Splitte lillesøster fra søskenflokken?

[AnonymBruker]

Jeg har to barn under skolealder fra før, som er hos meg fulltid. Vårt fellesbarn er 15 mnd. Samboer krever 50 % samvær. Jeg synes fellesbarnet og mine to særkullsbarn da mister for mye tid sammen, særlig yngste og eldste er knyttet til hverandre. Jeg mener det er et stort tap for både fellesbarn og særkullsbarna om det blir halvert tid sammen. Er det noe argument å ha mest mulig søskenkontakt/ felles bosted for barna, eller er det kun mest mulig samlet foreldrekontakt som gjelder?

Anonymkode: 20661...61d

[AnonymBruker]

Haner hennes far og hun bør da få tilbringe mye tid med dere begge!  Argumentet med søsken holder ikke den dagen han og får flere barn! 

Anonymkode: e898f...bc2

[AnonymBruker]

Man har ikke 50/50 på et barn på 15 mnd!?!?!?

Anonymkode: 6e050...f36

[Britt Banditt]

Søskenargumentet holder ikke, men at barnet er 15 måneder taler definitivt i mot 50/50, det ville vært galskap! 

I følge FVK bør barn være minst 3 år, helst skolealder før man begynner med 50/50. 

[AnonymBruker]

Ts her. Hvis jeg ikke går med på 50/50 så krever han hovedomsorgen. Jeg ønsker ikke noe konflikt, men er redd han vil gå hardt til verks for å få det som han vil. Med 50/50 vil hvertfall de tre barna se hverandre mer enn om minste bare har helgesamvær hos meg. 

Anonymkode: 20661...61d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ts her. Hvis jeg ikke går med på 50/50 så krever han hovedomsorgen. Jeg ønsker ikke noe konflikt, men er redd han vil gå hardt til verks for å få det som han vil. Med 50/50 vil hvertfall de tre barna se hverandre mer enn om minste bare har helgesamvær hos meg. 

Anonymkode: 20661...61d

La han gå til sak.

Så lenge du har hatt mesteparten av permisjonen, vinner du. I retten ser de faktisk også på evt søskenforhold. Og siden du har to allerede som minste er vant til å bo, så taler det faktisk til din fordel også.

Anonymkode: 6e050...f36

[cmd]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge du har hatt mesteparten av permisjonen, vinner du. I retten ser de faktisk også på evt søskenforhold. Og siden du har to allerede som minste er vant til å bo, så taler det faktisk til din fordel også

pga sånne som dette, sliter mannfolk/far.

hva slags kommentar er dette? Har ikke barnets far til å ha omsorg? Greit at dere har hatt mesteparten av permisjon, hva så?

Barn trenger også far. 

Endret 7. februar 2017 av cmd

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg ønsker selvsagt at barnet skal ha masse tid med faren sin. Har kommet med mange ulike forslag, feks at far har alle/ nesten alle helger (evnt utvidede helger) og at minste er hos meg og søsknene i ukedagene og sånt sett får fast base i uken. Men han vil ha fri annenhver helg. Har også foreslått han kan hente i bhag i uken og legge barnet hos meg (det hjemmet barnet er født og oppvokst i), men han er ikke interessert. Føler han er veldig opptatt av sine rettigheter fremfor hva som er bra for barnet. 

Rettsak har jeg verken penger eller overskudd eller tid til. 

Anonymkode: 20661...61d

[AnonymBruker]

Søk hjelp på familievernkontoret. 50/50 er ikke anbefalt for et barn på 15 måneder, så du vil antageligvis få støtte der. 

Anonymkode: 4e96b...809

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for svar. Jeg håper jo at en mekler kan komme med noen innspill, men han legger veldig press på meg til at vi skal bli enige før mekling. Er litt redd for at han kan bli stygg på mekling hvis jeg legger frem mitt standpunkt der. Han har blitt høyrøstet og løyet i krangler  gjennom forholdet, helt på grensen til psykisk vold. 

Anonymkode: 20661...61d

[regine]

TS: nå MÅ du holde hodet kaldt og tenke på BARNET og BARNETS beste.

Det er - som andre har påpekt - overhode ingen fagfolk som anbefaler 50/50 på et så lite barn. Det viser kun fars egoisme at det er det han "krever". Han er ïkke opptatt av barnets beste.

hvorfor er du så redd for konflikt? Så lenge du lar deg true, så vil far true deg og ture fram som han nå gjør. En av dere burde iallfall tenke på hva som er best for barnet og også være villig til å stå i den kampen det kan bli, nettopp for å tilrettelegge for det som er best for barnet. .

Tror du virkelig at du oppnår "ingen konflikt" hvis du nå gir deg og lar far få 50%? En løsning som absolutt ikke er bra for barnet (og det er du fullt klar over). Du skal sitte og se på at barnet ikke har det bra og du skal forsøke å "samarbeide" med en som kun har sine behov som hovedmotivasjon?

Ikke inngå avtale før dere kommer på FVK. OM han lyver der - lite du får gjort med det, men ikke gå med på en avtale der heller, selv om du presses. FVK har INGEN myndighet, de skal rådgi og de skal ha barnet i fokus, men erfaringsmessig har de dessverre ofte "fars rett" som hovedsak. Men igjen: det som sies der har ingen betydning, og FVK har ingen maktmidler til noe som helst. Så selv om dere ikke blir enige om en avtale spiller det ingen rolle. Dere har også mulighet til å gå på flere timer, dersom dere tror at det kan bidra til at dere kommer fram til en avtale. Men igjen: ikke la deg presse - barnet har bare deg som sin advokat.

Er du heldig så sier FVK i klartekst til far at 15 mnd er altfor liten til å ha 50/50. Men som sagt, vær forberedt på feiginger der og.

Anbefaler deg faktisk å søke juridisk bistand, hos noen som kan familierett. Ikke fordi du skal stevne far el., men rett og slett fordi du trenger å skaffe deg info om lover og regler og hvilke muligheter du har i situasjonen som har oppstått.

 

 

Endret 7. februar 2017 av regine
trykkleif

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler han er veldig opptatt av sine rettigheter

Han har ingen rettigheter, den som har rettigheter har barnet. Du har ingen du heller. 

Anonymkode: b5ff6...064

[AnonymBruker]

Jeg skjønte ikke helt. Bor du ikke sammen med far til det yngste barnet? 

Selvfølgelig har far like mye rett til å se barnet sitt, men burde være mer hos den ene foreldren frem til treårsalderen. Så kan dere avtale 50/50 fra da. 

Anonymkode: e0e1f...15e

[AnonymBruker]

Forskning viser at barn med 50/50 greier seg bedre enn de som har redusert samvær med en av foreldrene .. (Men , det er jo ofte mer ressurssterke og høyt utdannede foreldre som går for denne løsningen - så disse barna har et bedre utganspunkt uansett..)

Ellers er det slik at anbefalingene nå er 50-50 der far og mor er fullverdige omsorgspersoner.. Folk kan avtale hva de vil, men "loven" vil være 50/50.

Dine første barn er bare halvsøsken.. Dette ble bestemt den dagen du valgte å få barn med en ny mann., det må du nå bare fint leve med.  Halve genpoolen og halve familien til barna er felles - og den andre tilhøre to ulike familier... 

Du kan ikke mene at de to andre som du har med en annen mann skal være viktigere enn far? 

Hva når far får kull nr 2 .. Mener du da at dine to første avkom er viktigere enn hans? 

 

 

 

Anonymkode: 9b477...de9

[AnonymBruker]

Hva er grunnen til at far nummer 1 er satt på sidelinjen? 

Anonymkode: 9b477...de9

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Takk for svar. Jeg håper jo at en mekler kan komme med noen innspill, men han legger veldig press på meg til at vi skal bli enige før mekling. Er litt redd for at han kan bli stygg på mekling hvis jeg legger frem mitt standpunkt der. Han har blitt høyrøstet og løyet i krangler  gjennom forholdet, helt på grensen til psykisk vold. 

Anonymkode: 20661...61d

Dersom han blir stygg i mekling, vil det bare telle positivt for deg ved senere runder om barnefordeling. For at delt bosted, altså 50/50, skal kunne fungere må foreldrene samarbeide godt og ikke ha noen konflikter. 

Anonymkode: 42dd8...80c

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for svar og gode innspill. Far til de eldste lever ikke. 

Jeg synes det er vanskelig når barna er så små, å skille de. Hadde vært lettere om de var eldre, kunne forstå mer. 

Og synes 50/50 er for mye for en på 15 mnd. Jeg har vurdert å bare la far få hovedomsorgen så den lille får en base, men synes det er veldig sårt at de tre barna da får lite tid sammen. De er knyttet til hverandre. 

Jeg forstår selvsagt at far ønsker mest mulig tid med sitt barn, men synes 50/50 på så lite barn og det å miste så mye tid med søsken er lite hensyn til barnet (og til storesøsken som vil savne minsten). 

Når/ om far får flere barn, vil jo fellesbarnet være eldre (mest sannsynlig da) og tåle 50/50 bedre og også få glede av søken hos far, noe jeg håper for både barnet og mannens del. Da vil også mine barn være eldre og kanskje ha mer fokus på venner og aktiviteter og også lettere forstå hvorfor lillesøster ikke er sammen med oss fulltid. 

 

Anonymkode: 20661...61d

[AnonymBruker]

6 timer siden, cmd skrev:

pga sånne som dette, sliter mannfolk/far.

hva slags kommentar er dette? Har ikke barnets far til å ha omsorg? Greit at dere har hatt mesteparten av permisjon, hva så?

Barn trenger også far. 

Dette har ikke m likestilling å gjøre. Det handler om stabiliter, ikke bra for en 15 mnd gammel unge å bryte opp så hyppig, det kan svekke tilknytningsevner. Så det anbefales en fast base og da er det naturlig å velge den som barnet er tettest knyttet til. Når det er mor, bør hun ha hovedomsorgen, er det far, bør han ha det. Som regel er det mor. Og da skulle trumfe gjennom delt pga likestilling. er å sette seg selv og egne kortsiktige behov foran barnets. Når barnet blir større kan det ha 50/50.

Anonymkode: 16900...6da

[AnonymBruker]

Ts, du har ikke noe valg, du må ta en rettslig prosess om han ikke gir seg. Det er ikke bare søsken som vil lide, men oppbruddet med mor kan være svært uheldig for tilknytningsevnen. Synes det virker son du er på gli til å la far få omsorgen, men det synes jeg i så fall er utrolig feigt; minsten ofres for husfreden. Du kan opptre konstruktivt og fastholde dine løsningsforslag selv om dere ender i retten, det behøver ikke bli krig.

Anonymkode: 16900...6da

[AnonymBruker]

Jeg gjør ikke det for å få husfred, men kan ikke betale advokat eller få en krig med han, har nok å gjøre med tre små. Så det står mellom fast base hos far (han nekter å bare ha helgesamvær) eller 50/50, og jeg klarer ikke se hvilken av de to alternativer som er minst dårlig for barnet. Det var av hensyn til fast base jeg liksom ga opp, da jeg mener så små barn ikke kan ha 50/50. Han mener små barn er de mest tilpasningsdyktige og at hun bør vennes til dette jo fortere jo bedre, selv om det er midt i barnehageoppstarten hennes. Han var imot samsoving, veldig opptatt av egen seng og eget rom, da jeg bærte henne nyfødt i sjal mente han barnet måtte vennes til vogna så fort som mulig. Vi hadde en krangel da hun var bare 2 mnd gammel og han mente da han skulle ta henne med i 5 dager og gi flaske (da fikk hun bare morsmelk) - det fikk hun bare venne seg til mente han. 

Jeg får bare håpe at han kanskje vil høre mer på en mekler enn på meg, utifra det jeg kan lese om samvær 0-3 år er mine synspunkter i tråd med det. 

Anonymkode: 20661...61d