Er spørsmål ang psyke og jobb..

[AnonymBruker]

Hei. Vet ikke om denne tråden er på rett forum, men så tråden om hvor mye man får utbetalt i mnd som uføretrygdet så tenkte jeg at jeg kunne legge inn denne tråden her også.

 

For min greie er slik at jeg ønsker barn, men sliter med å jobbe, har sosial angst og lite tro på meg selv.. Har ikke sakket med legen om dette så har heller ikke vært hos psykolog. Tør ikke dette PGA at jeg vil ha barn snart. 

Det finnes jo mange som er uføretrygdet pga psykiske årsaker, men det kan vel ikke være positivt som mor? 

Blir så usikker på alt. Jeg er jo ikke helt nede psykisk, men merker at jeg alltid har slitt med å jobbe, og sliter med å holde på jobber fordi jeg ikke klarer rett og slett..

Anonymkode: 433de...a19

[AnonymBruker]

Sukk, vanskelig å svare på en grei måte på dette altså...

Men å få et barn er den mest langvarige og krevende forpliktelsen det er mulig å ta på seg. Det tar skikkelig mye plass i livet, og gir ikke spesielt mange muligheter for tilrettelegging.

Hvordan vil du føle deg dersom du ikke klarer det? Hva slags støtteapparat har du rundt deg og hvor mye er barnefar villig til å gjøre alene?

Anonymkode: 804ea...7ca

[AnonymBruker]

Hva med en jobb hvor du jobber alene? Renholder er greit, da slipper du omgås folk.

Anonymkode: 2853d...235

[AnonymBruker]

Ikke for å være negativ, men jeg syntes at man bør jobbe med seg selv til man er noenlunde frisk før man tenker på barn. Det å bli forelder er en av de mest gjennomgripende livsendringene du kan tenke deg, og vil snu opp ned på alt av prioriteringer. Forstår at det er tøft å stå i arbeidslivet i dag - det er det virkelig, i mange bransjer er det nesten den sterkestes rett som gjelder og man skal ikke være sart for å stå i jobb i dag. 

Men, der det er mulig å kanskje få en viss grad av tilrettelegging på jobb eller i verste fall bytte jobb og/eller bransje, så er det veldig begrenset for å tilrettelegge for foreldrerollen. Det er noe man er på godt og vondt, og man må stå i det selv om det er beintøft til tider, også selv om man f. eks. skulle få et handicappet eller barn med alvorlig sykdom. Selv om det er mye positivt med barn også, så har man gjerne ingen marginer i de tøffeste perioden, forelder er noe man er uansett. For mange krever det alt man greier å mobilisere av kapasitet, og har man den ikke i utgangspunktet er det ikke nødvendigvis noen god ide å planlegge barn. 

Anonymkode: d2e0a...cc2

[AnonymBruker]

Jeg ville ha prioritert å klare å ta vare på meg selv før jeg vurderer barn. Sånn det er nå bør du kontakte lege og psykolog for å få gjort noe med utfordringene dine. Tenk alle du må forholde deg til om du får barn! Det er ikke bare-bare å bli uføretrygdet, og du må ha en plan på hvordan du skal klare deg selv økonomisk. Barn koster penger, mye penger. Kom i gang med terapi og deretter jobb. SÅ kan du vurdere barn.

Anonymkode: 220af...633