Noen som har erfaring med tenåring og nytt forhold?

[Minnaa]

Jeg og barnas far flyttet fra hverandre for 3-4 år siden. Faren ble rakt sammen med en ny dame og er i dag gift. Jeg har ikke hatt noen forhold i denne perioden, ikke som barna har visst om iallefall. Helt til for ca et halvt år siden da jeg møtte en mann. Vi har tatt ting sakte fremover og ikke hatt det travelt. Siden vi begge har hovedansvaret for våre barn har vi brukt god tid. 

"Problemet" er trettenåringen min. Han er veldig negativ til alt. Han var negativ lenge før de skulle møtes første gang. De har møttes noen få ganger. Han nekter å prate med han eller barna. Han nekter å møtes og lager scener hver gang på forhånd. Han mener at jeg skal vente til han flytter hjemmefra før jeg finner meg en kjæreste. 

Noen som har erfaring? Som har noen gode råd? 

[Elefantenirommet]

Jeg har tenåringer selv, og her var det ikke noe negativitet på den måten da jeg og mannen flyttet sammen. Men var jeg deg ville jeg brukt mye tid med tenåringen. Gjort ting sammen, bare dere to, som dere liker. Etterhvert hadde jeg pratet litt om kjæresten min, når det var stemning for det. Feks fortelle om et hyggelig sted du og kjæresten har vært, sånne ting. Etterhvert vil nok gutten din vende seg til tanken. 

Jeg ville gitt dette tid. Ikke rushet eller presset på. Men sagt at det er naturlig for en voksen dame å ha kjæreste, men at det ikke skal ta bort deres tid sammen eller at deres hverdag sammen skal endres. 

[AnonymBruker]

Behøver han å møte dem så ofte da? Dere møttes for 6.måneder siden, og han lager en scene HVER gang. La han få slippe en lang stund, du kan da møte kjæresten når du ikke har sønnen din? Han skal selvfølgelig ikke få bestemme om du har en kjæreste, men hvorfor må han møte ham og hans barn nå?

Anonymkode: 0d124...d20

[AnonymBruker]

Hvordan reagerte han på fars nye dame og nå kone? Kan det ligge noe der? Er han redd for at den nye kjæresten din er som henne, eller vil være slem med barna? Har han fortsatt et håp om at du og far blir sammen? Redd for nye søsken? Redd for noe annet?

Jeg ville satt meg ned å pratet med han og fått far til å ta en skikkelig mann til mann prat med han.

Anonymkode: e1496...d2a

[Gjest Magnifiq]

Hvordan treffes dere da?
 

Om han kommer på besøk til deg, så er det jo ganske naturlig at tenåringen holder seg på rommet sitt, eller er med venner ( om han gjør det til vanlig. Eller er det slik at du tvinger han til å sitte i stuen sammen med dere?

[AnonymBruker]

Jeg har pratet masse med min tenåring, og da har tenåringen satt ord på alt hun er bekymret for, ved at jeg har kjæreste. Da har vi fått pratet ut, og jeg beroliger henne, og tar hensyn til henne. Første gang hun møtte han, spilte vi bowling, så det skulle være uhøytidelig. Så kommer han på besøk en gang iblant, hun må da spise middag med oss. Men ellers gjør hun som hun vil. Vi spør om hun vil se film, spille med oss. Så hun skal føle seg inkludert. Men vil hun dra til venner, være på rommet er det helt greit. Og siden hun er tenåring, tenker jeg at det å flytte sammen, drøyer vi i flere år. Hun må akseptere at jeg har kjæreste, og at han er en del av mitt liv, men jeg får og ta hensyn til henne. Og tenårene er ikke bare lett.

Anonymkode: 58854...afb

[AnonymBruker]

På 4.2.2017 den 22.02, Minnaa skrev:

Jeg og barnas far flyttet fra hverandre for 3-4 år siden. Faren ble rakt sammen med en ny dame og er i dag gift. Jeg har ikke hatt noen forhold i denne perioden, ikke som barna har visst om iallefall. Helt til for ca et halvt år siden da jeg møtte en mann. Vi har tatt ting sakte fremover og ikke hatt det travelt. Siden vi begge har hovedansvaret for våre barn har vi brukt god tid. 

"Problemet" er trettenåringen min. Han er veldig negativ til alt. Han var negativ lenge før de skulle møtes første gang. De har møttes noen få ganger. Han nekter å prate med han eller barna. Han nekter å møtes og lager scener hver gang på forhånd. Han mener at jeg skal vente til han flytter hjemmefra før jeg finner meg en kjæreste. 

Noen som har erfaring? Som har noen gode råd? 

At dere er kjærester synes jeg ikke han skal få bestemme, men fraråder sterkt at dere blir samboere før gutten blir voksen og flytter ut. 
La ham slippe all negativiteten som blir hundre ganger verre enn det er nå for ham. Når du har så stort barn, er det ikke mange årene før han flytter ut.

Anonymkode: a7811...f87

[AnonymBruker]

Enig i at han kan slippe å møte han, Evt at typen kommer innom en tur tilfeldig og går igjen etter litt tid. 

Det er iallefall viktig at dere ikke tenker å bo sammen med det første- eller fjerde...

lytt til barnet ditt, kos deg m typen i frihelger 

Anonymkode: 43669...765

[Minnaa]

Hei! Takk for svar. 

Vi har overhodet ingen plan om å bo sammen med det første. Iallefall ikke på en god stund.

De har bare møttes to ganger utenfor huset. Samt han var en kjapp tur innom her i helgen for å levere noe. Uten at eldste i det hele tatt var ute av rommet sitt. Så nei, ikke noe press her.