Beksriv dine familie

[AnonymBruker]

Vil gjerne høre litt om hvordan dere opplever familien deres. Tenker da både generelt og i forhold til konkrete personer innad i den respektive gjengen. Både på godt og vondt.

Er familien din stor? Har du et tett forhold til dem? Bedre forhold til noen kontra andre? Jevnlig kontakt? Hvordan har familien preget deg opp gjennom tiden?

Anonymkode: 56f24...5e6

[AnonymBruker]

Mor, storesøster.

Null kontakt med mor. Hun er ondskapen selv. 

Telefonisk kontakt med søster ca 1 gang i måneden.

 

Anonymkode: 5e3e9...8ca

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: 56f24...5e6

[AnonymBruker]

Mor og far, to små søstre. 

Opplevde barndommen som ganske traumatisk, da mor drev fysisk og psykisk vold, mest av sistnevnte. Trodde alle hadde det slik, men innså i voksen alder at jeg har blitt utsatt for noe ille. Har hatt lite kontakt og selv gått i terapi. Gjenopptatt kontakten de siste årene, når jeg selv har fått egen familie. Ikke tatt "praten", men hun har på en måte bedd om unnskyldning Har et bedre forhold til de nå enn på mange mange år. 

Møter den eldste av søstrene mine jevnlig eller har lange telefonsamtaler <3 Den yngste har jeg lite kontakt med i hverdagen, men har et godt forhold likevel, preges nok av å være på to helt ulike steder i livet. 

Alltid hatt et godt forhold til pappa. 

Anonymkode: 2f7a3...d1d

[Gjest Daryl Dixon]

Foreldre og to eldre søstre.

Har en travel jobb mamma og en veldig familiekjær pappa. Har et veldig godt og tett forhold til han og mellomste søster. Litt mindre godt med min mor, og eldste søster ser jeg bare noen ganger I året. Hennes valg. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil gjerne høre litt om hvordan dere opplever familien deres. Tenker da både generelt og i forhold til konkrete personer innad i den respektive gjengen. Både på godt og vondt.

Er familien din stor? Har du et tett forhold til dem? Bedre forhold til noen kontra andre? Jevnlig kontakt? Hvordan har familien preget deg opp gjennom tiden?

Anonymkode: 56f24...5e6

Den nærmeste familien består av 14 personer, for meg: 
Mamma
pappa
søsken1+partner
søsken2+barn
(min mann, meg og våre barn)
Svigermor
Svigerfar
Min manns søsken

Mitt eldste søsken har jeg et ganske dårlig forhold til (søsken2), vedkommende har en partner som mildt sagt er ufyselig; takler virkelig ikke denne personen. Ekkel, hoven, frekk. Vært mye i fengsel såvidt jeg vet. Og tydeligvis ikke blitt et bedre menneske av det. Men søskenet er også frekk og ekkel, egoistisk, ble mobbet av denne personen hele barndommen. Tok ofte igjen da, noe som endte opp med grining og kjefting på meg  Jeg er preget av det den dag idag, unngår vedkommende så godt det lar seg gjøre, men vi treffes i familieselskaper. Barna til søsken2 har jeg et normalt forhold til.

Mitt yngste søsken (søsken1) har jeg et OK forhold til, dog er det ikke perfekt, for denne personen er glad i å baksnakke andre og veldig utrygg på seg selv. Noe som gjenspeiler seg i alle samtaler, jeg trives ikke rundt denne personen og blir bare trist av å tenke på hvordan personen har utviklet seg i en negativ retning. Tenker bare på hvor trist det er at det lille barnet jeg lekte med da jeg var liten har blitt til det h'n har blitt til. Men søsken1 er tross alt mye bedre, på mange måter, enn søsken2. Vi har et bedre forhold! Vi kan le sammen, nå og da. 

Mamma er litt innesluttet, følelsesmessig, kommer ikke inn på henne. Så det er veldig overfladisk. Samme med pappa. Men han har litt sånne humørsvingninger og er litt ustabil i meningene sine så man veit aldri hvor man har ham; kommer helt an på dagsformen hans. Men de har støttet meg mye gjennom vonde perioder, så er glad for å ha dem og vi kommer i bunn og grunn ganske godt overens. De er helt OK! Har sine feil og mangler som alle andre... De kan være supre, men også forferdelig slemme i ting de sier. Særlig pappa. Vi sees kanskje 1 gang pr 2. uker.

Svigermor er et kapittel for seg selv. Kort fortalt har hun gjort mye jævlig, og ødelagt barna sine. Hun har vært et veldig dårlig menneske på mange måter. Og er fortsatt et ganske dårlig menneske idag. Men vi gir henne stadig nye sjanser, er vel ganske naive egentlig. Orker ikke intriger og f@enskap, lever i et evig håp om at hun forandrer seg en dag. 

Svigerfar er rar, det er ikke så mange som liker ham dessverre. Han lever i en fantasiverden der Illuminati tar over verden snart. Min mann forsøker å unngå ham, for han blir deppa av ham. Jeg og. Han kan være ganske frekk, kalle kona si eller oss andre for stygge ting og le det bort. Han er egoistisk. Ikke noe godt forbilde, mannen min har egentlig aldri hatt en farsfigur for faren har vært fraværende hele oppveksten... 

Ser svigers 4-6 ganger i året? Pluss minus..

Min manns søsken (har 1 søsken), har jeg ikke noe særlig forhold til siden vi nesten aldri sees. Viser ingen interesse for å holde kontakten, selv etter vårt initiativ, kommer med unnskyldninger så har mer eller mindre gitt opp. Vi kommer egentlig ikke særlig godt overens, og hn latet som hn ikke visste hva jeg het i flere år 

 

Ellers har jeg ganske mange raringer utover i slekta. Som jeg ikke har kontakt med.

Anonymkode: c1570...6f3

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: 56f24...5e6

[AnonymBruker]

Nærmeste familie er mor og far, og to brødre - samt samboer og svigermor, ste-svigerfar og halv-svigerbror om det er forståelig.

mor: veldig intelligent, oppegående og smart. Har lært oss mye viktig til voksenlivet ang f.eks økonomi. Hun krever likevel veldig mye, er ustabil i humøret og blir sur for den minste ting. Det har preget meg en del. Hadde ingen problemer med å fortelle en selvbevisst, selvkritisk tenåring at jeg var blitt tjukk f.eks. Veldig passiv agressiv, men hun er veldig glad i meg. Noe turbulent forhold, men godt så lenge vi er borte fra hverandre (sees ca. Annenhver helg). Er vi lenge sammen, starter kranglingen.

far: veldig grei, mye mer stabil omsorgsperson - streng og konkret men aldri sur. Mye enklere å forholde seg til for meg. Gjør ikke mye ut av seg. Jeg ligner mest på han, kanskje derfor jeg forstår han mye bedre enn mor. 

Bror 1: kranglet hele livet, "hatet" hverandre fra 3 til 16 år. Etter det, gradvis bedre forhold jo voksnere vi ble. Nå som voksne er vi perlevenner og er mye sammen. Har hatt veldig god støtte i han under krevende tider, og er veldig glad i han. 

Bror 2: har downs, og er "lillegutten vår". Bor i bofellesskap, men enten jeg eller bror 1 (i tillegg til mor/far) besøker han 3-5 ganger i uka. Sprer mye glede og er en solstråle i livet vårt.

samboer: selvfølgelig mannen jeg elsker, og har vokst utrolig mye sammen med han. Kjenner hverandre inn og ut og er som regel sammen. Er virkelig på mitt beste med han. 

Svigermor: grei dame, jeg har et godt forhold til henne. Misliker dømmekraften hennes pga. Fortid (samboer ble slått av faren, moren så andre vei). Klandrer henne litt for det, det har preget samboer sterkt. Holder likevel dette inni meg - da jeg ønsker å komme over ens med henne. 

Ste-svigerfar: veldig real, ærlig og grei fyr - som har "reddet" min samboer og vært som en far for han. Har behandlet min samboer nøyaktig likt som sin egen sønn, og det syns jeg er utrolig stort og fint av han. Har stor respekt for han. 

Halv-svigerbror: veldig introvert og sjenert, ser egentlig ikke noe til han. Virker veldig hyggelig og grei, men har - etter 8 år sammen - snakket minimalt med han. Oppleves veldig oppegående når han først snakker, da. 

Anonymkode: 3b714...55c

[Zienna]

Lojalitet, er det ordet som best beskriver min familie.  Den består av oss, som er farmor og farfar, to sønner, èn svigerdatter, èn x svigerdatter, tre barnebarn og ett bonusbarnebarn.  I tillegg kommer min bror, litt på siden, men jeg vet at han alltid er der for meg og mine, og jeg for hans. 

Jeg tror det er fint og gir trygghet i familien at det er slik.  Alle vet at de andre ønsker dem det beste, og bidrar med hva de kan.  Vi kan ha diskusjoner og være uenige, men vi holder sammen.


 

[Gjest Jonasmann]

Mor, far, bror og søster. Alle ungene (inkludert meg) har flyttet ut og jeg har et godt forhold til alle i familien. Har derimot mest kontakt med mor.

Endret 6. februar 2017 av Jonasmann

[AnonymBruker]

På 6.2.2017 den 2.58, AnonymBruker skrev:

Vil gjerne høre litt om hvordan dere opplever familien deres. Tenker da både generelt og i forhold til konkrete personer innad i den respektive gjengen. Både på godt og vondt.

Er familien din stor? Har du et tett forhold til dem? Bedre forhold til noen kontra andre? Jevnlig kontakt? Hvordan har familien preget deg opp gjennom tiden?

Anonymkode: 56f24...5e6

Mor, far, søster og bror. Har et tett og godt forhold til dem og kan dele mye med dem, diskutere, få og gi råd, le, gå turer, middager, ferier. Daglig kontakt med søster, ukentlig kontakt med mor, far, bror. Ser dem noen ganger flere ganger i uka. Jeg er den eneste som har barn og mine barn er veldig viktige for dem alle sammen, det å være tilstede for dem og ha et godt forhold til dem. Familien har definitivt preget meg i oppveksten, men fy, så stolt jeg er av familien min og jeg vet vi støtter hverandre uansett. 

Så har jeg selvfølgelig mannen min, fantastisk person. Han har ingen søsken, en far som .... ikke eksisterer i livet vårt og en mor som vi snakker med innimellom men dessverre ikke ser så ofte. 

Anonymkode: cd1e9...df3

[tussi680]

Er mor og bestemor, to barn, to barnebarn.....ingen foreldre.

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: 56f24...5e6