dere som har kuttet ut deres foreldre eller vil ha minst mulig kontakt

[AnonymBruker]

Hva gjorde dine foreldre feil og hva gjorde de bra?

hilsen en mamma

Anonymkode: f3a44...848

[AnonymBruker]

Vi pratet aldri sammen om hvordan vi hadde det og hvordan vi følte oss. Selvom vi alle hadde det forferdelig på forskjellige måter så var det aldri noe vi snakket om. Da føler man seg som tenåring ignorert. Jeg hadde ingen kontakt med min mor i over 3 år. Jeg konkluderte etterhvert med at det er ikke hennes feil at hun er som hun er, og vi ble 'venner' igjen når jeg ble gravid.

Anonymkode: 171f5...8e3

[AnonymBruker]

De lot meg få tid når jeg trengte det. Altså når jeg ønsket minst mulig kontakt, overlot de det til meg å ta kontakt igjen, selvsagt med et tydelig budskap om at døra alltid var åpen. Det hjalp veldig, og jeg har nå kontakt med dem flere ganger i uka, enten at vi sees eller ringes  

Anonymkode: 87120...2cc

[AnonymBruker]

Kuttet ut min far. Vold, løgner, null interesse, ekstrem forskjellsbehandling i forhold til søsken, trusler mm. Altså ingenting å ta vare på. 

Anonymkode: 5c8cf...416

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vi pratet aldri sammen om hvordan vi hadde det og hvordan vi følte oss. Selvom vi alle hadde det forferdelig på forskjellige måter så var det aldri noe vi snakket om. Da føler man seg som tenåring ignorert. Jeg hadde ingen kontakt med min mor i over 3 år. Jeg konkluderte etterhvert med at det er ikke hennes feil at hun er som hun er, og vi ble 'venner' igjen når jeg ble gravid.

Anonymkode: 171f5...8e3

Samme her. Mine følelser ble ikke sett, og jeg opplevde at mine følelser var uviktige. Det ødelagte forholdet mitt med de begge.  -ts Jeg er derimot obs på det selv nå, med min egen sønn og erkjenner hans følelser enten om de er negative og positive..

Anonymkode: f3a44...848

[AnonymBruker]

Omsorgssvikt, forskjellsbehandling, manipulering, ansvarsfraskrivelse og absurde beskyldninger.

 

Anonymkode: 4474a...59f

[Gjest Raindrops]

De overlot meg mye til meg selv i barndommen, med en antagelse om at jeg klarte meg bra selv og likte å ha langt mer ansvar enn jeg burde ha på den alderen, både for meg selv og andre. Dette er nært relatert til at jeg hadde en bror som krevde litt mer oppfølging enn vanlig, som førte til en helt klar forskjellsbehandling som fortsatt foregår den dag i dag. Dermed oppdro de meg til å bli i overkant selvstendig, og med et utrolig sterkt behov for å rive meg løs fra dem på alle måter. Forskjellsbehandlingen sårer fortsatt, selv om jeg forstår at jeg forsterker den ved å trekke meg unna. Jeg har et helt greit forhold til dem i voksen alder, men et ordentlig nært forhold tror jeg aldri vi får, og jeg prøver bare å tenke at de har gjort sitt beste ut ifra sine forutsetninger. Selv tror jeg ikke det hadde plaget meg så mye å kutte dem helt ut, men det hadde plaget dem mye, og hvis jeg noen gang får barn så hadde jeg nok også endret mening om hvor nær relasjon vi burde ha. 

Endret 5. februar 2017 av Raindrops

[AnonymBruker]

Det var aldri lov å vise følelser hjemme, og jeg var redd min mor. Klarte aldri å tilgi henne for at hun kom med trusler hele tiden, og i tillegg er det umulig å tilbringe tid med noen når du ikke har lov å føle noe. Hun snakket også bare om seg selv etter at faren min døde. Ringte hun, så spurte hun meg noe om hva jeg holdt på med, og når jeg hadde sagt en halv setning, så begynte hun å snakke om seg selv i det uendelige. Dette skjønte hun ikke selv, og det ville jo være umulig å si det til henne, da hun hadde blitt dødelig fornærmet og kommet til å gjenta det senere i små drypp som "du vil jo ikke at jeg skal snakke så...".
Kjenner at jeg er fortsatt irritert på henne selv om hun har vært død i mange år. Har ikke savnet henne ett øyeblikk etter at hun døde. Dråpen som fikk meg til å kutte helt med henne var at jeg snakket om å få meg hund, og hun sa at da kunne jeg ikke komme å besøke henne siden hun var redd hunder. Jeg fikk meg hund, og hun inviterte meg aldri igjen. Etter hvert sluttet jeg å ringe, og hun sluttet å ringe. Hun fremstilte det selvfølgelig som om det var jeg som ikke ville komme på besøk, og alle som hun hadde kontakt med trodde jeg var et forferdelig menneske helt til hun døde og de ble kjent med meg når jeg måtte rydde leiligheten.

Anonymkode: 25ac7...ad0

[AnonymBruker]

Min mor utsatte meg for så mye vold og omsorgssvikt at hos meg er det egentlig ikke noe tvil om hvorfor jeg ikke har kontakt. Hun gjorde mye annet også, men volden er liksom det verste. Men hun tar selvsagt offerrollen og hele hjemstedet mitt tror jeg er en helt forferdelig person. Noen har tilogmed fått fatt i hvor jeg jobber og hvem den øverste sjefen er og sendt en bekymring(jobber innen helse). Så det ble til at jeg bare fortalte sjefen min sannheten(jeg har ikke fortalt noen om mine foreldre). Noen ganger skulle jeg ønske at jeg ikke hadde beskyttet henne da barnevernet tok kontakt. Da hadde kanskje jeg ikke fått skylden. Men jeg hadde en venn som ble det og fosterfamilien var snart verre enn der han ble tatt fra.

Min far var primært voldelig da jeg var mindre, etterhvert som jeg ble tenåring så avtok det, men det gjorde kontakten også. Når ringes vi kanskje en gang i året. Varierer hvem som ringer.

Anonymkode: 57b23...46c

[Gjest Catalina Culès]

Har ingen kontakt med min far, på grunn av, manipulasjon, psykisk vold, omsorgsvikt, lystløgner, underkuelse osv.

[AnonymBruker]

Vokst opp med mor og stefar. Mamma elsker mitt eldste søsken, og mitt yngste søsken, jeg og broren min (som er de eneste "helsøsknene" selvom jeg ser på alle som helsøsken, siden vi har vokst opp med samme stefar alle sammen) er definitivt familiens sorte får. Mamma hater faren vår så intenst, og selvom vi ikke har noe særlig kontakt med han så tror jeg hun hater at vi ligner på han. Veldig tydelig at det har preget følelsene hennes mot meg og bror.

Hun latterliggjør alt jeg sier, hun snakker dritt om meg bak ryggen min, hun blir sur fordi jeg aldri ringer henne, selvom hun ikke har ringt meg en eneste gang på to år, hun manipulrerer meg til å ha dårlig samvittighet, og har løyet om sykdom (kreft) for å få meg til å komme hjem. Hun er rett og slett ganske usmakelig. Hun har ødelagt forholdet jeg kunne hatt til pappa helt, fordi jeg hele barndommen har blitt fortalt at han er verdens verste menneske. Nå som jeg er voksen seg jeg at det er hun som er problemet.

Anonymkode: 7fc5c...938

[AnonymBruker]

Ble aldri spurt om hvordan jeg hadde det eller opplevde noe støtte eller kjærlighet. Og fordi hun fant hasj på rommet mitt når jeg var 15 hadde hun en nedlatende og dømmende holdning,  hele tiden mistenkelig til alt selv etter jeg flyttet hjemme fra for 6 år siden. Kontakt hadde vi ikke på et par år men jeg begynte å forstå hvorfor jeg ble så ignorert og tilsidesatt som barn og vi fikk kontakt igjen. Men når jeg så fortalte gleder i mitt liv om kjæreste og bil og hund så var det galt også. Kanskje hun mener det godt men for meg er det altfor respektløst å stirre kjæresten inn i øynene fem centimeter fra hodet hans for å "ta han" i å røyke hasj også (fordi hun fant det på mitt rom én gang og min far hennes mann var narkoman) første gang de hilste. Så var det mistenkelig hvordan vi hadde fått råd til bil så var det galt at vi skulle si opp leiligheten og få en større som passet for to. Nei å hele tiden føle seg som en som moren sin ser ned på som voksen og helst ville ha vekk som barn da jeg kom gråtende hjem fra skolen og ingen brydde seg,  holder jeg meg heller unna og lager egen familie. 

Anonymkode: 3a3dc...ff5

[AnonymBruker]

PS vil legge til at jeg syns det er stort og beundringsverdig av deg å poste dette spørsmålet her inne som mor ,  åpenbart for å prøve å forstå din datters side bedre kanskje.  

Anonymkode: 3a3dc...ff5

[AnonymBruker]

Vold. Mitt første minne er vold. Grov fysisk og psykisk vold, trusler og tortur hver dag frem til jeg flyttet hjemmefra som 17 åring. Aldri sett meg tilbake. Beste avgjørelsen jeg har tatt noen sinne. 

Hvis ditt barn ikke vil ha kontakt, vennligst respekter dette. 

Anonymkode: aed36...cfe

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

..   åpenbart for å prøve å forstå din datters side bedre kanskje.  

Anonymkode: 3a3dc...ff5

For meg med mine erfaringer er ikke dette åpenbart. Mer forklarende i forhold til hvorfor ting har blitt som de har blitt 

Beundringsverdig er å kjenne sine begrensninger som forelder, ikke få barn, ta tak underveis eller gi i fra seg barnet. 

Anonymkode: aed36...cfe

[Lavendela]

På Sunday, February 05, 2017 den 23.12, AnonymBruker skrev:

Kuttet ut min far. Vold, løgner, null interesse, ekstrem forskjellsbehandling i forhold til søsken, trusler mm. Altså ingenting å ta vare på. 

Anonymkode: 5c8cf...416

Som å lese om min far! Jeg kuttet kontakten for 13 år siden. Har ikke snakket med han siden!

Endret 8. februar 2017 av Lavendela