Planlegge egen begravelse og død

[AnonymBruker]

Hei..Aner ikke om dette er plassert rett, men prøver meg her jeg

Jeg fikk for 8 måneder siden akutt leukemi. Jeg har nå lite tro igjen på at jeg overlever denne sykdommen og ønsker derfor å planlegge litt småting. Jeg ønsker å donere det som kan doneres etter jeg har gått bort, og ønsker ikke blomster i begravelsen men heller støtte noe bra. Er jo nesten en "selvfølge" å gi pengene til kreftforeningen, men jeg vil gjerne ha andre alternativer også. Sykehusklovnene, luftambulansen, lokale idretslaget osv

 

andre tips?

Anonymkode: a721c...4cb

[AnonymBruker]

Uff, dette hørtes jo fryktelig trist ut    

Jeg har dessverre ikke så mange konkrete tips til organisasjoner du kan støtte, men hvis jeg var i din situasjon ville jeg muligens ha valgt noe som kunne hjelpe/glede barn. Hva med f.eks. barnekreftforeningen? Eller PLAN, SOS Barnebyer eller noe sånt? Eller så vil jo støtte til det lokale idrettslaget sikkert også komme barn til gode

Håper forresten du har gode støttespillere rundt deg i denne perioden, dette hørtes fryktelig tøft ut å gjennomgå  

Anonymkode: 8836f...868

[Calypso]

WWF.

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok gått for en lokal dyrebeskyttelse som tar seg av uønskede katter og andre dyr feks. 

Men jeg er over 40 og har aldri vært gift  

 

 

Anonymkode: 22279...60b

[Zienna]

Kjenner at det er vanskelig å svare deg, fordi jeg spør meg selv hvordan jeg hadde reagert i samme situasjon, og om jeg ville vært like forutseende for negativt utfall som deg.  Beundringsverdig er det!

Kreft, velferd for kreftsyke og -forskning, er allerede høyt prioritert.  Sykehusklovnene gjør en formidabel innsats, spesielt overfor barn med kreft. 

Av de du nevner ville jeg støttet stiftelsen Norsk Luftambulanse.  De finansieres av alle sykehus, men for å gjøre en enda bedre jobb trenger de mer.  De gjør en viktig jobb for alle pasientgrupper. 

[AnonymBruker]

Hei, jeg har også kreft og har intill nylig ikke vært særlig sikker på å overleve. Nå har jeg barn, så akkurat økonomi og donasjon er ikke et problem her. I såfall ville det blitt barnekreftforeningen. 

Det jeg har gjort, på formiddagen når jeg er alene hjemme, er å lage en bok og en boks. I denne ligger brev jeg har skrevet til de menneskene jeg er aller mest glad i. Musikken jeg gjerne vil ha i begravelsen, blomster jeg liker osv. Der har jeg også lager en liten minnebok til hvert av barna mine, og til eksen som i så fall vil bli mitt livs siste kjærlighet. Dette har vært min måte å forsone seg med døden på.

Nå har mine odds snudd, og det ser ut som at jeg kan bli helt frisk! Men det har likevel vært en god ting å gjøre. Ungene skal få sine minnebøker, og mine kjære skal få lese brevene, hvis de vil etterhvert. Om eksen får det jeg har laget til han er vel tvilsomt, men det er en del av livet... i så fall. 

Anonymkode: c677c...3f6

[AnonymBruker]

Dytter denne litt jeg, selvom det ikke er min tråd, gir den viktig perspektiv. Noen andre med erfaringer? 

Anonymkode: c677c...3f6

[AnonymBruker]

Hei Ts,

Så utrolig trist å høre om sykdommen. 💔 innlegget ditt er rett og slett hjerteskjærende. Jeg håper du har gode venner og familie som kan ta godt vare på deg i denne stunden.

Hadde jeg vært deg ville jeg tatt kontakt med en advokat, og et begravelsesbyrå. Snakk med de om hva du ønsker og hvordan du ønsker begravelsen skal være og få det skrevet ned. Det blir lettere for familien din hvis du har skrevet ned noe konkret. 

Når det gjelder hvem du kan skrive at skal støttes i stedet for blomster så har du fått mange gode forslag. Jeg hørte om en kreftsyk mann som hadde startet et fond som skulle støtte privat behandling for kreftsyke som enda ikke tilbys i det offentlige (immunterapi for visse krefttyper for eksempel). Kanskje noe sånt kunne vært aktuelt.

Håper inderlig du tar feil ang prognosen din. Sender deg varme gode tanker i en forferdelig tøff tid❤

Anonymkode: 8e127...23d

[AnonymBruker]

På 6.2.2017 den 21.51, AnonymBruker skrev:

(...) eller PLAN, SOS Barnebyer eller noe sånt? 😊

sånn helt på kanten, hvordan har det seg at sjefene i disse diverse organisasjonene, sotter med millionlønn og ikke vanlig arbeiderlønn?

Anonymkode: 7b509...47a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

sånn helt på kanten, hvordan har det seg at sjefene i disse diverse organisasjonene, sotter med millionlønn og ikke vanlig arbeiderlønn?

Anonymkode: 7b509...47a

Ikke gjør denne tråden til dette da... TS legger seg ufattelig naken i et slikt innlegg, og det krever empati og innsikt! Kan du forestille deg hvor sårbart dette mennesket er? 

Til TS: Som jeg skrev lengre opp, er det å forsone seg med døden, noe som vi gjør inni oss selv. Jeg bar også på bunnløs kjærlighetssorg i denne prosessen, fordi han som jeg elsket valgte å gå da meg, da jeg ble syk. 

Det som var viktig for meg, var å ordne tingene rundt meg. Rydde vekk det jeg ikke ville skulle finnes etter meg, skrive små lapper jeg ville skulle bli funnet, og gråte. Jeg gråt i bøtter og spann i sorg over å skulle forlate, ikke få flere sjanser til liv og latter. Og jeg gråter enda. Fordi jeg fremdeles ikke vet hvordan dette blir å gå, men fra være sikker på å ikke få en sommer til, har jeg nå fått en liten kime av håp. 

Og håpet klamrer jeg meg til, og jeg blir å holde fast i det til mitt siste åndedrag trekkes. Likevel fortsetter jeg jobben med å forsone meg. Jeg er aktiv i min egen bortgang på den måten. Jeg lever så mye jeg kan, begrenset av sykdom og form. Jeg skaper minner sammen med barna, gråter over tapt kjærlighet og innser at kanskje var det dette jeg fikk. Men det er ikke lite. Jeg fikk bli mor, jeg fikk ta utdannelse og jobbe i et spennende miljø. Jeg har reist og opplevd, og jeg har elsket dypt og inderlig. Det er mye for et liv. 

Hvis du velger donasjon, velg med hjertet ditt. Er det en nær venn/venninne som sliter økonomisk, som du kunne gitt denne livsgaven til? Er det snakk om mye, kan du lage et fond? Tenk med hjertet, og tenk på hva du ønsker skal komme ut av det. Gode varme tanker til deg, fra meg ❤️ 

PS: Jeg har snakket mye med sykehuspresten. Jeg var åpen på at jeg ikke er religiøs, og at jeg ønsket å snakke om livet - ikke etterlivet. Det har vært en fin ting å gjøre! 

Anonymkode: c677c...3f6

[AnonymBruker]

Et par jeg kjenner har en datter som hadde kreft, og da hun var ferdig med behandlingen valgte de å kjøpe gaver  til den "vanlige" barneavdelingen (altså ikke barnekreft) fordi de så at de fikk veldig lite der av gaver og penger til aktiviteter. Forskjellen var stor, og det syntes de var veldig trist. Dette var på Rikshospitalet. 

Anonymkode: f8fa8...c81

[AnonymBruker]

Litt usikker på hvordan jeg skal starte dette innlegget. (Kondolerer på forhånd?)

 

Har sett flere filmer og lest bøker der hovedpersonen har den sykdommen som du har, så har jeg også sett et innslag på TV nå nylig om prisene på de ulike sakene på begravelser faktisk. Det er ingen dum tanke å være litt i forkant om man først har fått en alvorlig diagnose. Da slipper dine nærmeste pårørende å bruke energi på det. Det er også utrolig store prisforskjeller på for eksempel kister.

 

Personlig har jeg selv bestemt meg for at når det blir min tid behøver jeg ikke den dyreste kista som finnes for eksempel. Det kan gjerne være den billigste, så lenge underlaget på den tåler vekta mi. 

 

Eventuelle sanger til begravelsen er også en ting det går an å tenke på. Dødsannonser er også rådyre. Hvis du orker å tenke gjennom dette, så kan det være en idé å spesifisere hvor de eventuelt skal stå, og hva som skal stå der.

 

Så går det an å undersøke om du kan donere organer selv om du har den sykdommen som du har. Jeg håper du får så mange fine øyeblikk som mulig av den tida du fremdeles har igjen her.

Anonymkode: 9cebc...4db

[fregnefjeset]

Ser ut som du har fått gode svar og ideer her Vil egentlig bare si at det er fryktelig trist å lese. Håper det går en annen vei enn du selv tror.