Sjefen eller jeg som er problemet?

[AnonymBruker]

Jeg jobber deltid ved siden av studiene. I denne byen er det kjempe vanskelig å finne en jobb, så jeg er utrolig heldig som har den jeg har. Jeg jobber i en liten butikk for tremenningen til mamma (hun er eier) , og jeg er på en måte kun ansatt så hun kan ta seg litt fri for hennes kollega (deleier) er sykemeldt i 1 år, og da faller alt på sjefen.

Uansett, jeg er veldig underbetalt og klar over det. Det er min egen feil fordi jeg godtok betalingen for det var alt hun kunne tilby (nyoppstartet), og jeg var avhengig av å finne en ekstra inntekt. Jeg har 135,-/timen, ingenting ekstra i overtid, helligdag eller helg. 

Hun endrer også på vaktene mine med veldig kort varsel hele tiden. Typisk sånn at hun sender melding fredag kveld om at jeg jobber 2 timer lenger på lørdag, og avslutter alltid med "regner med at det er i orden". En gang sa jeg at jeg rett og slett ikke kunne fordi jeg skulle på skolen, og da ble hun tydelig irritert, og mente at jeg måtte "rydde opp i prioriteringene mine" 

Hun kommer også ofte for sent til sine skift. Ofte begynner hun 13, så får jeg tekstmelding 13:05 om at hun er litt forsinket, så kommer hun inn med en kaffelatte i hånda (altså tydelig at hun ikke har stresset hit) kl 14... Det er slitsomt fordi jeg har skole, og mister ofte avtaler på grunn av henne. Jeg har forsøkt å ta det opp med henne, men da blir hun oppgitt og sier at jeg er ansatt her for å avlaste henne, og hvis jeg ikke vil det så har jeg ikke noe på denne jobben å gjøre..

Forrige uke fikk jeg beskjed om at jeg får en operasjon jeg har ventet på i slutten av neste uke. Jeg sa ifra til sjefen før hun ansatte meg at jeg ventet på en slik operasjon, men ikke visste når jeg kom til å få den. Jeg har fått time på kort varsel fordi det er en operasjon jeg virkelig trenger, og jeg ble prioritert. Sjefen anklager meg for ikke å ha fortalt om datoen på operasjonen før nå fordi jeg ville vente til hun hadde satt opp vaktliste og dermed ville jeg få sykepenger for de dagene jeg var borte. Jeg sa at jeg ikke kom til å ta ut sykemelding med mindre hun krevde det, og det letteste for alle parter var bare om jeg fikk 2 dager fri (selve operasjonsdagen + 1 hjemmedag) før jeg kom tilbake. Var heldigvis ikke satt opp mer enn det. Jeg fikk tilslutt "lov", men hun ble ganske snurt og mener jeg skylder hun en stor tjeneste.

En annen ting hun ofte gjør er å bytte om på skiftene mine når hun spør om jeg kan jobbe en dag ekstra. Altså, hvis jeg en uke jobber tirsdag, torsdag og fredag, kan hun spørre om jeg kan jobbe på onsdag (noe jeg tolker som onsdag i tillegg) og når jeg sier ja så bytter hun den med en annen dag uten å si ifra. Typisk at jeg kommer på jobb på tirsdag, men ikke jobber alikvelvel fordi hun har byttet tirsdag med onsdag uten å si noe.

Det er tydelig at hun ikke er vant med å ha en ansatt og jeg føler meg veldig tråkket på og går ofte og er litt lei meg for hvordan det alltid er en kamp med henne. Jeg er helt avhengig av denne jobben, men jeg søker på andre jobber samtidig. Jeg trives kjempegodt PÅ jobb og leverer gode resultater hver dag, men det er måten hun gjør ting på som er vanskelig. 

Jeg krangler ALDRI med henne, og bøyer meg alltid fordi jeg tenker at hvis jeg gjør det bra så har jeg en god referanse når jeg søker på andre (hun anbefaler meg å søke på andre jobber i tillegg, fordi når den andre eieren er tilbake så mister jeg så mange vakter). Hun er ikke bare jævlig altså, vi har det ofte fint når vi står sammen på jobb, eller når vi bare prater - det er kun når noe oppstår at hun er kvass og (etter min mening) urettferdig.

Jeg føler på en måte at når jeg går med på å jobbe for langt under minstelønn, alltid sier ja til å ta skift, alltid leverer gode resultater, ikke får overtid, helge eller kveldstillegg, står ekstra uten å mukke når hun er for sen og er så lett å gjøre med som overhode mulig så burde vel hun i det minste vise forståelse når noe skjer på min side? Som at jeg må ha en operasjon, det er jo ikke sånn at jeg heller har lyst til å operere enn å være på jobb, jeg må jo fordi jeg trenger den operasjonen.

Uff, hva hadde dere gjort? 

 

Anonymkode: 98c55...31e

[AnonymBruker]

Hva jeg hadde gjort? Lett. Si opp, før du blir syk av den behandlingen. Du kommer til å nå et bristepunkt før eller siden likevel 

Anonymkode: 579d1...fc6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva jeg hadde gjort? Lett. Si opp, før du blir syk av den behandlingen. Du kommer til å nå et bristepunkt før eller siden likevel 

Anonymkode: 579d1...fc6

Jeg kan ikke si opp før jeg har en annen jobb. Heldigvis jobber jeg bare deltid, så det er ikke sånn at jeg på en måte må forholde meg til dette 8 timer dagen, hver dag. 

Det er en kjip situasjon, men jeg tenker at jeg har større sjanse for en bedre jobb hvis jeg holder ut og har dette som referanse ved søkingen. Jeg vet hun syntes jeg er flink, for hun sier det også og sier ting som "ja når du slutter å jobbe her så er de som får deg heldige, så flink som du er", så jeg tror hun oppriktig syntes jeg er god nok - bare at hun på en måte ikke vet hvordan å oppføre seg som sjef  

Anonymkode: 98c55...31e

[The Kitten]

Det er hun som er et surrehode. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke si opp før jeg har en annen jobb. Heldigvis jobber jeg bare deltid, så det er ikke sånn at jeg på en måte må forholde meg til dette 8 timer dagen, hver dag. 

Det er en kjip situasjon, men jeg tenker at jeg har større sjanse for en bedre jobb hvis jeg holder ut og har dette som referanse ved søkingen. Jeg vet hun syntes jeg er flink, for hun sier det også og sier ting som "ja når du slutter å jobbe her så er de som får deg heldige, så flink som du er", så jeg tror hun oppriktig syntes jeg er god nok - bare at hun på en måte ikke vet hvordan å oppføre seg som sjef  

Anonymkode: 98c55...31e

Skjønner at det ikke er bare bare. Let etter en ny deltidsjobb, så får du holde ut til du finner en! Du er ikke avhengig av hennes referanse for å klare det.

Anonymkode: 579d1...fc6

[AnonymBruker]

Ikke vær like dum som meg å finn deg i ett sånt arbeidsforhold. Problemet mitt er bare at jeg gjør det i over 100% stilling. Er før svak til å si ifra. Og aå blir jeg utnyttet som deg.

 

Lykke til!! Håper det dukker opp en ny jobb. Og ta det med deg inn i yrkeslivet som en lærepenge.

Anonymkode: 63389...2f7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner at det ikke er bare bare. Let etter en ny deltidsjobb, så får du holde ut til du finner en! Du er ikke avhengig av hennes referanse for å klare det.

Anonymkode: 579d1...fc6

Nei, det har du rett i Men jeg er avhengig av lønnen.. Og jeg vil heller slite med dette enn å ikke ha den inntekten frem til jeg finner noe bedre  

Anonymkode: 98c55...31e

[AnonymBruker]

Hun tror tydeligvis det å være sjef innebærer å bestemme alt på jobben,og slik er det jo ikke. Hun har jo faktisk ikke lov til å gjøre en del av de tingene hun gjør,men jeg skjønner at du er redd for referansene dine. Det er lett for sjefen å gi deg dårlige referanser hvis hun er sur på deg.

Anonymkode: 5f619...7df

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei, det har du rett i Men jeg er avhengig av lønnen.. Og jeg vil heller slite med dette enn å ikke ha den inntekten frem til jeg finner noe bedre  

Anonymkode: 98c55...31e

Ja, men poenget var at du må søke imens du jobber der du er. Så sier du opp når du finner deg noe. Bare ikke gi opp

Anonymkode: 579d1...fc6

[AnonymBruker]

Trapp opp jobbsøkingen. Jeg jobbet for elendig lønn selv i over et år, tror jeg hadde maks 20 helger fri under hele perioden. Men jeg beit tennene sammen og fikk i det minste en god attest. 

Anonymkode: 19c1f...53d

[AnonymBruker]

Be om vaktplaner og få ting skriftlig. Det høres ut som dama gjør akkurat som hun vil og ikke respekterer at du står på for henne uten å mukke. Jeg hadde ikke blitt lenge i den jobben der når lederen er så elendig.

Anonymkode: 7255c...303

[AnonymBruker]

I dagens arbeidsliv er det det sterkestes rett som gjelder og KUN det, så du må si fra, slutte og finne en annen jobb. Forsøker hun å gi falske referanser fordi hun blir snurt fordi du slutter, så knuser du henne. Få noen sterke kompiser til å gi henne et par knyttnever i ansiktet etc. 

Anonymkode: 05218...bb4

[AnonymBruker]

Det er nok akkurat som du legger det frem - hun er ikke vant med å ha ansatte. Så hun vet rett og slett ikke hvordan hun skal gjøre ting. Antakeligvis har hun lite erfaring som ansatt også...

Nå er dette tydeligvis midlertidig uansett. Men jeg ville trappet opp på jobbsøkingen. 

Ta også tak i ting når de oppstår, på en ryddig og vennlig måte. Når du sier at du har fått operasjonsdato, vær tydelig på at du mottok datoen først nå. Hvis hun anklager deg for å ha utsatt å fortelle det (!) så hadde jeg respondert at "Det er helt oppriktig en noe ufin anklage, og jeg hadde håpet du hadde mer tillit til meg enn det. Om du absolutt ønsker, kan jeg videresende innkallingen så du ser når jeg mottok den".

Når hun spør om du kan jobbe onsdag, svar "Det kan jeg, men for å ha det tydelig for meg; er det i tillegg til, eller som erstatning for en annen dag?". Legg til en smiley på slutten av meldingen, så får hun være den "sure" om hun svarer frekt.

Noen ganger må voksne mennesker oppdra hverandre litt og. 

Anonymkode: 715f3...a77