, det gjør det ikke noe bedre. Hva er det egentlig som gjør det dårlig?

Anonymkode: 0ee88...a48

[AnonymBruker]

Aller først! Sykemelding! Husk på fraværsgrensene som er satt inn! Be om et møte med kontaktlærer og rektor og forklar situasjonen, da er sjansen stor for at du blir møtt med forståelse  

Jeg kjenner meg mye igjen, jeg slet sånn selv. Jeg har 67 dager og 80 timer fravær på VG3. Det er helt vanvittig mye, og det er faktisk enda mer enn det også som ikke er notert ned. Jeg gikk ut med rundt 4 i snitt, for jeg var god på skolen, jeg bare klarte på en måte ikke komme meg dit. Hadde fraværsreglene blitt laget når jeg gikk på VGS hadde jeg aldri fått vitnemål.

Snakk med legen din om henvisning til DPS  Det hjalp i hvert fall meg mye. Hadde time 2 dager i uken.

Nå har det gått 4 år siden jeg sist følte meg nede. Jeg har et fantastisk liv, eier egen leilighet, har fantastisk samboer og vi har verdens nydeligste datter. Jeg (etter å ha tatt opp litt fag) har kommet meg inn på drømmestudiet, og fremtiden ser fantastisk lys ut. Jeg skjønner at det er vanskelig når du står midt i det, men det blir bedre! Det blir så jævlig mye bedre!

Hvis jeg skal komme med noen konkrete råd som hjalp for meg:
- Hold deg unna å drikke for mye alkohol. Jeg levde for helgene, og da var jeg alltid på byen med venner. Kjempe gøy, helt til søndag hvor hele livet føltes som det raste i grus. Når jeg skjønte hvor utløsende faktor alkohol var for min depresjon ble jeg veldig forsiktig med det, og det hjalp meg mye!
- Forsøk å lage et konkret dagsskjema og hold deg til det. Veldig konkret med typ 07:00 - våkne, spise 2 brødskiver, 07:15 sminke meg, 07:30 dra på skolen, osv. På en måte tok det fra meg "kontrollen" til å falle ut, men samtidig ga meg kontrollen at jeg hadde "alt på stell". Veldig vanskelig å forklare.
- For alt i verden! Prøv å holde deg unna medikamenter mot depresjoner. De har en måte å gjøre ting mye verre på, dessverre. 
- Spis! Spis og sov mye! Om du spiser sjokolade eller kylling, så er alt bedre enn å ikke spise. Legg deg tidlig og prøv å få nok søvn - det hjelper.

 

<3 

Anonymkode: 8c3b5...d26

[AnonymBruker]

Her må jeg bare kommentere.. Jeg slet med alvorlige depresjoner når jeg gikk på VGS. Det som faktisk hjalp meg var medisiner en periode sammen med oppfølging og samtaler. Det siste poengtere legen min at var svært viktig. Men man må få riktige medisiner. De første jeg fikk fungerte dårlig for meg da jeg mistet all matlyst, på neste forsøk gikk det veldig bra. Jeg vet om leger som skriver ut piller med en gang og jeg er absolutt ikke for det. Man bør prøve andre ting først. Men noen ganger er medisiner mot depresjon et godt alternativ. Jeg vet om flere som har hatt veldig god hjelp av det (sammen med god oppfølging). Men det vil sikkert avhenge litt av hvilken type depresjon man har om medisinering har noe for seg (det kan sikkert evt. psykolog eller lege svare bedre på).

Bortsett fra akkurat dette synes jeg AB over meg kommer med mange gode råd  

 

Anonymkode: f74e2...97e

[AnonymBruker]

Først; så tøff du er som står på og prøver å få deg en utdanning selv om du er syk nå. 

Så: er det noen du kan slå følge med til skolen? Evt avtale at du henter for å mer 'tvinge' deg selv igang på morgenen? Ha nær dialog med skolen/kontaktlærer/helsesøster/miljøarbeider.

Jeg jobber på en videregående skole, og vår miljøarbeider har periodevis hentet enkelte elever hjemme på morgenen for at de skulle komme seg på skolen. Dette har både vært hybelboere som har slitt med ting, eller elever som faktisk bor hjemme, en foreldrene ikke har klart å få dem opp og avgårde. Kanskje dette kunne hjulpet deg? 

Anonymkode: bc0e4...e89

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode svar alle sammen. Siden jeg skrev det innlegget har jeg vært på skolen kun 1 hel skoledag. Jeg håper dagen i morgen blir bedre og at jeg endelig kommer meg i gang igjen. 

Dette med å gjøre arbeidsoppgaver hjemme og lage en avtale med lærere har jeg prøvd, men jeg må fysisk møte opp for å ikke få fravær i fagene. Det går ikke å gjøre oppgaver hjemme og så levere, dessverre. Det hadde jo vært et drømmescenario om jeg kunne gjort det, men får ikke servert ting på sølvfat. Jeg jobber forøvrig noen ganger i helgene, og å komme seg på jobb er ekstremt mye lettere og jeg har på 4 år ikke en eneste fraværsdag som følge av psykisk sykdom. Dette er nok fordi jeg trives enormt godt i jobben min og jeg vet at på jobben er de avhengige av meg, om jeg dropper å komme på jobb en dag så blir det veldig slitsomt for kollegene mine. I tillegg føler jeg at jeg mestrer jobben og det hjelper på selvtilliten å være på jobb. Jeg driver med noe jeg er flink til, kontra at jeg nå går en linje som jeg ikke trives på, men som jeg må fullføre for å ta påbygg til generell studiekompetanse. Så dette med trivsel er vell kanskje en stor faktor også. 

Og igjen tusen takk for svar og takk for gode råd, skal omfavne dem alle. Jeg går ikke på medisiner, men har gjort det i mange år og sluttet på dem for rundt 6 måneder siden. Det har vært så mye prøving og feiling, og jeg og psykologen min fant til slutt ut at det beste ville være å prøve en lengre periode uten. Jeg vil si at jeg på noen måter har blitt bedre, men samtidig sitter jeg fortsatt fast på noen punkt, så det kan hende jeg må begynne på medisiner igjen. Hvem vet. Jeg drikker ikke alkohol. 

Jeg har i dag laget meg et tidsskjema som jeg skal følge i morgen, og tidsskjemaet er realistisk og i samsvar med hvordan morgenrutinene mine har pleid å være de dagene ting har fungert bra. Stå opp, dusje, spise, sminke meg og komme meg ut døra. 

Ettersom jeg har dokumentasjon på at jeg er borte på grunn av psykisk sykdom påvirker ikke fraværet den 10% grensa, så det er jeg veldig glad for. Om ikke hadde jeg jo sluttet for lenge siden. Satser på og håper at hverdagen snart blir bedre, og at jeg i det minste kommer meg på skolen i morgen.

Anonymkode: cbe4c...67f

[AnonymBruker]

Ut ifra det siste innlegget ditt TS, syns jeg det er viktig med en gjennomgang av hva som foregår på skolen som er så ille for deg at du ikke vil dit. Det er jo ikke noe problem å gå på jobb. Med andre ord -kan- du hvis du vil. Her tenker jeg det er viktig å lære seg at ikke alt er morsomt/lett, og at man må lære seg å holde ut ting som ikke bare er enkelt. (Forbehold om mobbing her.)

Anonymkode: 261a6...2cb